Det må være slik det føles å være hangover.
Jeg er på vei ned i låven for å hente ved. Hode er tungt, det brenner liksom etter å ha tatt en god dose med migrenetabletter. Av en eller annen grunn blir hele kroppen øm av de tablettene, det er en rar følelse.
Tung i hodet, blir fort varm, men hente ved, det skal jeg.
Vandrer ut i mørket og tenker at jeg hadde vært en super flink sniker, spion, en einstøing som vandrer uredd i mørket, en som er usynlig, men som også er viktig, en viktig person ingen vet om.
Ja, jeg er 25 år og drømmer meg bort i slike tanker.
Er det … litt rart? Dagdrømmer du slik?
Jeg dagdrømte mye før, da jeg var yngre, jeg antar jeg aldri har stoppet med det.
Dagdrømme. Vandre inn i sin egen lille verden, se for seg seg ting som aldri kommer til å skje, men som allikevel føles ut som noe som kunne skjedd akkurat meg.
Dagdrømme om alt mulig rart. Å være en helt annen en, å oppleve noe fint, noe trist. Dagdrømme.
Jeg dagdrømte mye før, for å komme meg vekk fra vonde ting, mest skole, ensomhet.
Nå dagdrømmer jeg når jeg er sliten, når jeg har migrene, da glemmer jeg nesten at jeg har vondt.
Jeg liker å dagdrømme, så lenge jeg er mer fornøyd med virkeligheten.
Hvis drømmene er bedre enn virkeligheten.
Da
blir jeg trist.
Jeg er redd.
Redd for å blogge. Redd for å si noe feil, redd for å trå noen på tærne, redd for at mennesker skal missforstå, redd for at folk skal tro noe om meg som ikke er sant.
Redd. Redd for å finne ut ting om meg selv som jeg ikke liker. Jeg er en perfeksjonist når det kommer til min egen karakter, den jeg ønsker å være.
Jeg er redd for å slutte å blogge, for endelig har jeg funnet min stemme.
Jeg er redd for å bli cocky.
Redd for mye. Redd for at jeg skal virke som en show off, hahahahaha! Oh the irony, jeg føler meg ofte så … usynlig og svak og liten.
Redd.
Jeg er lei av å være redd, men jeg er kanskje enda mer redd for å ikke være redd. Fordi jeg er enda reddere for å gjøre noe feil, da er det bedre å være redd så jeg alltid har noe å lene meg på om noen skulle konfrontere meg. Redsel er noe jeg kan skylde på, det holder meg litt tilbake.
Men noe inne i meg lengter etter å være helt fri. Kanskje litt for fri.
Jeg vet ikke.
Slutt.
Å være.
Redd.
Guro.
Det er navnet mitt.
#bilder #blogg #høst #filosofi #identitet