hits

Gud og sånt.

  • 09.10.2017, 20:07

Hallo, hallo dere! 

Jeg begynner bare rett på sak jeg, for det har seg slik at jeg har så mange tanker, ønsker og drømmer for tiden. Jeg ønsker å dele, bli sett, ta bilder og skrive. I dag har jeg tenkt og planlagt hvordan å skrive om et emne som er litt personlig, nemlig troen min. Det har vært litt vanskelig for jeg har liksom ikke visst hvordan å starte, men men, here we go! 

Jeg har vokst opp i en kristen familie, og jeg har selv valgt å tro på Gud og Bibelen fra ganske tidlig alder, men jeg gikk også veldig fort inn i en mild "fanatisk" tankegang da jeg begynte på ungdomskolen. Drikke var galt, banne var galt, snakke om sex var galt, mange av de tingene som former tenårene var galt, jeg ønsket, og her bruker jeg noen ord som er veldig vanlig blant kristne, å gjøre "Guds vilje". 

Tenk deg å leve et liv hvor du ønsker å gjøre andres vilje, hvor det er ditt største ønske, og tenk deg at du feiler gang på gang. Jeg har store deler av livet mitt ikke følt at jeg er bra nok, jeg har ofte skuffet meg selv, følt at jeg har skuffet foreldrene min og også følt at jeg har skuffet en gud. Jeg har hatt et kart i hodet hvor jeg har prøvd å unngå alle minene, farene, hodeskallene. Og det er her mange kanskje forlater sin tro, eller forlater seg selv, fordi de føler at de ikke kan leve opp til det en tror blir krevd av enn som kristen eller som menneske. Du må være ditt og du må være datt, du kan ikke gjøre sånn, men du må gjøre sånn. 

I mange kristne kretser så er det et mål å kunne "forkynne", snakke om Gud til andre, da er du liksom flink, og dette er noe du som kristen bør gjøre og bør like. Jeg har aldri likt det. Aldri. Jeg har syntes det har vært flaut og ubehagelig å bare ut av det blå snakke om Gud og Bibelen med andre mennesker, med en venn er helt greit, men å føle seg presset til å gjøre noe religiøst bare fordi det skal gjøre deg god, det synes jeg er helt forferdelig. 

Etter at jeg ble lagt inn på psykiatrien i fjord har jeg bedt veldig lite, jeg har gått lite i kirken, og tenkt veldig lite på Gud. Og jeg har oppdaget en ting, det er ikke Gud som har stilt alle disse rare "kravene" til meg, det er religion. Religion, og mennesker som har tolket min religion, har fortalt meg at jeg bør spise sunt, trene, gå pent kledd, be til Gud, smile, gi penger til veldedighet, snakke med noen om Gud, evangelisere, synge, synge pent, spille et instrument, bruke evnene mine til Guds ære (en annen veldig kristen frase btw), lese bibelen, kunne bibelvers utenat, vokse i troen, komme nærmere Jesus, bli venn med Jesus, følge Jesus. Bahhhhh! Hva betyr egentlig alle disse tingene? 

Det river i meg innvendig. Men dette er ikke Gud, det er mennesker. Bare se på den ikke- kristne verden; tren, spis sunt, vær grei, smink deg, gå i riktige klær, vær morsom, vær vellykket, få deg en utdannelse, ei noe dyrt, vær original, vær deg selv. Vi mennesker bare ELSKER å sette krav til oss selv. Vi higer alltid etter å være mer enn vi egentlig er.

Men det er akkurat slike krav som gjorde meg syk. Gud gjorde meg ikke syk, mennesker gjorde meg syk. Jeg gjorde meg syk, og jeg kjemper mot dette hver dag. Kartet mitt, som jeg har levd etter så lenge, det må jeg kaste bort, også må jeg leve slik Guro vil, for, siden jeg er kristen, så tror jeg jo på Gud, og det jeg tror aller mest på er at livet jeg har fått, som vi alle har fått, det er en gave. Og den gaven den er min, ikke Gud sin, ikke noen andre sin, bare min, og livet mitt det ønsker jeg å leve, leve slik jeg vil. 

16 Kommentarer

Liseiselin

09.10.2017 kl. 20:21
Jeg er også kristen , og tror på Gud . Er selv oppvokst i kristen familie, og har valgt det selv! Dette innlegget var veldig flott skrevet og det traff meg <3

Guro

10.10.2017 kl. 14:53
Liseiselin: Så flott å høre :) <3

Ingvild

09.10.2017 kl. 20:33
Veldig bra skrevet!! Leser gjerne flere sånne innlegg! :)

Guro

10.10.2017 kl. 14:53
Ingvild: Takk, det skal jeg prøve å få til :)

Silje

09.10.2017 kl. 20:50
Veldig bra skrevet Guro! Veldig bra! Tror det er mange der ut som opplever kristenlivet sånn..viktig å sette ord på problematikken ❤️

Guro

10.10.2017 kl. 14:54
Silje: Takk! Ja, det er ikke så mange som prater om dette :)

Anne Hege

09.10.2017 kl. 21:59
Så sant og så viktig tema, Guro! Kristen tro er ingen 'image' vi skal ikle oss, men en styrkende kraft og et håp som gir oss retning og mening i livet 💜

Guro

10.10.2017 kl. 14:54
Anne Hege: Ja, ikke sant, det handler virkelig om å ha riktig fokus :)

sterkimegselv

09.10.2017 kl. 22:03
Skille mellom religion og Gud, er viktig tenker jeg. Jeg var lenge kristen selv, men har vokst vekk fra troen pga vonde hendelser fra mennesker med en religiøs overbevisning. Savner mange ganger den personlige troen jeg hadde, men som jeg nå ikke lenger finner igjen. Godt å lese at dine utfordringer ikke har ødelagt ditt forhold til Gud. Takk for et tankevekkende innlegg :)

Guro

10.10.2017 kl. 14:55
sterkimegselv: Så trist å lese, men samtidig også så bra at du har valgt å tenke selv. Håper du har det godt nå, og kanskje finner igjen troen en dag om det er noe du ønsker :)

Wenche olga

09.10.2017 kl. 22:35
Dette var nyttig å lese, også for en gammel bestemor skal jeg si deg. Det Høres sikkert rart ut. Men jeg blir glad av å lese det altså. Glad fordi du er ung Og har funnet ut av dette. Jeg var minst dobbel så gammel. Og ikke er jeg vokst opp i kristent hjem heller. Men krava var likedan for meg som for deg. Og følelsene. Men nå forteller jeg lett om Jesus til alle som jeg kjenner jeg skal si det til. Og så holder jeg fast på glede og fred. De sterkeste positive følelsene som er. Og det er arven Jesus gav oss. Takk og lov. Men i svarte tider så gjelder det å samle på alle De små gledene. Du er best på å være deg selv. Elske deg selv. Det er da du elsker skaperen og din neste som deg selv . virkelig elsker. . Det er ikke et krav. Det er en gave. Fredens gave.

Guro

10.10.2017 kl. 14:57
Wenche olga: Veldig sant Wenche, å elske seg selv og være seg selv er nok viktig for at vi skal virke ekte og ærlige, også ovenfor andre :)

Sesselja

09.10.2017 kl. 22:42
Synes det er så fint hver gang jeg får vite at det er noen som går til å "bare" være personlig kristen. Jeg fikk fnatt og måtte vende ryggen til hele sulamitten. Har fortsatt masse "kristenissues" og synes det er vanskelig å se på kristne som individer med en egen personlig tro fremfor en masse med hjernevaska zombier jeg må skygge unna (på tross av at noen av de jeg er mest glad i er kristne).

Jeg heier på deg ❤

Guro

10.10.2017 kl. 14:58
Sesselja: Haha, ja noen ganger kan man møte på noen hjernvaska zombier, men som du sier så finnes også de med en personlig tro :) Håper alle issuesene slipper en dag, det kan liksom ta litt tid det der :) <3

Victoria Larsen

09.10.2017 kl. 23:15
Veldig flott skrevet, kjære deg! Du er sterk <3

Guro

10.10.2017 kl. 14:59
Victoria Larsen: Takk, hyggelig å høre <3 :)

Skriv en ny kommentar

Om meg

Guro

Hei! Nå har du kommet deg inn på bloggen min og jeg håper du liker den. Jeg blogger om hverdagen min som mamma og om fødselsdepresjoen/ psykosen jeg prøver å bli frisk fra. Jeg elsker å ta bilder, og også legge sjela i det, bilder med sjel altså :) Håper du liker det du ser og leser, og kontakt meg gjerne om du har noen spørsmål via Facebooksiden min :) - Gur0

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no