Hei dere!
I dag har jeg opplevd så sinnsykt mye oppmuntring. I yrke mitt, pastor- yrket ( Ja, er en religiøs en 😉 ) så går vi først ut i internship.. litt som betalt praksis, bare ikke .. praksis. Uansett.
Vi unge pastorene i Adventistkirken (ikke en sekt- en kirke), møttes sammen med mentorene våre, og arbeidsgivere, i dag for å prate litt om hvordan det var å komme ut i jobb. Vi fikk luftet tanker, ting som kunne blitt gjort bedre, og vi fikk fortalt litt hva vi brenner for innenfor yrket.
Og DET ER DER, når jeg fortalte hva jeg brenner for at jeg ble oppmuntret. Jeg har jo gått igjennom en tung periode og valgt å være åpen om dette. Jeg brenner for en kirke, og et samfunn generelt, hvor vi ikke lukker oss inne eller er redd for at folk skal få se vårt sanne jeg. Jeg brenner for at vi skal være mer autentisk og at det skal være større aksept for mennesker som ikke er helt A4.
Folk var enig. Og oppmuntret meg og de andre til å fortsette å skape en mer åpen kultur i kirka (og ellers).
Dette virker kanskje ikke så stort, men det er faktisk viktig å føle at man har støtte for det man brenner for. Det gir mer liv og lyst til å stå på- gyve løs på de utfordringene som kommer ens vei.
I går hadde jeg en dritt dag, det har jeg (heldigvis) ikke idag.
Jeg vet ikke hvordan morgendagen blir. Men akkurat nå er jeg hvertfall inspirert og full av motivasjon…
Så får vi se om det fortsatt er slik i morgen tidlig -.- 🙂
Vi blogges!
– Guro 🙂
