Bondeknøl.
Jeg trives best på landet. På gården der jeg har vokst opp; dyr, natur og uendelig med muligheter. Plass og utstyr til å utfolde seg akkurat som man vil.
Å ta over gården, og å leve av den er en drøm jeg vet er min, og ingen andre sin.
Idag er det hvertfall en drøm jeg har.
I morgen har jeg kanskje en ny drøm.
Det er liksom veldig typisk Guro å bytte og endre drømmer og ønsker.
Det er frustrerende.
Blir mye snakk om drømmer og ønsker for tiden, men det er en del av “sykdommen”. Jeg vet ikke hva jeg selv ønsker og vil fordi jeg alltid har vært en dilter. En som trasker etter andres meninger og ønsker.
Frustrerende. Dette med identitet og finne seg selv og bla, bla, bla. Trodde virkelig jeg skulle slippe slik klisje.. men den gang ei..
Livet liksom.
