Hei dere!
Nå har jeg en slik periode igjen hvor jeg forsvinner inn i min egen boble, orker veldig lite, er lut i ryggen. Jeg hater det. Det er så lite som skal til før man går i kjelleren, ofte kan det være at jeg har vært med i en bursdag eller mannen og jeg har vært på en tur med barna, jeg har det veldig koselig, men dagene etterpå er tunge fordi jeg har brukt for mye energi. Tenk det, bli sliten av å ha det koselig. Og når jeg blir sliten, da går tankene lett til de mørke rommene, virkeligheten blir fjern og jeg klarer ikke å bry meg om andre enn meg selv. Jeg blir varm, sliten, og lei meg. Alle negative tanker hoper seg opp, og jeg ser sint ut, føler meg sint, men er ikke sint. Jeg er bare. Og det å være er frustrerende, det er kanskje derfor jeg drømmer så mye, drømmer om en stor blogg, drømmer om å ta over gården, drømmer om å studere til å bli veterinær eller psykolog, drømmer om å gjøre det bra i min nåværende jobb, drømmer om å ha det ryddig, drømmer om mer energi, drømmer om å være uslåelig, drømmer om å være tøff. Jeg er en drømmer, har alltid vært det, jeg kom meg gjennom barneskolen og ungdomskolen ved å lese, lese til langt på natt, drømme meg inn i andre sin verden. Drømmer, for jeg er ikke fornøyd nå, det er trist, veldig trist.
Hvordan kommer man seg opp igjen? Hvordan blir jeg kvitt drømmene og heller lever i nuet, og er fornøyd med det? Jeg har barn, mann, familie, en utdanning, en god jobb. Hvorfor kan jeg ikke være fornøyd? Jeg sloss hele tiden, hver eneste dag kjemper jeg, små konflikter inni meg som truer med å ta over fornuften. det synes ikke alltid, men kampen er der. Depresjon- det er noe dritt, det kan liksom ikke forklares ordentlig, det er en usynlig sykdom, og jeg vil ikke ha den. Har aldri bedt om å få den. Hater den.
Jeg hater lite, men akkurat sykdommen… depresjonen, tungsinnet, det hater jeg.
Jeg har lyst til å leve, være til stede. Leve. Livet. Elske. Hate. Kjenne. Føle. Gi. Ta. Ha. Eie. Være. Kjenne glede. Glede er en så ærlig og god følelse, den vil jeg ha. Bort med tristhet. Tristhet er tungt, mørket og vanskelig, fyller sjelen med desperasjon, den blinder øynene min. Men nå har jeg skrevet nok for denne gang om følelser, tomhet og tristhet, neste innlegg håper jeg er fylt med litt mer glede.
Vi får se.
#kjærlighet #livet #depresjon #blogg #skrive #tirsdag #hat #glede #foto
