Det er alltid greit å fortelle litt mer om seg selv etterhvert som det blir mer flyt i en blogg. Dette blir tredje innlegget på tre dager, det er rekord for meg hvertfall.
Jeg tror jeg har tre- fire blogg forsøk bak meg og jeg er sikkert ikke den eneste 😉
Uansett.. Jeg heter Guro, er mamma til en liten gutt og venter ei lita jente i juli/august. Jeg gifta meg tidlig, da jeg var 19, og er fortsatt lykkelig gift med samme mann.
Jeg har vokst opp på gård med tre søstre, to foreldre, hunder, høner og katter.
Jeg har studert treårig bachelor i England og jobber som pastor i Oslo. Oi, pastor tenker du kanskje, men ja, pastor, og jeg trives i jobben og med min tro 🙂
Men… noen tror kanskje at kristne går rundt happy, happy hele tiden, vel, det gjør vi ikke. En av grunnene til at jeg skriver denne bloggen er nettop fordi jeg ikke er happy. Da jeg fødte gutten min for ca ett år siden havnet jeg i en fødselsdepresjon og etter noen måneder i en slags fødselspsykose.
Mange har hørt om dette, noen opplevd det, men jeg ønsker å dele litt med verden hvor vondt og tungt det virkelig er og kanskje noen vil føle seg litt mindre alene. For jeg unner ingen å gå gjennom et slikt smertehelvete.
Idag har jeg fått barnepass, for jeg klarer ikke alltid, eller orker ikke alltid, å være der for gutten min.
Det er den første tåren jeg deler med dere her.
