Å være noe du ikke er.
Å være noe du tror du er.
Å være den du er.
Jeg er kristen, men mest av alt vil jeg noen ganger bare være Guro.
Lille Guro. Store Guro. Mamma Guro. Pastor Guro.
Finnes det en jobb med mer forventinger til privatlivet enn pastoryrket?
Det gjør det sikkert, men… allikevel, gjør det det? Jeg husker selv jeg hadde forventninger til pastorer i kirken min. Jeg så opp til dem, wow, de må virkelig ha connection med Gud.
Mange har det.
Men livet er vel egentlig ganske vanlig i forhold til hva man tror.
Forskjellen.
Ja, er det en forskjell. Kanskje. Jeg merker at av «alle» ting som en pastor «bør» være, (av mange ting som jeg IKKE er), så ligger ønsket om å hjelpe mennesker i livets reise dypt rotfestet.
Å forstå hvorfor, for å forstå n å.
Hva slags forventninger føler du at folk ha til deg? 🙂
Vi blogges!
– Guro <3