hits

april 2017

Min skygge

Igjen en dag med sol og bl himmel, og i dag fler jeg meg ganske glad p innsiden ogs :)

 

 

Har de siste dagene vrt p noe som kalles pastortreff, og selv om jeg ikke har ftt med meg s fryktelig mange mter s har vi kost oss. Det er flere med sm barn her s Veslefar har ftt sosialisert seg litt med andre smttinger. Og s klart blir oppholdet enda bedre med god mat og godt fellesskap.

Fikk ogs gtt en tur p morgenen og lekt litt med skygger og iso (med mobilen), ett sted m mann jo begynne :) Har heldigvis et reflekskamera hjemme som er litt mer brukenes enn iphone.

Hper de leserne jeg har fr en flott dag videre s blogges vi om litt :)

f kreativitet

Her om dagen mtte jeg p en utdannet fotokunstner og etter en liten prat merket jeg at energi og kreativitet lusket seg inn i kroppen. Jeg fikk noen rd og tips om hvordan man bruker lukker, blender og iso for leke med skygger og lys.

 

"Ja, dette vil jeg prve" og flere ideer har dalt ned etter praten vi hadde.

 

So, heads up! Det kommer flere bilder p denne bloggen, og jeg forteller mer om ideene senere :) mtte bare f skrevet det ned s jeg ikke glemmer det i alt hverdagsstyret.

Lgner

Wow, for en fin dag. Sndag, sol og sommer (nesten hvertfall).

Da burde jo smilet vre framme, motivasjonen og kreativiteten blomstre, men den gang ei. Lgner.

vre sjuk i hue er bare s fryktelig.. slitsomt.. vanskelig forholde seg til og kjedelig. Du nsker nyte dagen, kjenner p bunnls energi, vre i godt humr.. ogs gr det bare ikke. Kreftene er ikke der, det er tomt, trist og kjedelig.

Jeg fler meg lat, fr drlig samvittighet og surrer sakte, men sikkert nedover i selvmedlidenhet.. kjedelig..

Tenk nyte livet som katten Cernal Winters eller grdsgrisen Johnson! Det hadde vrt digg det. Oh well, jeg blir jo bedre og bedre, men det tar s lang tid, og det er s mye rydde opp i! Heldigvis fr jeg masse hjelp, bde fra familie, men ogs fra helsevesenet, og mellom all selvmedlidenhet er jeg veldig takknemlig for all hjelp jeg fr.

Jeg hadde ikke vrt her i dag hvis ikke.

Vel, det var dagens lille oppdatering p sinnstilstanden til denne dama. Jeg satser p en bedre dag i morgen og en litt mer motivert attitude..

Gud i kirka

De kaller det kirke, og der finner vi Gud. Eller gjr vi det? Jeg gr i kirka p Lrdag, hver Lrdag egentlig, men depresjonen har bremsa litt p oppmtet.

 

Lrdag? "Hvorfor det?", lurer du kanskje? Det har jeg tenkt til fortelle en annen gang. N vil jeg fortelle: Hvorfor kirke? Men jeg har ikke tenkt til bruke lang tid p det.

 

Fellesskapet. Refleksjon. Og tro.

 

Hvorfor? Fordi jeg tror at Gud er... ekte.. finnes.. lever.. og gir liv.

Og alt dette pner opp for en hel ny verden med fellesskap, refleksjon og tro.

En mte leve p, se p andre mennesker, en annen mte tenke p og relatere til livet.

 

 

 

For meg er ikke Gud bare i kirka, men ogs i hverdagen. Det betyr ikke at jeg prater om Gud og tenker p ham hele tiden, men jeg har et sted "g" til nr resten av verden blir skummel og krever for mye av meg som menneske.

 

Et trygt sted.

Trtte planter

Grnnsaker hrer med nr enn bor p grd, og gjerne vellykkede grnnsaker. I fjor klarte vi f til agurk og markjordbr, men drepte gresskar, fikk bitte sm mais, gulrtter og poteter. So, what to do.. vel i r begynte vi tidlig med forkultur.

"I r skal vi ha masse grnnsaker, tomater, agurker, vannmellon, osv.." sa vi.

Tre forflytninger av forkulturen, og "omsing" av diverse planter senere, ser det ut til at vi fr til litt mer enn i fjor hvertfall.

N str plantene i stua, her er det varmt nok, sol nok.. og plass nok, ingen edderkopper og veldig lett huske vanne.

Jeg kommer nok med flere oppdateringer om hvordan det gr med disse plantene, men forelpig er jeg bare fornyd vi har ftt noen av frene til spire :)

Ellers er det en like trtt dag som det pleier vre. Veslefar sto opp tidlig, mamma og pappa gr rundt som zombier, og jeg gleder meg egentlig bare til at kvelden skal komme s jeg kan legge meg igjen.

Oh well, well. Sove kan man gjre i graven.. Gi meg styrke. Alle smbarnsforeldre der ute- mine tanker gr til dere alle, ( inkludert meg selv).

Jeg fler meg litt som denne, tror jeg.

Ha en god dag, alle sammen :)

Dyster vannmelon

God Morgen!

 

Det er s deilig nr sola skinner og du vet at snart er sommeren her.

 

Vinter'n her i Hland har ikke vrt mye skryte av, lite sn, lite stabilt, bare ekkelt slaps og bare jorder. Jeg liker egentlig vinteren, men ikke nr den kommer halvveis.

 

Men nok snakk om vinter, n er jo sola her. Sitter n faktisk og venter p psykologen, kjenner p litt angst faktisk, det er like ubehagelig hver gang. Fr visste jeg virkelig ikke hva det vil si ha angst og depresjon, jeg s ikke ned p folk, men jeg skjnte bare ikke hvordan det... tuller.. eller .. tukler med sinnet, flelser og tanker.. slitsomt.. kjedelig, p en mte.

 

Haha.. Gikk i fra vinter til sol til dyster "vinter" igjen jeg n :) Vel, tross litt angst s ER det en god morgen, lille man sov helt til 0700, og frokosten var digg. Jeg kjpte vannmelon i gr, den er n spist opp, jeg bare elsker vannmelon! Det gjr kanskje du ogs? :)

 

 

Gravid- uke 25+2

Som fortalt er jeg gravid med mitt andre barn, ei lita jente.

 

Og denne graviditeten har gtt (og gr), mye fortere enn den forrige, det er sikkert flere som kan relatere til det :).

 

Allerede i uke 26! Ai, synes ikke det er lenge siden jeg l meg beina p skrevs og pusha ut lille supermann (han kom faktisk ut med den ene hnda som supermann) :)

 

Jeg gleder meg hvertfall veldig til mte den vesla frkna, men jeg er ogs spent p tiden etter. Det er jo slik at man er mer utsatt for en ny depresjon hvis man har hatt det fr og det ligger jo litt i bakhodet.

 

Men vi fr ta det som det kommer, frste fdselen var veldig lang og hard, s da satser vi p at denne blir litt lettere ;)

 

 

Min identitet: bondeknl?

Bondeknl.

 

 

Jeg trives best p landet. P grden der jeg har vokst opp; dyr, natur og uendelig med muligheter. Plass og utstyr til utfolde seg akkurat som man vil.

ta over grden, og leve av den er en drm jeg vet er min, og ingen andre sin.

 

Idag er det hvertfall en drm jeg har.

 

I morgen har jeg kanskje en ny drm.

 

Det er liksom veldig typisk Guro bytte og endre drmmer og nsker.

 

Det er frustrerende.

 

Blir mye snakk om drmmer og nsker for tiden, men det er en del av "sykdommen". Jeg vet ikke hva jeg selv nsker og vil fordi jeg alltid har vrt en dilter. En som trasker etter andres meninger og nsker.

 

Frustrerende. Dette med identitet og finne seg selv og bla, bla, bla. Trodde virkelig jeg skulle slippe slik klisje.. men den gang ei..

 

Livet liksom.

Fdselsdepresjon- morgenstund

Oi... Morgenstund har gull i munn sier de, men dette lille venn er litt for tidlig.

 

Veslemann valgte vkne litt for tidlig i dag, s da sitter vi inne hos han for se om han sovner igjen. Han er jo fortsatt trtt.. Ai.. Jeg visste det ville bli slitsomt bli foreldre.. men.. s slitsomt?

 

Begynte p dette innlegget i dag klokka 0500. Jeg blir like forbauset over hvor fort tiden gr jo eldre enn blir. Jeg fr nesten litt angst av tenke p det.

 

S n, kl 2227, etter pskekos og sverigetur venter en ny natt. Noen netter sovner jeg fort, mens andre netter ligger jeg tenker.

 

"Vil jeg havne i en ny dyp depresjon?" "Vil jeg alltid vre her for barna mine?"

 

"Vil jeg snart f mer energi? Vil jeg bli den mammaen jeg nsker vre?"

Den frste tren

Det er alltid greit fortelle litt mer om seg selv etterhvert som det blir mer flyt i en blogg. Dette blir tredje innlegget p tre dager, det er rekord for meg hvertfall.

 

Jeg tror jeg har tre- fire blogg forsk bak meg og jeg er sikkert ikke den eneste ;)

 

Uansett.. Jeg heter Guro, er mamma til en liten gutt og venter ei lita jente i juli/august. Jeg gifta meg tidlig, da jeg var 19, og er fortsatt lykkelig gift med samme mann.

 

Jeg har vokst opp p grd med tre sstre, to foreldre, hunder, hner og katter.

Jeg har studert trerig bachelor i England og jobber som pastor i Oslo. Oi, pastor tenker du kanskje, men ja, pastor, og jeg trives i jobben og med min tro :)

 

Men... noen tror kanskje at kristne gr rundt happy, happy hele tiden, vel, det gjr vi ikke. En av grunnene til at jeg skriver denne bloggen er nettop fordi jeg ikke er happy. Da jeg fdte gutten min for ca ett r siden havnet jeg i en fdselsdepresjon og etter noen mneder i en slags fdselspsykose.

 

Mange har hrt om dette, noen opplevd det, men jeg nsker dele litt med verden hvor vondt og tungt det virkelig er og kanskje noen vil fle seg litt mindre alene. For jeg unner ingen g gjennom et slikt smertehelvete.

 

Idag har jeg ftt barnepass, for jeg klarer ikke alltid, eller orker ikke alltid, vre der for gutten min.

 

Det er den frste tren jeg deler med dere her.

 

Andres drmmer?

Drmmer. Mine endrer seg de, fra dag til dag. Jeg har mange drmmer. Og noen ganger er jeg bare fornyd.

 

Jeg er mamma til en liten gutt, og har en liten frken p vei. Var det bli mamma en drm?

 

Var det en drm gifte seg tidlig? Var det en drm studere teologi? Var det mine drmmer? Eller noen andres?

A dream come true

skrive en blogg, det er ikke s lett som mange skal ha det til. skrive med flyt, skrive noe interessant, skrive engasjerende, skrive hver dag, unng skrivefeil og unng gjenta seg selv.

Mange bloggere, eller kanskje jeg heller skal skrive mennesker, har sterke meninger, mange drmmer og nsker. Det har jeg ogs, og disse meningene, drmmene og nskene kommer jeg til utdype her.

Og kanskje blir de oppfylt ogs..

Vel, jeg heter Guro og nsker skrive, uttrykke meg og fortelle. Kanskje blir det noe stort eller kanskje skriver jeg bare til meg selv, men skrive... det vil jeg.