Sjenert. Tilbakeblikk.

Categories Meninger

Så sjenert. Kom ikke venninna hennes snart? 

Det ringer inn til timen. Da var vel venninna syk i dag. Hun gruer seg til friminuttet, kommer hun til ha noen å leke med? Noen å være sammen med? Det knyter seg i magen. 

En jente, en populær en, sender henne et ekkelt blikk.

Det knyter seg i magen, igjen.

“Jeg føler meg ikke helt bra, jeg har vondt i magen, kan jeg ringe hjem?”, -“Er du sikker på at du er syk da Guro?” spør læreren. 

“Ja”. 

Hun ringer hjem, og blir hentet av farmor. I bilen føler hun seg mye bedre. Hun vet hun ikke har fortalt sannheten, men hun føler seg for lettet til å bry seg om det. 

Klokka er 0100. Hun leser en bok, og har ikke lyst til å legge den fra seg. Hun vet hun kommer til å være stuptrøtt i morgen. 

Det er bare så fint å forsvinne inn i en helt annen verden. 

Klassen har hatt gym, eller svøm. I jentegarderoben prater hun med en klassekamerat. Hun forteller at hun ikke har egen mobil, men at hun skal få det når hun begynner i syvende klasse, klassekameraten gjør ikke så mye ut av det. Så skal hun i dusjen.

“Guro, har du egen mobil?”. 

Hun står i dusjen, og inne i seg blir hun sint, irritert, hvorfor fortalte hun det til klassekameraten? Nå ser alle på henne, gliser. ler litt, fryder seg. “Jeg får det ikke før i syvende klasse” svarer hun og kommer seg ut av dusjen så fort som mulig.


Sjenert. Grå mus. Heldigvis har hun alltid en venninne. Heldigvis. 

Men hun er så sjenerte. 

Det er foreldresamtale. “Guro, du kunne kanskje prøve å få deg flere venner?”, kommenterer læreren. 

Hjertet dunker. Hvorfor skal hun prøve å få nye venner når hun har en bestevenn som hun kan dele alt med? Dessuten, hvordan skal hun få det til? Hvis hun hadde hatt mulighet ville hun så klart hatt flere venner. 

Angst. Hun ønsker ikke å miste bestevennen sin. Hun vil ikke prøve å få flere venner. Hun har det trygt sånn som det er.

Tanken på å prøve å få flere venner skremmer henne.

Veldig. 


Det finnes flere historier. 

Men det holder for nå. 

Jeg ville bare dele. Husk på de som er stille og sjenerte, de sier ikke ofte i fra, men de bærer ofte på mye. Husk dem og hjelp dem. Og vær så snill, ikke “tving” noen til å bli venner. Det må gjøres på andre måter. 

– Guro <3

2 kommentarer

2 thoughts on “Sjenert. Tilbakeblikk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *