hits

Tomt kaos

  • 13.02.2018, 12:58

Tom. 

Har det helt greit, men er tom.

Lite initiativ. 

Har hatt to dager med litt pågang, men nå er det liksom borte igjen. 

Det ligger et lokk på følelsene, føler meg flat. 

Jeg har det greit, det er bare litt plagsomt. 

Blir en inne dag i dag, føler det er teit. Jeg burde jo være ute, eller lage noe, kanskje bake. Jeg burde trene litt etterhvert, drikke noe annet enn sjokkomelk. 

Jeg skriver dette for meg selv. Det er så mye surr oppe i hodet. 

Bla, bla, bla.. 

Det er jo det denne bloggen er til. Bare Guro, uten filter, nesten. Må ha på litt filter, noe annet ville blitt veldig interessant. 

Filter, filter.. 

I dag er jeg tom med kaos.

Slikt går faktisk ann..

Tomt kaos.

- Guro 

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER!

#blogg #blogger #livet #tom #hverdag #tirsdag #psykiskhelse

Jeg kan ikke fortelle det

  • 25.01.2018, 23:09

Det blir litt mye. Ja, alt for mye. Snappe om sykdom, gå til psykolog, skrive om sykdom på bloggen, legge ut bilder på Instagram, fortelle andre om formen.

Ja, noen ganger blir det litt mye.

Var hos psykologen i dag og fant ut av hvorfor jeg har vært litt nedenfor i det siste. Jeg kan dessverre ikke dele hvorfor, MEN jeg kan fortelle at det var utrolig digg å få enda mer innsikt i Guro’s verden.

Anyways, stakk bare innom for å si hei! Blir som sagt litt småblogging fremover på grunn av dårlig nett og slikt. Kommer heldigvis sterkere tilbake etterhvert :)

Vi blogges <3

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER

#livet #blogg #blogger #psykolog #snart #torsdag

En apatisk følelse!

  • 21.01.2018, 14:41

Den kommer plutselig.

En apatisk følelse.

Fanget.

Barna er rundt meg.

Sitter bare i stua.

Heldigvis skjer det ikke så ofte.

Det er jeg takknemlig for.

Det føles som et nederlag

  • 18.01.2018, 09:50

Nå har jeg pusha meg for hardt.

Jeg kjenner på følelser av tristhet, skam og forakt mot meg selv. Jeg har på en måte "failet" igjen fordi jeg har fått en liten knekk. Jeg har måtte spørre om ekstra hjelp for ungene, jeg har sovet lenger, prøvd å hente meg inn. Prøvd å være sterk, prøvd å klare- det føles som et nederlag å spørre om hjelp. 

Kjære vene- DET FØLES SOM ET NEDERLAG!!!!! 

Hvorfor? Det er jo dette jeg har jobbet med i over ett år nå, å være fornøyd med meg selv, uansett hvor mye jeg strekker til eller ikke strekker til. 

Jeg tenker liksom slik at jeg aldri får bevist ovenfor meg selv, eller noen andre, at jeg klarer og har klart å ta vare på barna mine helt på egenhånd. I perioder trenger jeg fortsatt hjelp. 

Det er så utrolig frustrerende.


Ja.. Hei dere! 

Trengte bare å vrenge ut alt som har surret oppe i topplokket de siste dagene. Det har vært noen tøffe tak, og når jeg da blir sliten er det så mye vanskeligere å holde humøret oppe og tankene på rett plass. Men, jeg skal til psykologen i dag, da får jeg snakket litt om alt det som presser meg ned. 

Lurte forresten på om jeg skulle hatt en spørsmålsrunde her inne. Jeg har en Sarahakonto som du kan sende inn spørsmål HELT anonymt, bare trykk deg inn på linken HER! Da får jeg spørsmålet, men kan ikke se hvem som har sendt det eller sende noe tilbake. 

Anyways, hodet er ikke helt med akkurat nå kjenner jeg, så jeg deler noen bilder jeg tok i går og lar det holde med det..

Til slutt, siruphjerne ønsker dere en god torsdag! Håper du har det bra der du er, still gjerne spørsmål via Saraha (HER), eller i kommentarfeltet. 

Ai! Vi blogges people..

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER!

#blogg #blogger #foto #hverdag #livet #bilder #psykiskhelse #torsdag #hverdag

F*** it!

  • 11.01.2018, 23:08

Nå har det gått oppover så lenge at det var på tide med en liten nedoverbakke.

#psykiskhelse

Jeg har det så bra for tiden

  • 06.01.2018, 20:23

Ja, jeg har det virkelig bra for tiden. Og det er så deilig. Jeg elsker å kjenne energien være der, selv etter en hektisk dag. Jeg står opp på morgenen og jeg orker å planlegge dagen. Morgendagen vet jeg ikke hvordan blir, men jeg nyter dagen i dag og følelsen av å "være" normal.  Da mener jeg normal som i at energinivået er som normalt. 

Jeg er virkelig enig med meg selv, jeg er så fornøyd for tiden. Det kommer noen små daler av og til, men jeg har lært meg å komme meg opp av de, og det er så.. befriende. Jeg finner meg veier ut av det fengselet mitt..

Poppet innom her for å dele noen flotte bilder av den fine gutten min. Så blogges vi mer i morgen! Har flere blogginnlegg på lager, so stay tuned :) 

- Guro

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER.

#blogg #blogger #energi #tiden #livet #kjærlighet #foto #bilder #stolt

Pust

  • 23.12.2017, 00:50

Så kom følelsen krypende igjen. Uro. Vil ikke stenge meg selv inne.

Hvordan finne fred.

Vet ikke.

Ligger her igjen. Hører på de rytmiske, fredfulle søvnåndedragene fra de viktigste i livet mitt.

Dere er så vakre. Hytta er stille, pust.

Husk å puste med magen Guro.

Pust.

#natt #helg #lørdag #ferie #gibeng #helse #psykiskhelse

Klapp på skulderen

  • 21.12.2017, 18:49

Jeg føler meg rar i dag. Rar i kroppen. Hodet. Jeg merker jeg er rastløs, forsvinner litt. Jeg liker det ikke.

Føler jeg lukter vondt. Ser rar ut. Ønsker å føle fred.

Jaget. Det er slik jeg føler det. Jeg blir jaget av egne tanker. For rar, for stor, en wannabe. Det er vondt. Jeg prøver å si til meg selv «confidence is key”. Vær selvsikker da for F’en, ta deg sammen.

FAKE IT TILL YOU MAKE IT

Æsj! Funker ikke. Møkka følelser. Men nå skal jeg føle litt på dem, istede for å kjempe i mot. Kanskje la en tåre trille, kanskje være litt trist.

La følelsene gå sin gang og akseptere at i dag har vært en tung dag. Det går fint Guro. Det går over.

Klapp på skulderen til meg.

Visste ikke om jeg skulle legge ut dette bildet eller ikke. Men! Jeg gjør det allikevel, det er slik man egentlig ser ut..

so..

Hvordan har dagen din vært?

#livet #helse #familie #deprimert #ferie

Avhengig

  • 16.12.2017, 20:06

Helluuu!

Long time no see. Vet dere hvor den frasen er hentet fra? Faktisk en skjønnlitterær bok som jeg tror har vært obligatorisk å lese i Engelsken på videregående, det er hvertfall der jeg har den fra, men ja.. Tilbake til det jeg egentlig skulle si; Hei! Nå er det noen dager siden sist jeg skrev her inne, og slikt skjer jo :) MEN, jeg har ikke sluttet å blogge, det har bare vært mye julestyr (og litt angst) som har tatt mye av tiden. 

Jeg sov over hos en av søstrene mine i natt sammen med Veslemor da vi hadde vært en tur og shoppet i går. Var så sliten og orket rett og slett ikke å reise hele veien hjem så da ble det en mellomlanding der. Men! Det jeg ikke hadde tenkt på var at jeg ikke hadde med sovepillen min, så i ren desperasjon (etter noen timer med utrolig dårlig søvn), tok jeg og søsteren min taxi ned til et døgnåpent apotek klokka halv fem i natt. Tenk å være så avhengig av noe for å kunne klare å sove. Jeg blir faktisk HELT desperat om jeg ikke har pillen min, for jeg får seriøst ikke sove. Jeg har jo tenkt til å "slutte" på den pillen, men foreløpig er den gull verdt når det kommer til å få en god natts søvn. Og ikke bare trenger jeg det, men jeg MÅ ha det for å holde meg oppegående.

Oh well.. Sov du godt i natt? Og har du hatt en fin helg? :) 

 

Følg meg også på andre sosiale medier HER.

#blogg #blogger #søvn #helg #natt #lørdag #livet

Sinna

  • 06.12.2017, 10:40

Æsj. Har bare lyst til å hate på alt og alle i dag. Gjøre narr av de som ikke er som meg, være sint på de som har det bra og bare være teit. Jeg er ingen rosahvit flott person jeg, selv om jeg noen ganger tror det. I dag føler jeg meg mørk, eller.. jeg har lyst til å være mørk, en tordensky. Jeg har lyst til å buldre og brake, men.. like fort som torden kommer og går, så kommer og går lysten til å være sint. Borte. Nå vil jeg ikke være sint mer, nå har jeg bare lyst til å sitte foran peisen i hele dag, med ansiktet langt oppe i PC'en. 

Stirre. Tenke. Drømme. Jobbe. Gjøre noe vettug. 

Oh, well!....

Hva skal du i dag? Er du langsint eller går sinne ditt like fort over som mitt? 

Følg meg også på andre sosiale medier HER.


#blogg #hverdag #psykiskhelse #helse #psykisksyk #blogger #norge #natur #foto #livet #onsdag #gibeng #sinna

Det går ikke

  • 03.12.2017, 11:02

I dag er det litt vanskelig igjen. Jeg vet ikke helt hva det er, men det er liksom en sperre der, en indre uro.

Alt jeg ser og opplever, det gjør noe med kroppen, det lammer den. Det er kjipt. Selvfølelsen blir dårlig, er dårlig. På slike dager som dette føler jeg at jeg bare har lurt meg selv. Jeg er ikke frisk, jeg har bare trodd at jeg er bra, men så er jeg egentlig ikke det.

Jeg ønsker å være til stede, men tar meg selv i å synke langt bort i en rar tankeløs verden. Det er vanskelig å bli værende, til stede. Jeg bryter ut av borte verden om og om igjen, jeg merker det så godt nå. Jeg merker så godt at jeg har vært til stede og at jeg nå ikke er det lenger.

Bryter ut av det, hele tiden. Det er slitsomt, vanskelig. Vanskelig å få med meg alt det fine som skjer rundt meg. Barna mine sine smil, mannen som tuller, det flotte været. Alt flyter forbi, som sirup. Nå vil jeg stoppe det, nå vil jeg være her.

Det går ikke i dag.

#gibeng #psykiskhelse #helse #helg #søndag #hverdag #psykisksyk #ærlig

Nedenfor

  • 02.12.2017, 10:33

Hva gjør jeg når jeg føler meg litt nedenfor? 

Jeg tar bilder, jeg drikker solo og jeg ser på serier. 

Sånn er det! 

#livet #blogg #blogger #vinter #psykisksyk #psykiskhelse #helse #psyk #solo

En småtøff dag

  • 29.11.2017, 20:22

Hei, og god kveld kjære lesere! 

Jeg har, som dere kanskje har forstått på de to siste blogginnleggene, hatt en litt småtøff dag i dag. Jeg har liksom ikke hatt det helt forferdelig, men jeg har vært.. hmm.. dårlig, på en måte. Jeg merker som regel at jeg er "dårlig" når jeg får en trang til forandring, prøve noe nytt, være drastisk. Plutselig vil jeg begynne med å selge ett eller annet på nett, kanskje vil jeg flytte et sted eller jeg får en intens trang til å ville kjøpe meg noe. I dag har vært en slik dag, jeg har vært desperat etter forandring, etter noe spennende, noe å glede seg til, planlegge. Det er alltid slitsomt når jeg får det slik for jeg klarer ikke å tenke på noe annet, jeg blir helt fanget i tanken eller følelsen. 

Men i dag, i dag har jeg seiret atter en gang, for i dag tok jeg tanken til fange, og det føltes utrolig digg. Etter noen timer med angst og tanker om at jeg ikke er fornøyd med livet som det er så klarte jeg å se at livet faktisk er ganske bra nå. Jeg og mannen, vår lille familie er på vei et sted, vi kommer oss dit vi vil etterhvert. En dag bygger vi kanskje et eget hus, eller leier en egen leilighet, ja hvem vet, men akkurat nå er vi en familie, og som jeg elsker familien vår. Familien min <3 Vi er bra sammen. 

Så utrolig deilig det er. Uff.. får litt tårer her, men jeg blir så glad over at jeg gjør fremskritt, jeg blir så glad for at jeg ser at å kjempe funker. Jeg har mine mål som jeg har fortalt om her på bloggen, men de skal ikke få ødelegge livet jeg lever nå. Ting går fremover selv om det går sakte, også så sinnssykt sakte det går, noen ganger føles det ut som det er en snegle som drar meg mot målene mine, glede og lykke. 

Til slutt vil jeg bare takke alle som kommer innom og leser, om du legger igjen en kommentar eller ikke så setter jeg pris på alle som tar seg tiden, det betyr veldig mye for meg. Jeg merker at jeg prøver å skifte litt fokus, på mange måter så ønsker jeg med denne bloggen å kunne tjene penger på den og være en stemme som blir hørt. På en annen side så skriver jeg ned en helt unik reise her som er enda mer verdifull enn penger og "makt". Det er det jeg ønsker å ha fokus på, håper jeg og tror jeg, livet, sårbart og ekte. 

#Følg meg på andre sosiale medier HER.

#livet #sårbar #gibeng #hverdag #uke #onsdag #blogg #blogger #norsk #psykiskhelse

Min lille nyhet- psykmagasinet

  • 27.11.2017, 18:56

Hei, hei,

jeg nevnte tidligere i dag at jeg ville dele en liten nyhet med dere. Jeg har nemlig begynt å skrive for et nettmagasin kalt psykmagasinet.no. De har flere skribenter og jeg har nå blitt en av dem, dette synes jeg så klart at er veldig morsomt, og spennende. Det handler, som dere sikkert har forstått, om psykisk helse, med fokus på personlige erfaringer og meninger. Du kommer deg til nettsiden og kan lese mitt første innlegg HER. 

Fortell meg gjerne hva du synes :) 

- Guro

Følg meg også på andre sosiale medier HER. :) Legger til slutt ved noen bilder fra jeg gikk tur med Lillemor her om dagen :) 

#bilde #foto #fotoblogg #bildeblogg #livet #psykmagasinet #psyk #psykiskhelse #helse #mandag #hverdag #blogg #blogger #norge #norsk

 

Jeg er redd

  • 21.11.2017, 12:06

Jeg er redd. Redd for å ikke være bra nok. Redd for å skuffe. Redd for å føle meg teit, for jeg hater å føle meg teit. Redd.

Redd for å bli dårlig igjen. Redd for å gjøre det jeg har lyst til. Redd for å feile. Redd for å poste neste innlegg. Redd

Redsel er så lammende. Redd for å føle for mye, redd for å føle for lite. Redd.

Red for å såre. Redd for å bli såret.

Redd for det ukjente. Redd for fremtiden. Redd for å bli skuffet. 

Bare masse redsel. 

Redd for andre sine tanker, meninger. Jeg tror det er det jeg er mest redd for. 

Redd. 

Men så titter jeg inn i disse øynene, og da er jeg ikke redd lenger. Klump i halsen. 

Da er jeg plutselig supermamma, hvertfall for henne. 

 

Følg meg på andre sosiale medier HER.

#blogg #hverdag #blogger #livet #tirsdag #redd #psykiskhelse #foto

Psykologtime, graviditet og linktree

  • 17.11.2017, 11:04

Hallo dere! 

Hadde en skikkelig tøff psykologtime i går, så dermed ble det ikke noe av barnehagefest på kvelden, men... Veslefar er jo så liten enda at han ikke forstår at han har gått "glipp" av noe. Vi koste oss heller hjemme med sjokoladekake og Peppa Gris, hva er greia med den grisen egentlig? Han har helt dilla. "Gis, gis,gis" sier han og har kjempelyst til å titte på denne rosa grisen, familien hennes og vennene. Jaja, han kunne jo likt mye verre saker.

Fant forresten ut av at jeg har glemt å ta Zoloften min (mot depresjon) i et par dager så det kan kanskje forklare hvorfor jeg har vært litt huggærn i hodet, og følt meg veldig nedenfor. Nå har jeg hvertfall begynt på dem igjen så får vi håpet at hodet, kropp og sjel kommer seg litt. Det har kanskje ikke kommet så tydelig frem på bloggen de siste dagene, men jeg har vært utrolig... hmm.. urolig oppe i hodet, følt meg nesten litt lost egentlig. Og det har gjort meg utrolig redd, jeg ønsker virkelig ikke å bli så dårlig som jeg var for et år siden, da levde jeg i mitt eget torturkammer, orket omtrent ingenting, lå masse på sofaen, og trengte hjelp til det meste. Åå.. Og når vi snakker om i fjor, det var faktisk på denne tiden for et år siden at jeg fant ut av at jeg var gravid igjen.. Haha. Det var litt av et sjokk kan du si.

(Deler noen bilder fra året som er gått.)

Jeg husker jeg hadde tatt graviditetstesten også var den fakitsk positiv. Jeg gikk ut i verkstedet for å vise det til Jonas, uff, han tittet på den, jeg sa den var positiv, og han bare.. "jahh, vi kommer oss igjennom dette også." Og det har vi jo gjort :) Og nå har vi to nydelig barn. Det var faktisk ikke en selvfølge at det skulle gå så bra, det er større sjanse for å få en ny fødselsdepresjon hvis du allerede har hatt en, men vi har fått, og får, så god oppfølging av helsevesenet at det kunne nesten ikke gått bedre enn det har gjort. Det hjelper så klart også at Veslefar sover hele natten og at Veslemor gjør akkurat det samme, utgangspunktet har vært litt annerledes enn ved første graviditet og fødsel. 

Anyways, leste du blogginnlegget mitt fra i går om Linktree? Ikke? da kan du lese det HERJeg fant nemlig ut av at det går an å bruke den linken, ikke bare på Instagram, men også for eksempel her. Så om du enda ikke følger meg på andre sosiale medier, men kunne godt tenke deg det, klikk deg inn HER.

Hva drev du med for et år siden? Legg gjerne igjen en kommentar, hadde vært spennende å lese hvordan livet ditt var på denne tiden i fjor :D

#blogg #norge #bilder #foto #gravid #test #blogger #hverdag #fredag #helg #helse #psykiskhelse #livet #tb

Slik er det å være mamma og deprimert. It sucks. 

  • 14.11.2017, 11:08

Ærlig. 

En tåre for ærlighet i dag. 

Helt ærlig? Jeg er så trøtt.

Vil bare være helt for meg selv, sitte med ansiktet oppe i PC'en, bare meg, dele masse bilder og tekst. Ingen unger. Det er en vond følelse, en mamma som ikke orker barna sine, slik har jeg det ofte, og jeg synes det er utrolig trist. Barna mine har ikke en mamma som er der 100%. 

Noen mødre tar seg sammen, "jeg har gjort alt jeg kan for å være der for barnet mitt, selv om jeg egentlig ikke har orket det", der er ikke jeg. Jeg er glad i dem, elsker dem veldig, men noen dager orker jeg ikke. Jeg orker ikke barna min, mannen min, eller meg selv. 

Ønsker å få masse ros fordi jeg tørr å fortelle dette, ja helt ærlig. Få mange kommentarer, bare jeg. Bare Guro. Desperat nesten.

Vær helt ærlig: høres dette egoistisk ut? Jeg synes egentlig det, men jeg tror de fleste av oss har det slik, skal vi være helt ærlige med oss selv. Vi skriker alle etter anerkjennelse, vi ønsker alle å bli sett opp til, være et forbilde. Jeg kan late som at jeg er et individ som gjør akkurat hva jeg vil, bare fordi jeg vil, men da juger jeg, og vi vet jo alle som lese denne bloggen at jeg ikke liker å juge, pynte på den bitre sannheten. Jeg klarer ikke, da får jeg dårlig samvittighet.

Ærlig.

Føler meg crap, dritt, liten, usikker, dårlig selvbilde, nervøs, tung, tom, dårlig mamma, dårlig menneske. Jeg tenker for det meste bare på meg selv, tror jeg da, også barna mine, når jeg orker. Det er bra at de har andre mennesker som kan gi dem kjærlighet og omsorg når jeg ikke kan, jeg er glad på deres vegne, selv om jeg ikke liker at det er slik.

Jeg sitter her og ammer, "når er hun ferdig?" undrer jeg, jeg vil bare fortsette med dette innlegget. Uff, jeg er jo glad i deg barnet mitt, mamma er bare ikke helt frisk. Du koser deg her du ligger i armene min, to tanker fyker gjennom hodet "jeg er så sliten, er du snart ferdig, kanskje sover du litt også etter pupp, jeg håper det", den andre "du er den vakreste jenta som finnes, du er så skjønn her du ligger i armene mine, trygg, god og mett." 

Stirrer ut, det snør i dag. Yes? Vet ikke, helt ærlig så tror jeg at snøen forsvinner igjen, det blir bare grått og trist. 

Det kommer ikke til å være snø på juleaften i år heller.

Sånn helt ærlig. 

Det gjør så vondt å ha slike dager som dette. Jeg kommer meg igjennom det, men det er et slit, det er vanskelig, utfordrende. 

Forvirrende. Jeg er bare så sinnssykt forvirra. Følelser og tanker kastes hit og dit, det føles rolig og greit, men så plutselig føles det helt forferdelig. Ting jeg gjør og tenker blir bare teit, og slik fortsetter dagen, til jeg endelig kan sove og forhåpentligvis være bedre neste morgen. 

Akkurat nå, klokka 1044 føler jeg meg tom, vi får se hva jeg føler klokka 1045. 

Slik er det å være mamma og deprimert. It sucks. 

#ærlig #blogg #hverdag #helse #psykiskhelse #psykisk #mamma #blogger #livet #kaos #redd #følelser #barn #familie

Min hverdag = 4 bilder og et stygt ord

  • 10.11.2017, 12:34

Har du noen gang følt deg både gjennomsiktig og tom på samme tid? Følt at verden bare raser sammen, og du klarer ikke å gjøre noe med det? Følt at du egentlig burde ha det bra, men så er det så mye kaos og så mye tanker du ikke klarer å sortere, du vet litt hva som er "galt", samtidig som at du ikke helt klarer å sette ord på det. 

Det er tungt. Slik har jeg det ganske ofte, noen ganger kjenner jeg det veldig sterkt, det river og sliter mens jeg prøver å holde meg selv samlet, andre ganger er det bare en mild undertone, en stygg liten hvisking. 

Hvorfor har jeg det slik? Hva er alt dette kaoset? 

Jo, det er en blanding av følelser, tanker, meninger og forskrudde ideer om hvordan ting, livet, burde være, hvordan jeg burde leve. Det er en konflikt og krig mellom meg og den jeg tror jeg er. En kamp om min identitet, hvem er Guro? Ja, hvem er jeg? 

Det er slik jeg tror det henger sammen hvertfall. Det er en indre konflikt som surrer og går i bakgrunnen. Det er som vaskemaskinen som durer og går, som radioen eller TV'en i bakgrunnen, som måkeskrik ved sjøen, som trafikk mitt i byen, intenst, samtidig levelig, du blir bare utrolig, sinnssykt sliten av det.

Men hva handler disse konfliktene om? Hva er det som skaper slik indre uro? 

Det er frokosten som skal lages, skal jeg velge ostesmørebrød, eller det sunnere alternativet smoothie? Skal jeg ta med Veslemor inn i barnehagen når Veslefar skal hentes, eller skal jeg ta den raskere og mye mindre stressende metoden og la henne vente de 5 minuttene i bilen? Skal jeg bruke vogna når jeg skal i butikken, eller skal jeg bare ta med Veslemor i setet sitt? Rekker jeg å dusje før jeg skal legge meg, eller skal jeg vente til i morgen? Skal jeg dele dette blogginnlegget, eller skal jeg skrive noe annet? Blir noen lei seg hvis jeg skriver om hva jeg synes om kroppspress, amming, abort eller andre sensitive saker? Klarer jeg meg gjennom en helg til med Veslefar, eller kommer jeg til å bli sliten? Får barna mine det de trenger? Får mannen min nok kjærlighet fra meg? Når skal jeg be om hjelp? Før jeg blir helt fylt med angst, eller skal jeg be om hjelp før? Tenke. Tenke. Tenke. 

Det durer og går oppe i topplokket, hele f***ings tiden. Er det greit å skrive det forresten, f***ings, jeg jobber jo tross alt som pastor. Ai... Jeg vet ikke. 

Uansett, det er alle disse konfliktene og "problemene" som pågår oppe i hodet mitt som gjør meg sliten, psyk og deprimert. Tenke. Tenke. Tenke. 

Slik er det for meg å være tom, full av kaos og konflikter. Slik har jeg det hver dag. Slik er den deprimerte jeg. 

Kjenner du deg igjen? Da føler jeg med deg, da kan vi være deprimerte sammen. 

#deprimert #sliten #tanker #kaos #fredag #helg #hverdag #blogg #blogger #livet 

Teit.

  • 09.11.2017, 22:12

I dag har jeg lagt ut et innlegg, og deretter sletta det, så la jeg ut et til, og bildeshouta det, angrer, og vil slette det innlegget også.

Æsj.. Jeg er «dårlig» i dag, så trøtt og sliten. Har vondt i hodet nå, blæ.. Venter på at mannen skal komme hjem. Føler meg crap fordi jeg ofte bruker iPhonebilder.

Drit i det Guro. Æsj. Klarer ikke i dag. Gråt i halsen. Teit, teit, TEIT!

Tror jeg er avhengig av å være ærlig, MÅ bare dele akkurat hvordan jeg har det. Klarer ikke å være overfladisk og falsk.

Teit.

"Ikke min vilje, bare din"- piss preik

  • 07.11.2017, 20:24

Advarsel :) : Dette er ett innlegg rettet mot/ for kirkesamfunnet mitt, det kan være at du ikke helt forstår hva jeg prater om, og det er helt greit, et vanligere blogginnlegg kommer senere (i morgen mest sannsynlig). 

"Kjære Gud, ikke min vilje, men din vilje skje", skulle tro dette var Jesus sin bønn i Getsemane, men det er det ikke. Den bønnen ba jeg daglig i flere år, "ikke min vilje, bare din". Jeg gikk på bønnemøter "ikke min vilje, bare din", jeg fikk ros for min ærlige og oppriktige bønn, "ikke min vilje, bare din", jeg skrev det ned i dagbøkene mine, "ikke min vilje, bare din". Jeg var besatt av å gjøre Guds vilje, noen ville kalle meg Gudfryktig, andre kalte meg en Helligdott, jeg trodde selv jeg var Gudfryktig, men helt ærlig så dyrket jeg bare min forakt for meg selv og gjorde meg selv ekstremt selvsentrert. Hvem klarer vel å leve opp til Guds vilje? 

Hvem F'en vet hva Guds vilje er? Jeg ba til Gud, "er det din vilje at jeg skal gifte meg med Jonas?". Stille, ikke noe svar, jeg spurte en taler, en "predikant", etter å ha hørt han tale en gang- EN GANG- jeg gikk bort til han etter at han hadde "forkynt" om det å følge Gud og det å finne seg en partner. Hva tenkte han? Burde jeg fortsette i forholdet? Han sa NEI. Nei, vent til du blir eldre, nå må du la Gud forme deg. Jeg var knust, "ikke min vilje, bare din". 

I dag er jeg gift med Jonas. Guds vilje? Hakke peiling. Er Jonas bra for meg; Ja!  

I det kirkesamfunnet jeg tilhører er det mange helt vanlige mennesker, men mange av disse, inkludert meg, føler et press på å måtte gjøre Guds vilje, måtte gi alt til han, legge alt for hans føtter, gi vårt liv til han. Piss preik! Gjøre alt for at ANDRE skal komme til himmelen. Piss Preik! Glemme oss selv og la den Hellige Ånd lede oss, da kommer vi til å få det så bra, hvis vi stoler på Gud og gjør hans vilje (selge huset og gi det til de fattige, gå på bibelskole, snakke med naboen om Gud, gå i kirka og være aktiv, trene, gifte seg med riktig type, ha sex etter at du har gifta deg, stå imot begjær, begjær er en styggedom, begjær er ondt), da... da kommer vi til å få vår lønn i himmelen, bare gi alt.. alt til han. Gi sjela de, livet ditt og han vil ordne alt. Piss preik! 

Vet du, jeg har hele livet lært at livet er en gave, en gave som skal brukes "riktig". Oh, the irony, da er det ikke en gave lenger, det er et fengsel, ET STORT DRITT FENGSEL, som binder, som stenger for glede, som tynger med dårlig samvittighet, dag ut og dag inn, hele tiden en stemme i hodet "du har fått en gave, bruk den riktig, sørg for at DU bruker den riktig". 

Moses, Aron, Jakob, Jesaja, David. Vi snakker om dem, taler om dem, hvordan kan vi bli som dem? Trosheltene! Hah! Vi har glemt hele Israel jo. De levde HELT vanlige liv, flere hundretusen mennesker, vi er dem, vi er ikke Moses, eller Jesus for den saks skyld, vi er Israel, bare helt vanlige. 

"Ikke min vilje, bare din", jeg trodde jeg var spesiell, jeg ville bli noe spesielt hvis jeg ba den bønnen. Piss preik! Jeg ble selvsentrert, opptatt av andre like "gudfryktige", sammenliknet meg med dem som ba den samme bønnen, konkurrerte, følte meg dårlig. Følte meg dårlig om jeg spiste usunt, følte meg dårlig om jeg gikk i for korte skjørt, eller for stor utringning, USØMMELIG, ingen sier det i vår tid. Hah! Jeg gjorde det, HELE tiden, usømmelig, dårlig, dritt, syndig, teit, du er ingenting Guro, om du ikke ber "ikke min vilje, bare din", om du ikke ber den bønnen og søker sannhet og Guds vilje, da er du bare en lort, en liten prikk som snart hviskes ut med viskelær, borte. Du betyr ingenting. 

Sukk...

Jeg er glad i Gud, jeg elsker faktisk Gud, og jeg tror at livet er en gave, men vet du hva annet jeg tror? At det livet kan jeg leve slik som jeg vil, en ting er å leve et ondt liv, en annen ting er å leve et godt liv uten å hysterisk fokusere på Guds vilje, på hver minste lille detalj, "ikke min vilje, bare din". Jeg har sluttet å be den bønnen, sluttet å fokusere på det, jeg har valgt å fokusere på familien, for vet du, familien var det siste Gud skapte før alt var FULLBRAKT, helt ferdig. Jeg har valgt å leve og gjøre ting jeg har lyst til, uten å tenkke alt for mye på om jeg burde gjøre det eller ikke, jeg bare gjør det, så slipper jeg å tenke så mye på meg, og Guds vilje for meg. 

Jeg valgte å gi hele min identitet til "Gud", "ikke min vilje, bare din". Jeg mistet meg selv, jeg mistet livet. Gaven sløste jeg bort på selvforakt og fordømmelse av meg selv og de rundt meg, for hvem kan vel nå opp til Gud? Det er ikke meningen at vi skal bli lik Jesus, la Jesus være Jesus og du være deg. Jeg er desperat etter å føle at dette er riktig, jeg orker ikke krav, jeg har blitt gammel av det, en gammel sjel. 

Nå skal jeg hvile- takke for gaven, takke den gode Gud. Takk for livet, og at gaven, den kan jeg bruke til hva jeg vil. Jeg har ikke lyst til å være en Moses, jeg vil bare være en helt vanlig israelitt. 

"Min vilje, bare min". 

#kristen #gudsvilje #guds #vilje #foto #bilder #tro #hverdag #blogg #blogger #livet #gud

Guro, du burde...

  • 31.10.2017, 18:18

Heisann dere! 

Håper mandagen har behandlet dere fint og at dere ikke er helt ødelagt etter helgen. Her har vi bare vært utrolig trøtte, Veslemor bestemte seg for å våkne klokka 0700 i dag, noe som er helt greit hadde det ikke vært for at vi la oss alt for seint. Oh well, jeg har i hvertfall veldig lite energi og kapasitet i dag så mannen har tatt med seg Veslefar på jobb, vi får håpe det går bra og at de koser seg, så får Veslemor og jeg finne på noe her hjemme.

Ellers så har jeg vært hos psykologen i dag, vi snakket en del om at jeg har alt for høye krav til meg selv, og jeg vet det jo, men allikevel lar jeg kravene få styre livet mitt. På gode dager klarer jeg liksom å være fornøyd med meg selv, men på dårlige dag... jahh.. da er det bare dårlig, jeg blir så selvkritisk og nådeløs mot meg selv. Guro, du burde rydde, Guro du burde ta vaska, Guro du burde pynte deg, Guro du burde ha mer energi, Guro..... DU BURDE. 

Jeg vet jo at dette ikke er sunt, men tankene sniker seg på og plutselig kommer jeg meg ikke ut av tankefengselet. Jeg er stuck, og kommer meg ikke ut av den mørke, dystre følelsen. Jeg har alltid snakket slik til meg selv, følt mindreverd, vært selvkritisk, tenkt at det er meg det er noe galt med. 

Ai. What to do? What to do? 

Jeg har ikke noe godt svar, helt ærlig. Det er noe dritt hele greia. Det eneste som hjelper litt er god mat for min del (det kan jo ikke være bra), også sjokomelk da.

Anyways, kanskje du har noen gode råd? Hvordan kommer du deg "opp" igjen når du er langt nede? Gi meg en Guro du burde "noe DU finner på", så skal jeg prøve det og skrive om det her på bloggen :) Kjente humøret steg litt igjen nå, så det er jo bra da.

Vi snakkes :) 

#mammalivet #mamma #blogg #Guro #tirsdag #slit #trøtt #psykiskhelse #ideer #kommentergjerne #råd

Når jeg skal si unnskyld

  • 26.10.2017, 17:45

I dag var vi hos psykologen og fikk gråte litt, fikk ut litt følelser og jeg innså at jeg har veldig lett for å tro at følelser er blitt bearbeidet, men så ligger de der langt nede, gravd ned.

Det er vondt vet du, å kjenne på de triste følelsene og minnene. Siden det har gått så bra med Veslemor og vi har en utrolig flott kontakt, så ser jeg hva jeg mistet med Veslefar, og det gjør bare drit vondt i hjertet. Jeg er så glad i han, men da han var på Veslemor sin alder, da hadde jeg mer en nok med meg selv. Trist? Ja!

Men det eneste jeg kan gjøre er å bære han i hjertet mitt og være der for han nå. Og når han bli eldre prate om det og be om unnskyldning.

En dag.

Forsvinner

  • 25.10.2017, 09:53

Hva vil jeg?

Krølle meg sammen?

Gi opp?

Slutte å sloss?

Jeg blir sliten av å sloss.

Hvorfor er jeg i kamp?

Kaos.

En uforståelig konflikt for mange.

Men for meg er det veldig ekte, brutalt, vanskelig.

Det er viktig at jeg vinner. Jeg må vinne. Hvis ikke blir jeg borte.

Forsvinner.

#psykiskhelse #psykisklidelse #blogg #hverdag #livet #leve #dikt #tanke #refleksjon

Kvalm

  • 22.10.2017, 20:37

I dag gjør utfordringer meg kvalm

Bare sliten

  • 19.10.2017, 21:38

Hei dere!

Har ikke rukket å blogge før nå da det har gått i ett i dag. Våknet klokka 0900 av mannen som sa at nå måtte vi dra om 15 minutter, torsdag er turdag i barnehagen, så da må alle være der til 0930. Og siden mannen og jeg hadde planlagt å gjøre et par ting sammen i dag så ble det en hektisk morgen.

Aii.. Vet du, jeg er sliten.

Hvordan har dagen din vært??

Dagens frokost.

Amme tid, gjør ikke annet på kvelden egentlig.

#amme #hverdag #mamma #blogg #livet

Gud tåler at jeg skriker, heldigvis

  • 18.10.2017, 10:25

Etter fødselen jeg hadde i fjord så havnet jeg, som de fleste nå vet, i en fødselsdepresjon, som igjen førte til en fødselspsykose. Jeg var innlagt, og familien min og jeg hadde et tøft år. Jeg er kristen, og mange mener at Gud burde være en trøst i en slik periode, men ikke for meg.

Har jeg i denne perioden vært lykkelig i min tro? Nei! I mitt forhold til Gud? Absolutt ikke! Har jeg hatt mye fokus på Gud og tro? Nei, tvert imot. Og dette har jeg følt har vært nesten litt galt, enda en strek i livet. Enda en dritt ting jeg ikke har fått til. Jeg har hatt mest lyst til å skrike til Gud, kjefte, fortelle at dette er ikke greit, jeg orker ikke flere krav og mål som skal nås, jeg orker ikke å være god, når jeg bare føler meg vissen og gammel. 

Jeg skriker. Jeg kjefter og skriker på Gud. Hvorfor havnet jeg i denne situasjonen? Hvorfor tillater du så mye vondt? Hvorfor, hvorfor, hvorfor?

 Før ville det ikke slått meg inn å snakke slik til Gud, jeg ville klaget til Gud, men ikke på Gud. DU har tatt freden fra meg, Du har ført meg bak lyset, Jeg trodde du skulle være der? Er det ikke det du har lovet?? I stede har du murt meg inne, du hører ikke når jeg roper, jeg føler meg alene og ensom. SELV når jeg skriker og roper om hjelp, så stenger du meg ute Gud!

Skrikene mine gir orden i kaoset.

Jeg skriker og skylder på Gud. Jeg skriker og gråter. 

Og Gud tåler det. Heldigvis.

FY søren, her var jeg sliten. 

#sliten #blogg #Gud #skriker #psykisklidelse #hverdag

 

 

Når vi seirer

  • 17.10.2017, 10:03

I går så vant jeg. Jeg hadde hatt en litt tung dag, litt trøtt egentlig og på kvelden dro jeg ut for å kjøpe litt snacks til gubben og meg. Da jeg satte meg i bilen merket jeg at et eller annet bare kom over meg, angst eller depresjon, noe akutt hvertfall. Jeg følte meg dårlig innvendig, ja, det føltes ut som om jeg var på vei til å få et eller annet anfall. Jeg følte meg som en gal der jeg satt i bilen på vei til butikken, ristet på hodet, små diskuterte med meg selv.

Jeg ble sint. "Nei!" Tenkte jeg. Dette vil jeg ikke, dette har jeg ikke lyst til, jeg har ikke tenkt til å bare stupe ned i det mørke gjørmehullet og la det kvele meg, la det tørke ut livsgleden. 

Aii.. Da er det godt å ha en gubbe som kan lytte. Da jeg kom tilbake fra butikken gikk jeg opp på rommet, gråt litt, snakket om at jeg var redd, at jeg ikke ønsket å bli tappet for energi, fortalte at jeg var sint, frustrert, engstelig, lei meg. Jeg er så glad i den mannen, for alt ble liksom bedre etter at jeg fikk snakket. Vi seiret liksom.

Og i dag så er alt bedre. Og jeg håper det forblir sånn, at det blir den gang da, og hver gang når.

Når vi seirer.

#høst #seier #psykiskhelse #helse #psykisk #tirsdag #hverdag #foto #bilde #blogg

Psykologbesøk og RAW- format

  • 11.10.2017, 13:05

Hei dere! 

I dag har jeg lest meg litt opp på hvordan å ta gode bilder, og også hvordan å redigere bilder i RAW- format, må jo si at jeg er ganske grønn på det området, men det er bare så utrolig morsomt å drive på med. Jeg ønsker jo å ha en god kvalitet på bloggen, både på det som skrives og bildene som blir tatt. Jeg har delt en del mobilbilder på bloggen og jeg ser at kvaliteten ikke er helt god, men til mitt forsvar så ser de mye bedre ut på mobilen. Haha, ja... 

Jeg har også lastet ned gratisprøve av photoshop, tror nok det blir litt for dyrt å kjøpe det nå i første omgang, men jeg får i hvertfall prøvd det litt ut da ;) 

Ellers så var jeg hos psykologen i går, og det var.. tøft.. jeg har så mye tristhet inne i meg som jeg bare dytter vekk, men når jeg forteller noen hvordan jeg har det og hvordan det er å være Guro, ja da føler jeg meg så fryktelig trist, ensom og fortvilet. Det er akkurat som om jeg ikke er meg, Guro er liksom fanget inne der, i fengselet et sted, og jeg vil gjerne slippe henne ut, men vet ikke hvordan. Det høres kanskje litt sprøtt ut, men det er nå slik det er da. 

Jaja, alle andre deprimerte og ikke deprimerte der ute, dere får ha en fin dag, så snakkes vi :) 

#foto #bilde #hverdag #depresjon #blogg #blogger 

Hvorfor får du ikke sove, Guro?

  • 06.10.2017, 01:11

Hvorfor får du ikke sove, Guro? Hvorfor ligger du der våken? Hvorfor strammer du skuldrene dine? Hvorfor er ansiktet bekymret? Hvorfor føler du en indre uro? Hva handler den om? Hvorfor rister du på beinet? Blir uroen borte?

Hvorfor er du kvalm? Og hvorfor spør du hvorfor? Hvorfor er du så utilfreds? Hvorfor er det vondt i hjertet ditt? Hvorfor blir verden oppe i hodet ditt så stor og uovervinnelig? Hvorfor nå?

Hvorfor gråter du ikke? Hvorfor funker ikke sovepilla? Hvorfor ligger du der helt stille og bare føler? Hvorfor skriker og hoier det slik inne i deg? Hvorfor er natten så fryktelig ensom, fylt med stumme ekko? Hallo...?

Stille.

Hvorfor, Guro?

Jeg vil ikke svare. Jeg vet ikke.

Jeg vil at det skal bli morgen.

Jeg har bare lyst til å gråte, men er ikke frisk nok

  • 05.10.2017, 09:41

Jeg har lyst til å gråte.

Denne uka startet med migrene, fortsatte i går med omgangssjuken, og toppet seg i natt med at ungene våknet om hverandre etter at jeg endelig fikk sove klokka 0130.

Jeg har lyst til å gråte fordi det ikke er noe energi i kroppen i dag. Det er tungt, kjipt og vanskelig å bære seg selv.

Jeg har lyst til å gråte fordi jeg ikke klarer å være den mammaen jeg ønsker å være. Jeg er bare sliten, trøtt og bortreist i mitt eget tankevirvar.

Jeg har lyst til å gråte og si BLÆ. Blæ, dumme depresjon, blæ dumme kropp, blæ, blæ, blæ!!!

Sorry folkens, jeg er sinna her jeg ligger og synes synd på meg selv.

Jeg har bare lyst til å gråte... men jeg klarer ikke fordi jeg ikke er frisk nok i dag.

Ikke helt A4- Dette synes jeg er flaut!

  • 03.10.2017, 15:53

En liten filmsnutt (endelig) om en ting jeg skammer meg litt over og synes er litt flaut :) Fortell meg gjerne hva du synes!

En død sommerfugl

  • 27.09.2017, 11:34

Ikke noe hei i dag, 

i dag er det litt tungt, etter gårsdagens litt oppoverbakke og spenning, er det litt nedoverbakke i dag. Uggen, tom, nedstemt, ikke fornøyd med meg selv, selv om jeg fikk mange gode responser på Facebooksiden min (@guroedvardsenblogg), noe jeg setter utrolig stor pris på. Mitt problem er vel at jeg med en gang begynner å kværne rundt i hodet mitt om hva folk ønsker å lese, hvordan få flere lesere osv, og da blir jeg fort sliten. Tankekjør kalles det vel, som sliter ut; hva synes andre om dette, om bloggen, og om meg? Dumme tanker.

Jeg vil jo egentlig bare være meg, og gjøre det jeg synes er fint og pent på en blogg.

Tillate Guro å gjøre akkurat det hun vil. 

Men samtidig vil jeg ikke være for opptatt av meg, og det er litt vanskelig når man skriver blogg, ikke missforstå, jeg har tenkt til å fortsette å skrive og dele, jeg bare... ja.. tenker litt på dette da vet du. 

Så i dag deler jeg noe jeg synes er både fint, makabert, flott og trist. En død sommerfugl- for det er litt sånn livet er, vakkert, men trist. 

I dag hvertfall. 

#blogg #livet #depresjon #helse #sommerfugl #onsdag

Min egen fange

  • 03.05.2017, 10:22

Plutselig så har jeg blitt en av dem, en av de som ikke orker, ser ut som et uvær hver dag og som plutselig ikke har energi og ork til å gjøre noen ting. En av dem, som kan virke blid og fornøyd, men som når gjestene har gått for dagen, tenker med angst på neste gang.

 

Jeg forstår at andre ikke kan forstå fordi jeg ikke forstår det selv. Det er så mye mer som ligger bak all "latskapen", eller det apatiske blikket. Det er en indre smerte som lammer og ødelegger, men som det er viktigere å forstå enn å bare skyve vekk.

 

Jeg skulle ønske det bare var å ta seg sammen, vri tankene og tafattheten til noe positivt, men.. det går ikke.. og da, når jeg tenker på det, at det ikke går, da vil jeg bare gråte. Gråte for meg selv og for de rundt meg, gråte av selvmedlidenhet og sorg, for jeg bærer på en sorg og et tap. Jeg klarer ikke å være der for de rundt meg, mannen min, sønnen min, søstre og foreldre. Jeg klarer ikke å være til stede. "Hvorfor?", spør noen, da har jeg ikke noe svar, vil bare gråte, gjemme meg og bli borte.

Jeg havnet i fødselsdepresjon og deretter fødselspsykose i fjor sommer, noen måneder etter at sønnen min ble født. Det er ikke på grunn av sønnen min at jeg er deprimert, men fødselen var en utløsende faktor, og før eller siden ville jeg møtt veggen uansett.

 

År med nedtalende og straffende ord mot meg selv, selvfordømmelse og selvforakt har ført meg hit jeg er i dag. Og nå prøver jeg å finne et annet mønster og en vei "ut", ja for jeg er fanget. Fanget i meg selv.

 

Jeg er min egen fange, og fengselsvokter.

 

MEG, meg, meg..... meg.

#blogg #smerte #sorg #vakker #depresjon #fanget

Løgner

  • 23.04.2017, 12:58

Wow, for en fin dag. Søndag, sol og sommer (nesten hvertfall).

Da burde jo smilet være framme, motivasjonen og kreativiteten blomstre, men den gang ei. Løgner.

Å være sjuk i hue er bare så fryktelig.. slitsomt.. vanskelig å forholde seg til og kjedelig. Du ønsker å nyte dagen, kjenner på bunnløs energi, være i godt humør.. også går det bare ikke. Kreftene er ikke der, det er tomt, trist og kjedelig.

Jeg føler meg lat, får dårlig samvittighet og surrer sakte, men sikkert nedover i selvmedlidenhet.. kjedelig..

Tenk å nyte livet som katten Cernal Winters eller gårdsgrisen Johnson! Det hadde vært digg det. Oh well, jeg blir jo bedre og bedre, men det tar så lang tid, og det er så mye å rydde opp i! Heldigvis får jeg masse hjelp, både fra familie, men også fra helsevesenet, og mellom all selvmedlidenhet er jeg veldig takknemlig for all hjelp jeg får.

Jeg hadde ikke vært her i dag hvis ikke.

Vel, det var dagens lille oppdatering på sinnstilstanden til denne dama. Jeg satser på en bedre dag i morgen og en litt mer motivert attitude..

Den første tåren

  • 15.04.2017, 10:40

Det er alltid greit å fortelle litt mer om seg selv etterhvert som det blir mer flyt i en blogg. Dette blir tredje innlegget på tre dager, det er rekord for meg hvertfall.

 

Jeg tror jeg har tre- fire blogg forsøk bak meg og jeg er sikkert ikke den eneste ;)

 

Uansett.. Jeg heter Guro, er mamma til en liten gutt og venter ei lita jente i juli/august. Jeg gifta meg tidlig, da jeg var 19, og er fortsatt lykkelig gift med samme mann.

 

Jeg har vokst opp på gård med tre søstre, to foreldre, hunder, høner og katter.

Jeg har studert treårig bachelor i England og jobber som pastor i Oslo. Oi, pastor tenker du kanskje, men ja, pastor, og jeg trives i jobben og med min tro :)

 

Men... noen tror kanskje at kristne går rundt happy, happy hele tiden, vel, det gjør vi ikke. En av grunnene til at jeg skriver denne bloggen er nettop fordi jeg ikke er happy. Da jeg fødte gutten min for ca ett år siden havnet jeg i en fødselsdepresjon og etter noen måneder i en slags fødselspsykose.

 

Mange har hørt om dette, noen opplevd det, men jeg ønsker å dele litt med verden hvor vondt og tungt det virkelig er og kanskje noen vil føle seg litt mindre alene. For jeg unner ingen å gå gjennom et slikt smertehelvete.

 

Idag har jeg fått barnepass, for jeg klarer ikke alltid, eller orker ikke alltid, å være der for gutten min.

 

Det er den første tåren jeg deler med dere her.

 

Om meg

Guro

Hei! Nå har du kommet deg inn på bloggen min og jeg håper du liker den. Jeg blogger om hverdagen min som mamma og om fødselsdepresjoen/ psykosen jeg prøver å bli frisk fra. Jeg elsker å ta bilder, og også legge sjela i det, bilder med sjel altså :) Håper du liker det du ser og leser, og kontakt meg gjerne om du har noen spørsmål via Facebooksiden min :) - Gur0

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no