hits

Redselpropaganda

Redsel. 

I tenrene var jeg mye redd. Redd for ikke bli likt, redd for ikke ha venner, redd for gjre gale ting. Men jeg var ogs redd for andre ting, jeg var redd for ikke bli frelst, redd for ikke komme til himmelen, jeg var redd for "trengselstidene" - som, ironisk nok, andre syntes glede seg til, jeg var redd for at Jesus ville komme igjen fr jeg hadde rukket gifte meg og f barn. 

Det kan kanskje virke som litt rare tanker, men det er helt sant. Som kristen s tror jeg jo at Jesus en dag vil komme igjen, jeg vet ikke nr, men jeg vet at det kommer til skje. Dette skal man vel egentlig se p med glede, men av og til kan man f inntrykk av at noen nyter tanken p oppleve drlige tider, trengsler og slike ting mer enn det at Jesus skal komme igjen. Det betyr ikke at det er slik, bare at det virker slik.

Om du ikke er kristen eller adventist s kan det hende at du synes det jeg prater om n er litt rart. og jeg kjenner meg kanskje litt "flau" over skrive dette, men jeg nsker ikke vre "flau". Dette er en del av Bibelen og min kristne tro, troen p at Jesus kommer igjen og at fr han kommer igjen s kommer verden til g bittelitt amok. 

Allikevel s liker jeg ikke tanken p vre redd. Ofte handler "kristendommen" om nettopp dette, vre redd. Redd for gjre noe galt, redd for hva som kan skje, redd for ting som ikke skjer. 

For noen dager siden leste jeg dette p Facebook i et kommentarfelt i en kristen diskusjonsgruppe:


"Jeg er bare litt lei av at det vre kristen s ofte handler om vre redd for s mye, advare mot s mye, diskutere s mye. Jeg trodde ikke det var det som var hensikten. Hvorfor m vi spre s mye frykt og usikkerhet? Det blir litt snn splitt og hersk."


Bakgrunnen for kommentaren var et innlegg som handlet om hvor skummelt det er sette seg selv i situasjoner hvor man kan ende opp med kompromiss i forhold til sin egen tro. Man kan bli "ledet vill", man "skiller seg ikke lenger ut", vi m ikke bli mer lik "verden" (sorry for litt kristne utrykk her"), men slik prat frer bare til tvil og redsel. 

Som barn av min tid liker jeg ikke vre for bastant. Jeg liker vre sikker p det jeg tror p, men jeg nsker ogs vre pen for at jeg noen ganger tar feil. 

hele tiden ha fokus p hvor farlig det er leve i denne verden, hvor lett man kan bli "frt" vill- leder oss vekk fra fokus p Guds kjrlighet, fordi man blir mer opptatt av lete etter farer og "Satans" angrep. 

Ja, det blir faktisk litt splitt og hersk. Kristendom, det tro p Jesus, skal ikke vre en kilde til redsel, til usikkerhet- det skal vre en kilde til glede og fred. 

bli kjent med Jesus, og forst hans kjrlighet, har etter min erfaring vrt det beste for min kristentro, at han bryr seg om hver eneste person og det som skjer i vr verden, det fyller meg med glede og fred. At verden en dager kommer til kanskje ikke vre med, det fyller meg med litt angst, og kanskje burde det ikke det, men den gjr n det allikevel. Heldigvis s lrer jeg hele tiden at Gud er kjrlighet og s lenge jeg holder meg til det s blir jeg litt "trstet" i min frykt for fremtiden.

Og ntiden. 

Hva er dine tanker om dette? 

Vil bare tilfye at jeg kan ha mer tanker om dette enn det som er blitt skrevet, snn....btw ;) 

Vi blogges!

- Guro <3

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar