hits

Jeg er redd

  • 21.11.2017, 12:06

Jeg er redd. Redd for å ikke være bra nok. Redd for å skuffe. Redd for å føle meg teit, for jeg hater å føle meg teit. Redd.

Redd for å bli dårlig igjen. Redd for å gjøre det jeg har lyst til. Redd for å feile. Redd for å poste neste innlegg. Redd

Redsel er så lammende. Redd for å føle for mye, redd for å føle for lite. Redd.

Red for å såre. Redd for å bli såret.

Redd for det ukjente. Redd for fremtiden. Redd for å bli skuffet. 

Bare masse redsel. 

Redd for andre sine tanker, meninger. Jeg tror det er det jeg er mest redd for. 

Redd. 

Men så titter jeg inn i disse øynene, og da er jeg ikke redd lenger. Klump i halsen. 

Da er jeg plutselig supermamma, hvertfall for henne. 

 

Følg meg på andre sosiale medier HER.

#blogg #hverdag #blogger #livet #tirsdag #redd #psykiskhelse #foto

Psykologtime, graviditet og linktree

  • 17.11.2017, 11:04

Hallo dere! 

Hadde en skikkelig tøff psykologtime i går, så dermed ble det ikke noe av barnehagefest på kvelden, men... Veslefar er jo så liten enda at han ikke forstår at han har gått "glipp" av noe. Vi koste oss heller hjemme med sjokoladekake og Peppa Gris, hva er greia med den grisen egentlig? Han har helt dilla. "Gis, gis,gis" sier han og har kjempelyst til å titte på denne rosa grisen, familien hennes og vennene. Jaja, han kunne jo likt mye verre saker.

Fant forresten ut av at jeg har glemt å ta Zoloften min (mot depresjon) i et par dager så det kan kanskje forklare hvorfor jeg har vært litt huggærn i hodet, og følt meg veldig nedenfor. Nå har jeg hvertfall begynt på dem igjen så får vi håpet at hodet, kropp og sjel kommer seg litt. Det har kanskje ikke kommet så tydelig frem på bloggen de siste dagene, men jeg har vært utrolig... hmm.. urolig oppe i hodet, følt meg nesten litt lost egentlig. Og det har gjort meg utrolig redd, jeg ønsker virkelig ikke å bli så dårlig som jeg var for et år siden, da levde jeg i mitt eget torturkammer, orket omtrent ingenting, lå masse på sofaen, og trengte hjelp til det meste. Åå.. Og når vi snakker om i fjor, det var faktisk på denne tiden for et år siden at jeg fant ut av at jeg var gravid igjen.. Haha. Det var litt av et sjokk kan du si.

(Deler noen bilder fra året som er gått.)

Jeg husker jeg hadde tatt graviditetstesten også var den fakitsk positiv. Jeg gikk ut i verkstedet for å vise det til Jonas, uff, han tittet på den, jeg sa den var positiv, og han bare.. "jahh, vi kommer oss igjennom dette også." Og det har vi jo gjort :) Og nå har vi to nydelig barn. Det var faktisk ikke en selvfølge at det skulle gå så bra, det er større sjanse for å få en ny fødselsdepresjon hvis du allerede har hatt en, men vi har fått, og får, så god oppfølging av helsevesenet at det kunne nesten ikke gått bedre enn det har gjort. Det hjelper så klart også at Veslefar sover hele natten og at Veslemor gjør akkurat det samme, utgangspunktet har vært litt annerledes enn ved første graviditet og fødsel. 

Anyways, leste du blogginnlegget mitt fra i går om Linktree? Ikke? da kan du lese det HERJeg fant nemlig ut av at det går an å bruke den linken, ikke bare på Instagram, men også for eksempel her. Så om du enda ikke følger meg på andre sosiale medier, men kunne godt tenke deg det, klikk deg inn HER.

Hva drev du med for et år siden? Legg gjerne igjen en kommentar, hadde vært spennende å lese hvordan livet ditt var på denne tiden i fjor :D

#blogg #norge #bilder #foto #gravid #test #blogger #hverdag #fredag #helg #helse #psykiskhelse #livet #tb

Slik er det å være mamma og deprimert. It sucks. 

  • 14.11.2017, 11:08

Ærlig. 

En tåre for ærlighet i dag. 

Helt ærlig? Jeg er så trøtt.

Vil bare være helt for meg selv, sitte med ansiktet oppe i PC'en, bare meg, dele masse bilder og tekst. Ingen unger. Det er en vond følelse, en mamma som ikke orker barna sine, slik har jeg det ofte, og jeg synes det er utrolig trist. Barna mine har ikke en mamma som er der 100%. 

Noen mødre tar seg sammen, "jeg har gjort alt jeg kan for å være der for barnet mitt, selv om jeg egentlig ikke har orket det", der er ikke jeg. Jeg er glad i dem, elsker dem veldig, men noen dager orker jeg ikke. Jeg orker ikke barna min, mannen min, eller meg selv. 

Ønsker å få masse ros fordi jeg tørr å fortelle dette, ja helt ærlig. Få mange kommentarer, bare jeg. Bare Guro. Desperat nesten.

Vær helt ærlig: høres dette egoistisk ut? Jeg synes egentlig det, men jeg tror de fleste av oss har det slik, skal vi være helt ærlige med oss selv. Vi skriker alle etter anerkjennelse, vi ønsker alle å bli sett opp til, være et forbilde. Jeg kan late som at jeg er et individ som gjør akkurat hva jeg vil, bare fordi jeg vil, men da juger jeg, og vi vet jo alle som lese denne bloggen at jeg ikke liker å juge, pynte på den bitre sannheten. Jeg klarer ikke, da får jeg dårlig samvittighet.

Ærlig.

Føler meg crap, dritt, liten, usikker, dårlig selvbilde, nervøs, tung, tom, dårlig mamma, dårlig menneske. Jeg tenker for det meste bare på meg selv, tror jeg da, også barna mine, når jeg orker. Det er bra at de har andre mennesker som kan gi dem kjærlighet og omsorg når jeg ikke kan, jeg er glad på deres vegne, selv om jeg ikke liker at det er slik.

Jeg sitter her og ammer, "når er hun ferdig?" undrer jeg, jeg vil bare fortsette med dette innlegget. Uff, jeg er jo glad i deg barnet mitt, mamma er bare ikke helt frisk. Du koser deg her du ligger i armene min, to tanker fyker gjennom hodet "jeg er så sliten, er du snart ferdig, kanskje sover du litt også etter pupp, jeg håper det", den andre "du er den vakreste jenta som finnes, du er så skjønn her du ligger i armene mine, trygg, god og mett." 

Stirrer ut, det snør i dag. Yes? Vet ikke, helt ærlig så tror jeg at snøen forsvinner igjen, det blir bare grått og trist. 

Det kommer ikke til å være snø på juleaften i år heller.

Sånn helt ærlig. 

Det gjør så vondt å ha slike dager som dette. Jeg kommer meg igjennom det, men det er et slit, det er vanskelig, utfordrende. 

Forvirrende. Jeg er bare så sinnssykt forvirra. Følelser og tanker kastes hit og dit, det føles rolig og greit, men så plutselig føles det helt forferdelig. Ting jeg gjør og tenker blir bare teit, og slik fortsetter dagen, til jeg endelig kan sove og forhåpentligvis være bedre neste morgen. 

Akkurat nå, klokka 1044 føler jeg meg tom, vi får se hva jeg føler klokka 1045. 

Slik er det å være mamma og deprimert. It sucks. 

#ærlig #blogg #hverdag #helse #psykiskhelse #psykisk #mamma #blogger #livet #kaos #redd #følelser #barn #familie

Min hverdag = 4 bilder og et stygt ord

  • 10.11.2017, 12:34

Har du noen gang følt deg både gjennomsiktig og tom på samme tid? Følt at verden bare raser sammen, og du klarer ikke å gjøre noe med det? Følt at du egentlig burde ha det bra, men så er det så mye kaos og så mye tanker du ikke klarer å sortere, du vet litt hva som er "galt", samtidig som at du ikke helt klarer å sette ord på det. 

Det er tungt. Slik har jeg det ganske ofte, noen ganger kjenner jeg det veldig sterkt, det river og sliter mens jeg prøver å holde meg selv samlet, andre ganger er det bare en mild undertone, en stygg liten hvisking. 

Hvorfor har jeg det slik? Hva er alt dette kaoset? 

Jo, det er en blanding av følelser, tanker, meninger og forskrudde ideer om hvordan ting, livet, burde være, hvordan jeg burde leve. Det er en konflikt og krig mellom meg og den jeg tror jeg er. En kamp om min identitet, hvem er Guro? Ja, hvem er jeg? 

Det er slik jeg tror det henger sammen hvertfall. Det er en indre konflikt som surrer og går i bakgrunnen. Det er som vaskemaskinen som durer og går, som radioen eller TV'en i bakgrunnen, som måkeskrik ved sjøen, som trafikk mitt i byen, intenst, samtidig levelig, du blir bare utrolig, sinnssykt sliten av det.

Men hva handler disse konfliktene om? Hva er det som skaper slik indre uro? 

Det er frokosten som skal lages, skal jeg velge ostesmørebrød, eller det sunnere alternativet smoothie? Skal jeg ta med Veslemor inn i barnehagen når Veslefar skal hentes, eller skal jeg ta den raskere og mye mindre stressende metoden og la henne vente de 5 minuttene i bilen? Skal jeg bruke vogna når jeg skal i butikken, eller skal jeg bare ta med Veslemor i setet sitt? Rekker jeg å dusje før jeg skal legge meg, eller skal jeg vente til i morgen? Skal jeg dele dette blogginnlegget, eller skal jeg skrive noe annet? Blir noen lei seg hvis jeg skriver om hva jeg synes om kroppspress, amming, abort eller andre sensitive saker? Klarer jeg meg gjennom en helg til med Veslefar, eller kommer jeg til å bli sliten? Får barna mine det de trenger? Får mannen min nok kjærlighet fra meg? Når skal jeg be om hjelp? Før jeg blir helt fylt med angst, eller skal jeg be om hjelp før? Tenke. Tenke. Tenke. 

Det durer og går oppe i topplokket, hele f***ings tiden. Er det greit å skrive det forresten, f***ings, jeg jobber jo tross alt som pastor. Ai... Jeg vet ikke. 

Uansett, det er alle disse konfliktene og "problemene" som pågår oppe i hodet mitt som gjør meg sliten, psyk og deprimert. Tenke. Tenke. Tenke. 

Slik er det for meg å være tom, full av kaos og konflikter. Slik har jeg det hver dag. Slik er den deprimerte jeg. 

Kjenner du deg igjen? Da føler jeg med deg, da kan vi være deprimerte sammen. 

#deprimert #sliten #tanker #kaos #fredag #helg #hverdag #blogg #blogger #livet 

Teit.

  • 09.11.2017, 22:12

I dag har jeg lagt ut et innlegg, og deretter sletta det, så la jeg ut et til, og bildeshouta det, angrer, og vil slette det innlegget også.

Æsj.. Jeg er «dårlig» i dag, så trøtt og sliten. Har vondt i hodet nå, blæ.. Venter på at mannen skal komme hjem. Føler meg crap fordi jeg ofte bruker iPhonebilder.

Drit i det Guro. Æsj. Klarer ikke i dag. Gråt i halsen. Teit, teit, TEIT!

Tror jeg er avhengig av å være ærlig, MÅ bare dele akkurat hvordan jeg har det. Klarer ikke å være overfladisk og falsk.

Teit.

"Ikke min vilje, bare din"- piss preik

  • 07.11.2017, 20:24

Advarsel :) : Dette er ett innlegg rettet mot/ for kirkesamfunnet mitt, det kan være at du ikke helt forstår hva jeg prater om, og det er helt greit, et vanligere blogginnlegg kommer senere (i morgen mest sannsynlig). 

"Kjære Gud, ikke min vilje, men din vilje skje", skulle tro dette var Jesus sin bønn i Getsemane, men det er det ikke. Den bønnen ba jeg daglig i flere år, "ikke min vilje, bare din". Jeg gikk på bønnemøter "ikke min vilje, bare din", jeg fikk ros for min ærlige og oppriktige bønn, "ikke min vilje, bare din", jeg skrev det ned i dagbøkene mine, "ikke min vilje, bare din". Jeg var besatt av å gjøre Guds vilje, noen ville kalle meg Gudfryktig, andre kalte meg en Helligdott, jeg trodde selv jeg var Gudfryktig, men helt ærlig så dyrket jeg bare min forakt for meg selv og gjorde meg selv ekstremt selvsentrert. Hvem klarer vel å leve opp til Guds vilje? 

Hvem F'en vet hva Guds vilje er? Jeg ba til Gud, "er det din vilje at jeg skal gifte meg med Jonas?". Stille, ikke noe svar, jeg spurte en taler, en "predikant", etter å ha hørt han tale en gang- EN GANG- jeg gikk bort til han etter at han hadde "forkynt" om det å følge Gud og det å finne seg en partner. Hva tenkte han? Burde jeg fortsette i forholdet? Han sa NEI. Nei, vent til du blir eldre, nå må du la Gud forme deg. Jeg var knust, "ikke min vilje, bare din". 

I dag er jeg gift med Jonas. Guds vilje? Hakke peiling. Er Jonas bra for meg; Ja!  

I det kirkesamfunnet jeg tilhører er det mange helt vanlige mennesker, men mange av disse, inkludert meg, føler et press på å måtte gjøre Guds vilje, måtte gi alt til han, legge alt for hans føtter, gi vårt liv til han. Piss preik! Gjøre alt for at ANDRE skal komme til himmelen. Piss Preik! Glemme oss selv og la den Hellige Ånd lede oss, da kommer vi til å få det så bra, hvis vi stoler på Gud og gjør hans vilje (selge huset og gi det til de fattige, gå på bibelskole, snakke med naboen om Gud, gå i kirka og være aktiv, trene, gifte seg med riktig type, ha sex etter at du har gifta deg, stå imot begjær, begjær er en styggedom, begjær er ondt), da... da kommer vi til å få vår lønn i himmelen, bare gi alt.. alt til han. Gi sjela de, livet ditt og han vil ordne alt. Piss preik! 

Vet du, jeg har hele livet lært at livet er en gave, en gave som skal brukes "riktig". Oh, the irony, da er det ikke en gave lenger, det er et fengsel, ET STORT DRITT FENGSEL, som binder, som stenger for glede, som tynger med dårlig samvittighet, dag ut og dag inn, hele tiden en stemme i hodet "du har fått en gave, bruk den riktig, sørg for at DU bruker den riktig". 

Moses, Aron, Jakob, Jesaja, David. Vi snakker om dem, taler om dem, hvordan kan vi bli som dem? Trosheltene! Hah! Vi har glemt hele Israel jo. De levde HELT vanlige liv, flere hundretusen mennesker, vi er dem, vi er ikke Moses, eller Jesus for den saks skyld, vi er Israel, bare helt vanlige. 

"Ikke min vilje, bare din", jeg trodde jeg var spesiell, jeg ville bli noe spesielt hvis jeg ba den bønnen. Piss preik! Jeg ble selvsentrert, opptatt av andre like "gudfryktige", sammenliknet meg med dem som ba den samme bønnen, konkurrerte, følte meg dårlig. Følte meg dårlig om jeg spiste usunt, følte meg dårlig om jeg gikk i for korte skjørt, eller for stor utringning, USØMMELIG, ingen sier det i vår tid. Hah! Jeg gjorde det, HELE tiden, usømmelig, dårlig, dritt, syndig, teit, du er ingenting Guro, om du ikke ber "ikke min vilje, bare din", om du ikke ber den bønnen og søker sannhet og Guds vilje, da er du bare en lort, en liten prikk som snart hviskes ut med viskelær, borte. Du betyr ingenting. 

Sukk...

Jeg er glad i Gud, jeg elsker faktisk Gud, og jeg tror at livet er en gave, men vet du hva annet jeg tror? At det livet kan jeg leve slik som jeg vil, en ting er å leve et ondt liv, en annen ting er å leve et godt liv uten å hysterisk fokusere på Guds vilje, på hver minste lille detalj, "ikke min vilje, bare din". Jeg har sluttet å be den bønnen, sluttet å fokusere på det, jeg har valgt å fokusere på familien, for vet du, familien var det siste Gud skapte før alt var FULLBRAKT, helt ferdig. Jeg har valgt å leve og gjøre ting jeg har lyst til, uten å tenkke alt for mye på om jeg burde gjøre det eller ikke, jeg bare gjør det, så slipper jeg å tenke så mye på meg, og Guds vilje for meg. 

Jeg valgte å gi hele min identitet til "Gud", "ikke min vilje, bare din". Jeg mistet meg selv, jeg mistet livet. Gaven sløste jeg bort på selvforakt og fordømmelse av meg selv og de rundt meg, for hvem kan vel nå opp til Gud? Det er ikke meningen at vi skal bli lik Jesus, la Jesus være Jesus og du være deg. Jeg er desperat etter å føle at dette er riktig, jeg orker ikke krav, jeg har blitt gammel av det, en gammel sjel. 

Nå skal jeg hvile- takke for gaven, takke den gode Gud. Takk for livet, og at gaven, den kan jeg bruke til hva jeg vil. Jeg har ikke lyst til å være en Moses, jeg vil bare være en helt vanlig israelitt. 

"Min vilje, bare min". 

#kristen #gudsvilje #guds #vilje #foto #bilder #tro #hverdag #blogg #blogger #livet #gud

Guro, du burde...

  • 31.10.2017, 18:18

Heisann dere! 

Håper mandagen har behandlet dere fint og at dere ikke er helt ødelagt etter helgen. Her har vi bare vært utrolig trøtte, Veslemor bestemte seg for å våkne klokka 0700 i dag, noe som er helt greit hadde det ikke vært for at vi la oss alt for seint. Oh well, jeg har i hvertfall veldig lite energi og kapasitet i dag så mannen har tatt med seg Veslefar på jobb, vi får håpe det går bra og at de koser seg, så får Veslemor og jeg finne på noe her hjemme.

Ellers så har jeg vært hos psykologen i dag, vi snakket en del om at jeg har alt for høye krav til meg selv, og jeg vet det jo, men allikevel lar jeg kravene få styre livet mitt. På gode dager klarer jeg liksom å være fornøyd med meg selv, men på dårlige dag... jahh.. da er det bare dårlig, jeg blir så selvkritisk og nådeløs mot meg selv. Guro, du burde rydde, Guro du burde ta vaska, Guro du burde pynte deg, Guro du burde ha mer energi, Guro..... DU BURDE. 

Jeg vet jo at dette ikke er sunt, men tankene sniker seg på og plutselig kommer jeg meg ikke ut av tankefengselet. Jeg er stuck, og kommer meg ikke ut av den mørke, dystre følelsen. Jeg har alltid snakket slik til meg selv, følt mindreverd, vært selvkritisk, tenkt at det er meg det er noe galt med. 

Ai. What to do? What to do? 

Jeg har ikke noe godt svar, helt ærlig. Det er noe dritt hele greia. Det eneste som hjelper litt er god mat for min del (det kan jo ikke være bra), også sjokomelk da.

Anyways, kanskje du har noen gode råd? Hvordan kommer du deg "opp" igjen når du er langt nede? Gi meg en Guro du burde "noe DU finner på", så skal jeg prøve det og skrive om det her på bloggen :) Kjente humøret steg litt igjen nå, så det er jo bra da.

Vi snakkes :) 

#mammalivet #mamma #blogg #Guro #tirsdag #slit #trøtt #psykiskhelse #ideer #kommentergjerne #råd

Når jeg skal si unnskyld

  • 26.10.2017, 17:45

I dag var vi hos psykologen og fikk gråte litt, fikk ut litt følelser og jeg innså at jeg har veldig lett for å tro at følelser er blitt bearbeidet, men så ligger de der langt nede, gravd ned.

Det er vondt vet du, å kjenne på de triste følelsene og minnene. Siden det har gått så bra med Veslemor og vi har en utrolig flott kontakt, så ser jeg hva jeg mistet med Veslefar, og det gjør bare drit vondt i hjertet. Jeg er så glad i han, men da han var på Veslemor sin alder, da hadde jeg mer en nok med meg selv. Trist? Ja!

Men det eneste jeg kan gjøre er å bære han i hjertet mitt og være der for han nå. Og når han bli eldre prate om det og be om unnskyldning.

En dag.

Forsvinner

  • 25.10.2017, 09:53

Hva vil jeg?

Krølle meg sammen?

Gi opp?

Slutte å sloss?

Jeg blir sliten av å sloss.

Hvorfor er jeg i kamp?

Kaos.

En uforståelig konflikt for mange.

Men for meg er det veldig ekte, brutalt, vanskelig.

Det er viktig at jeg vinner. Jeg må vinne. Hvis ikke blir jeg borte.

Forsvinner.

#psykiskhelse #psykisklidelse #blogg #hverdag #livet #leve #dikt #tanke #refleksjon

Kvalm

  • 22.10.2017, 20:37

I dag gjør utfordringer meg kvalm

Bare sliten

  • 19.10.2017, 21:38

Hei dere!

Har ikke rukket å blogge før nå da det har gått i ett i dag. Våknet klokka 0900 av mannen som sa at nå måtte vi dra om 15 minutter, torsdag er turdag i barnehagen, så da må alle være der til 0930. Og siden mannen og jeg hadde planlagt å gjøre et par ting sammen i dag så ble det en hektisk morgen.

Aii.. Vet du, jeg er sliten.

Hvordan har dagen din vært??

Dagens frokost.

Amme tid, gjør ikke annet på kvelden egentlig.

#amme #hverdag #mamma #blogg #livet

Gud tåler at jeg skriker, heldigvis

  • 18.10.2017, 10:25

Etter fødselen jeg hadde i fjord så havnet jeg, som de fleste nå vet, i en fødselsdepresjon, som igjen førte til en fødselspsykose. Jeg var innlagt, og familien min og jeg hadde et tøft år. Jeg er kristen, og mange mener at Gud burde være en trøst i en slik periode, men ikke for meg.

Har jeg i denne perioden vært lykkelig i min tro? Nei! I mitt forhold til Gud? Absolutt ikke! Har jeg hatt mye fokus på Gud og tro? Nei, tvert imot. Og dette har jeg følt har vært nesten litt galt, enda en strek i livet. Enda en dritt ting jeg ikke har fått til. Jeg har hatt mest lyst til å skrike til Gud, kjefte, fortelle at dette er ikke greit, jeg orker ikke flere krav og mål som skal nås, jeg orker ikke å være god, når jeg bare føler meg vissen og gammel. 

Jeg skriker. Jeg kjefter og skriker på Gud. Hvorfor havnet jeg i denne situasjonen? Hvorfor tillater du så mye vondt? Hvorfor, hvorfor, hvorfor?

 Før ville det ikke slått meg inn å snakke slik til Gud, jeg ville klaget til Gud, men ikke på Gud. DU har tatt freden fra meg, Du har ført meg bak lyset, Jeg trodde du skulle være der? Er det ikke det du har lovet?? I stede har du murt meg inne, du hører ikke når jeg roper, jeg føler meg alene og ensom. SELV når jeg skriker og roper om hjelp, så stenger du meg ute Gud!

Skrikene mine gir orden i kaoset.

Jeg skriker og skylder på Gud. Jeg skriker og gråter. 

Og Gud tåler det. Heldigvis.

FY søren, her var jeg sliten. 

#sliten #blogg #Gud #skriker #psykisklidelse #hverdag

 

 

Når vi seirer

  • 17.10.2017, 10:03

I går så vant jeg. Jeg hadde hatt en litt tung dag, litt trøtt egentlig og på kvelden dro jeg ut for å kjøpe litt snacks til gubben og meg. Da jeg satte meg i bilen merket jeg at et eller annet bare kom over meg, angst eller depresjon, noe akutt hvertfall. Jeg følte meg dårlig innvendig, ja, det føltes ut som om jeg var på vei til å få et eller annet anfall. Jeg følte meg som en gal der jeg satt i bilen på vei til butikken, ristet på hodet, små diskuterte med meg selv.

Jeg ble sint. "Nei!" Tenkte jeg. Dette vil jeg ikke, dette har jeg ikke lyst til, jeg har ikke tenkt til å bare stupe ned i det mørke gjørmehullet og la det kvele meg, la det tørke ut livsgleden. 

Aii.. Da er det godt å ha en gubbe som kan lytte. Da jeg kom tilbake fra butikken gikk jeg opp på rommet, gråt litt, snakket om at jeg var redd, at jeg ikke ønsket å bli tappet for energi, fortalte at jeg var sint, frustrert, engstelig, lei meg. Jeg er så glad i den mannen, for alt ble liksom bedre etter at jeg fikk snakket. Vi seiret liksom.

Og i dag så er alt bedre. Og jeg håper det forblir sånn, at det blir den gang da, og hver gang når.

Når vi seirer.

#høst #seier #psykiskhelse #helse #psykisk #tirsdag #hverdag #foto #bilde #blogg

Psykologbesøk og RAW- format

  • 11.10.2017, 13:05

Hei dere! 

I dag har jeg lest meg litt opp på hvordan å ta gode bilder, og også hvordan å redigere bilder i RAW- format, må jo si at jeg er ganske grønn på det området, men det er bare så utrolig morsomt å drive på med. Jeg ønsker jo å ha en god kvalitet på bloggen, både på det som skrives og bildene som blir tatt. Jeg har delt en del mobilbilder på bloggen og jeg ser at kvaliteten ikke er helt god, men til mitt forsvar så ser de mye bedre ut på mobilen. Haha, ja... 

Jeg har også lastet ned gratisprøve av photoshop, tror nok det blir litt for dyrt å kjøpe det nå i første omgang, men jeg får i hvertfall prøvd det litt ut da ;) 

Ellers så var jeg hos psykologen i går, og det var.. tøft.. jeg har så mye tristhet inne i meg som jeg bare dytter vekk, men når jeg forteller noen hvordan jeg har det og hvordan det er å være Guro, ja da føler jeg meg så fryktelig trist, ensom og fortvilet. Det er akkurat som om jeg ikke er meg, Guro er liksom fanget inne der, i fengselet et sted, og jeg vil gjerne slippe henne ut, men vet ikke hvordan. Det høres kanskje litt sprøtt ut, men det er nå slik det er da. 

Jaja, alle andre deprimerte og ikke deprimerte der ute, dere får ha en fin dag, så snakkes vi :) 

#foto #bilde #hverdag #depresjon #blogg #blogger 

Hvorfor får du ikke sove, Guro?

  • 06.10.2017, 01:11

Hvorfor får du ikke sove, Guro? Hvorfor ligger du der våken? Hvorfor strammer du skuldrene dine? Hvorfor er ansiktet bekymret? Hvorfor føler du en indre uro? Hva handler den om? Hvorfor rister du på beinet? Blir uroen borte?

Hvorfor er du kvalm? Og hvorfor spør du hvorfor? Hvorfor er du så utilfreds? Hvorfor er det vondt i hjertet ditt? Hvorfor blir verden oppe i hodet ditt så stor og uovervinnelig? Hvorfor nå?

Hvorfor gråter du ikke? Hvorfor funker ikke sovepilla? Hvorfor ligger du der helt stille og bare føler? Hvorfor skriker og hoier det slik inne i deg? Hvorfor er natten så fryktelig ensom, fylt med stumme ekko? Hallo...?

Stille.

Hvorfor, Guro?

Jeg vil ikke svare. Jeg vet ikke.

Jeg vil at det skal bli morgen.

Jeg har bare lyst til å gråte, men er ikke frisk nok

  • 05.10.2017, 09:41

Jeg har lyst til å gråte.

Denne uka startet med migrene, fortsatte i går med omgangssjuken, og toppet seg i natt med at ungene våknet om hverandre etter at jeg endelig fikk sove klokka 0130.

Jeg har lyst til å gråte fordi det ikke er noe energi i kroppen i dag. Det er tungt, kjipt og vanskelig å bære seg selv.

Jeg har lyst til å gråte fordi jeg ikke klarer å være den mammaen jeg ønsker å være. Jeg er bare sliten, trøtt og bortreist i mitt eget tankevirvar.

Jeg har lyst til å gråte og si BLÆ. Blæ, dumme depresjon, blæ dumme kropp, blæ, blæ, blæ!!!

Sorry folkens, jeg er sinna her jeg ligger og synes synd på meg selv.

Jeg har bare lyst til å gråte... men jeg klarer ikke fordi jeg ikke er frisk nok i dag.

Ikke helt A4- Dette synes jeg er flaut!

  • 03.10.2017, 15:53

En liten filmsnutt (endelig) om en ting jeg skammer meg litt over og synes er litt flaut :) Fortell meg gjerne hva du synes!

En død sommerfugl

  • 27.09.2017, 11:34

Ikke noe hei i dag, 

i dag er det litt tungt, etter gårsdagens litt oppoverbakke og spenning, er det litt nedoverbakke i dag. Uggen, tom, nedstemt, ikke fornøyd med meg selv, selv om jeg fikk mange gode responser på Facebooksiden min (@guroedvardsenblogg), noe jeg setter utrolig stor pris på. Mitt problem er vel at jeg med en gang begynner å kværne rundt i hodet mitt om hva folk ønsker å lese, hvordan få flere lesere osv, og da blir jeg fort sliten. Tankekjør kalles det vel, som sliter ut; hva synes andre om dette, om bloggen, og om meg? Dumme tanker.

Jeg vil jo egentlig bare være meg, og gjøre det jeg synes er fint og pent på en blogg.

Tillate Guro å gjøre akkurat det hun vil. 

Men samtidig vil jeg ikke være for opptatt av meg, og det er litt vanskelig når man skriver blogg, ikke missforstå, jeg har tenkt til å fortsette å skrive og dele, jeg bare... ja.. tenker litt på dette da vet du. 

Så i dag deler jeg noe jeg synes er både fint, makabert, flott og trist. En død sommerfugl- for det er litt sånn livet er, vakkert, men trist. 

I dag hvertfall. 

#blogg #livet #depresjon #helse #sommerfugl #onsdag

Om meg

Guro

Hei! Nå har du kommet deg inn på bloggen min og jeg håper du liker den. Jeg blogger om hverdagen min som mamma og om fødselsdepresjoen/ psykosen jeg prøver å bli frisk fra. Jeg elsker å ta bilder, og også legge sjela i det, bilder med sjel altså :) Håper du liker det du ser og leser, og kontakt meg gjerne om du har noen spørsmål via Facebooksiden min :) - Gur0

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no