hits

Du med hijab, og jeg uten

  • 30.12.2017, 12:57

Du er ikke som meg, men allikevel er vi veldig like. Vi var på legevakta, du og jeg. Veslemor hostet en del og vi satt nå der og venta på at vi skulle få komme inn, det var lang kø. Dere hadde en liten gutt, han så omtrent like gammel ut som min lille bunt. Jeg husker jeg lurte på hvorfor dere var på legevakta, du og mannen din, gutten virket jo ikke noe særlig syk, men jeg trodde det var han dere var der for. 

Det var stille på legevakta, selv om vi var ganske mange som satt på venterommet, det var enda et barn der, en på krykker- nei- to på krykker, etterhvert kom det inn en med vond rygg. Vi var nok ganske trøtte alle sammen, jeg var hvertfall det. Det var jo ganske sent.Trøtt. Noen ganger skrek den lille gutten deres, dere prøvde å få han rolig på et språk jeg ikke forsto. "Hvorfor er dere i Norge?", lurte jeg, ikke på en vond, streng måte, mer som på en nysgjerrig måte, undrende. "Hva har dere opplevd for å komme hit?". 

Det var deres tur, jeg ble igjen ute på venterommet. Vente, vente. Trøtt. 

Så var timen deres ferdig, men dere måtte levere inn noe før dere kunne dra. Det var visst du som trengte legen, ikke gutten deres. Dere måtte vente litt. Du sto og vugget på gutten din, også fikk vi øyekontakt, vi smilte litt til hverandre. Rart hvordan det å smile kan binde folk sammen. 

Veslemor fikk også øyekontakt med deg, og hun smilte som en sol. Du smilte brett tilbake, du ble nesten litt oppslukt av henne, du syntes tydeligvis at hun var helt nydelig, for du smilte og smilte og hun smilte tilbake. Og jeg smilte. Gutten din smilte også litt, jeg prøvde å pludre litt, få han til og smile og det gjorde han, men ikke like mye som Veslemor. 

Mannen din tok sønnen deres litt. Og du ble stående uten han, men du fortsatte å titte på Veslemor, smile. Jeg syntes det var koselig, men undret meg litt, du virket så glad for å se henne. Du kom litt nærmere og plutselig strakte du frem armene dine. Oi! "Hun vil holde henne", tenkte jeg. Jeg lot deg ta henne, holde henne litt. Du så så fryktelig glad ut. 

Du er ikke som meg, men allikevel er vi veldig like. Vi synes begge at Veslemor er fin. Du med hijab, og jeg uten. 

Det var hyggelig å hilse på deg. 

Følg meg også gjerne på andre sosiale medier HER.

#helg #hijab #livet #samfunn #mennesker #glede #blogg #lørdag #blogger

4 Kommentarer

Cecilie kristiansen

30.12.2017 kl. 13:30
Så koselig <3 ja ikke at dere var på legevakta. Men at et lite smil, kan gjøre så mye. <3

Guro

30.12.2017 kl. 13:31
Cecilie kristiansen: Ja ikke sant :) Det var en veldig hyggelig opplevelse :)

Lise Burøy

31.12.2017 kl. 00:35
For et rørende og fint innlegg <3 det er så vondt at alle skal ha mot de med hijab! Vi er alle mennesker som du skriver, og et smil det kan forandre SÅ MYE MER enn hva vi tror.

Guro

31.12.2017 kl. 03:58
Lise Burøy: Helt enig med deg :) <3

Skriv en ny kommentar

Om meg

Guro

Hei! Nå har du kommet deg inn på bloggen min og jeg håper du liker den. Jeg blogger om hverdagen min som mamma og om fødselsdepresjoen/ psykosen jeg prøver å bli frisk fra. Jeg elsker å ta bilder, og også legge sjela i det, bilder med sjel altså :) Håper du liker det du ser og leser, og kontakt meg gjerne om du har noen spørsmål via Facebooksiden min :) - Gur0

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no