Når vi seirer

Depresjonen

I går så vant jeg. Jeg hadde hatt en litt tung dag, litt trøtt egentlig og på kvelden dro jeg ut for å kjøpe litt snacks til gubben og meg. Da jeg satte meg i bilen merket jeg at et eller annet bare kom over meg, angst eller depresjon, noe akutt hvertfall. Jeg følte meg dårlig innvendig, ja, det føltes ut som om jeg var på vei til å få et eller annet anfall. Jeg følte meg som en gal der jeg satt i bilen på vei til butikken, ristet på hodet, små diskuterte med meg selv.

Jeg ble sint. “Nei!” Tenkte jeg. Dette vil jeg ikke, dette har jeg ikke lyst til, jeg har ikke tenkt til å bare stupe ned i det mørke gjørmehullet og la det kvele meg, la det tørke ut livsgleden.

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Aii.. Da er det godt å ha en gubbe som kan lytte. Da jeg kom tilbake fra butikken gikk jeg opp på rommet, gråt litt, snakket om at jeg var redd, at jeg ikke ønsket å bli tappet for energi, fortalte at jeg var sint, frustrert, engstelig, lei meg. Jeg er så glad i den mannen, for alt ble liksom bedre etter at jeg fikk snakket. Vi seiret liksom.

Og i dag så er alt bedre. Og jeg håper det forblir sånn, at det blir den gang da, og hver gang når.

Når vi seirer.