hits

august 2018

Ny YouTube kanal og det brker i andre etasje

Hei dere! 

Jeg sitter i England, Newbold College. Vi bor i "Family Housing", det vil si i en leilighet, omringet av mange andre leiligheter. 

Ungene har lagt seg, jeg tror det ene barnet sover, mens det andre sover definitivt ikke. Jeg kjenner p angst i dag, press, forventinger, livet, kjenner p alt. Det vre srbar. Det ha en hobby som rett og slett gr ut p skrive, dele, like- sosiale medier. 

Jeg har nettop startet med enda et nytt prosjekt. Ja, dere har vel ftt med dere at jeg er et slikt prosjekt menneske. Men ja, jeg har startet en YouTube kanal "The Female Pastor"- link HER! 

Og den frste uka har gtt veldig bra- overraskende bra faktisk. Jeg har mtte vre litt... frimodig.. jeg spurte om et online magasin kunne poste et lite innlegg p Facebook om kanalen min, noe de gjorde, og som de ogs gjorde p nettstedet sitt ogs. "The Female Pastor" har n 944 views :O Its crazy!!!!

Allikevel fler jeg meg s liten. S veldig liten. 

Jeg irriterer meg over brket i andre etasjen. Og jeg bekymrer meg for at det ene barnet mitt ikke skal f svnen den trenger. 

Jeg kjenner jeg er stolt over YouTube kanalen. 

Og n vknet det andre barnet. 

...

Jeg er tilbake ved tastaturet. 

Jeg fler meg som en hykler. Skal jeg fortelle deg hvorfor? Nei, ikke i dag. Jeg tar det en annen gang. Jeg, jeg, jeg. 

Jeg har det egentlig greit. Bare litt sliten i dag. 

Vi blogges.

- Guro <3

Kjre mdre

Kjre mdre som har det tungt.

Ikke gi opp vakre mor, det er tung, det er grtt. Men ikke gi opp, den lille trenger deg. Ja, den lille trenger mammaen sin. Du er mer verdt enn verden til den lille, s hva enn du gjr, ikke gi opp, den lille trenger deg. Du er den lilles verden, og mer til.

<3

Vi blogges!

- Guro <3

Spennende: Et nytt prosjekt!

Hei dere! 

Jeg har vrt litt fravrende de siste dagene, rett og slett fordi jeg har startet p et nytt prosjekt :D Jeg har nemlig (igjen) startet en YouTube kanal, men denne gangen er den litt mer planlagt. Uansett, jeg er ganske spent p hvordan dette kommer til g, den er p engelsk og den handler mye om yrke mitt, eller det at jeg er en kvinnelig pastor. 

I kirken jeg tilhrer er det f kvinnelige pastorer, og det har blitt viktig for meg vise litt mer av hvordan er hverdag kan se ut for en (kvinnelig) pastor. Det er nok ikke mye forskjell fra mannlige sin hverdag, men det er kanskje det som er litt poenget... det er ikke mye forskjell. Det er en pgende debatt/ konflikt som foregr i kirken vr hvor man er uenige om kvinner br/ kan vre ledere/ pastorer. Det handler egentlig om mye mer enn det, men p overflaten s er det det som kommer fram. 

Kanalen skal ikke vre en stor- jeg argumenterer- mot alle- som er - i mot- nei, det kommer til komme innlegg om temaet, men hovedfokuset er p en pastors hverdag, og sklart "kvinnen" bak :) 

Jahh... Du kan se frste filmen HER!  

Anyways, jeg hper dere hadde en god mandag i gr, og at tirsdagen kommer til  behandle dere pent! 

Vi blogges!

- Guro 

Trtt

Det er ikke lenge til midnatt n.

Og snart skal jeg sove.

Jeg husker ikke.

Jeg husker mye. Fler. Mye.

Men .. jeg husker. Ikke.

Jeg er trtt.

Og i det jeg taster de siste ordene ferdig er jeg nok ganske enkelt stup trtt.

Velkommen Mandag.

- Guro

Drmmer

Jeg drmmer stadig!

Om grnnere gress.

Om lysere tider.

Om tassende ftter.

Og eldgamle stier.

Jeg drmmer stadig.

Om kattungens bekymring, vindens lyd og hjemmets rot. Jeg drmmer om fremtid, og glemmer titte, p de sm bl yne som jeg aldri kan miste.

Sorg

Hei dere! 

Det er litt sorg i hjertet i dag. 

Det var siste gang hos psykologen i gr. 

Trist. 

Men ogs fint. 

Jeg kan ikke si annet enn takk. 

S det er liksom en liten dump idag.. En liten dump.. 

Dump.

- Guro <3

 

Hemmelig

Hysj. 

En hemmelig flelse. 

En hemmelighet. 

Hysj. 

Jeg liker ikke dette. 

Vi har vel alle sm hemmeligheter, sm flelser og tanker som vi ikke nsker at noen skal "se", eller vite om. De ligger der og ulmer, og er som regel ikke noe problem, men av og til s dukker dette... teite opp og lager rre oppe i hodet. 

Men jeg begynner forst n. Forst hvor ting kommer fra, og hvor de br g. Dette abstrakte som bare jeg kjenner p, som ingen andre vet om. Det skal bort en gang, det m jobbes med, tygges p... og s en dag.. s skal det bort. 

Vekk. 

Du er nysgjerrig n? Det hadde jeg vrt, men jeg lar det ligge der. Ting kan deles, men ikke n, ikke fr jeg er frti kanskje. S du fr flge med, hvis jeg blogger nr jeg er frti da, det vet vi jo ikke. 

Har du en hemmelighet du ikke nsker at folk skal vite om? Men som du en dag kanskje nsker dele for hjelpe andre? Eller noe snt?

Vi blogges!

- Guro <3 

Det er instagrammandag!!!!

Hei dere!

Da er det Instagrammandag igjen, og p tide med en ny oppsummering av uken som gikk.

Ja, hvor skal man begynne? Forrige uke var hektisk. Mannen og jeg begynte i jobb igjen, barna begynte i barnehage og jeg hadde frste time hos ny psykolog.

Min gamle psykolog bytter jo jobb og i forbindelse med det har hun hjulpet meg finne en ny person jeg kan g til. Det som har vrt litt spennende er at jeg n kommer til f en litt annen behandling - jeg skal n g til psykoanalyse. Jeg er nesten ikke helt sikker p hva det innebrer selv, men det er hvertfall veeeldig intensivt (4 x i uka) og det handler mye om fortelle hvordan jeg har det in the moment. Ja, time will show. Jeg skal g til henne to ganger til fr vi finner ut av om dette er noenfor meg og om jeg skal fortsette, s ja...

Ellers var uken som gikk fylt med angst. Jeg var utrolig stressa, klarte ikke roe ned tankene. Jeg vet ikke helt hva som startet det en gang, men i dag har jeg det mye bedre og fler meg lettere bde i kropp og sinn.

Jahh, som dere ser p bildet s fikk jeg tatt noen flotte(!) bilder av nydelige sommerfugler forrige uke. Det er s gy prve seg frem, bli flinkere og flinkere og faktisk ha en hobby som VIRKELIG fenger.

Yes! Jeg har endelig en hobby som virkelig engasjerer meg :D

Jau, har du det? En hobby som du ikke blir lei?

Jeg nsker dere alle lesere en god mandag, og lykke til med alt dere skal i uken som kommer.

Vi blogges!

- Guro <3

Ps. Flg meg gjerne p Instagram HER!!!

Preachers high

En pastors jobb. Ja, hva gjr en pastor?

En pastor er en lrer, en administrator, en leder, en taler, en omsorgsperson, en som mter mennesker, en som skriver, leser, og lytter. En pastor kan vre s mangt, jobbe med s mangt.

Men hvem skulle tro at man i jobben ville oppleve goose bumps og sm adrenalinkick?

Du har forberedt deg i lpet av uken. Lest i Bibelen, fundert, undret, skrevet. Det tar tid og tankearbeid.

Du lurer p om talen er klar, om den er grei. Er budskapet korrekt? Kommer du til kunne presentere det klart og tydelig?

S er det snart din tur. Du sitter og venter mens siste sang fr talen blir sunget. Litt nervs. Litt oppspilt. Fokusert. Klar.

Du starter, begynnelsen gr greit. Du titter folk inn i ynene mens du prater, har en klar og tydelig tale. Prater ikke for fort, ikke for sakte.

Dette gr greit.

S kommer du til poenget, det du nsker at alle skal huske.

Du er en Gud som ser meg

Det er hovedfrasen. Og plutselig setter den en stkk i deg. S utrolig, s vakkert, han ser alle. Ikke bare kristne, eller de som tror, men alle.

Han ser alle.

Talens poeng. Alle.

Nr dette gr inn over en, da opplever man goose bumps- og at hjertet banker litt ekstra.

Budskapet gjelder alle.

It’s a preachers high.

Vi blogges.

- Guro <3

En vakker mamma

Wow! S vakre vi er tenkte jeg. S vakre vi mammaer er!

Mannen, barna og jeg var en spontantur i dyreparken i sommer. Den frste dagen tok vi en tur i badeland og neste dag vandret vi rundt i Dyreparken. Ungene koste seg masse, men trivdes definitivt best i badeland, de er jo fortsatt gangske sm (hihi, bare 1 og 2 egentlig) s det g rundt og titte p ting er ikke like morsomt som plaske rundt i deilig vann i varmen. Veslefar svmte til og med litt rundt med baderinger rundt armene, han kunne jo ikke f nok av det. Veslemor var litt mer avslappet, men storkoste seg med sitte p fanget i deilig vann. 

Men, mens jeg satt der med Veslemor, og hadde egentlig ganske lite finne p, s begynte jeg titte rundt meg. Jeg hadde vel egentlig i mitt forvrengte hode forestilt meg at de fleste kvinnene inne p badeland ville se "perfekte" ut, ha fin kropp, fint ansikt, fint alt, men det var ikke det jeg s, og jeg ble overrasket. Ja, jeg ble overrasket, og da forsto jeg hvor forvrengt virkeligheten blir om man oppholder seg for mye p sosiale medier, og sammenlikner seg med mennesker som er opptatt av utseende. 

Det har jo vrt mye prat om dette i det siste. Mye prat om hvordan mange bloggere, og kjendiser, fremmer et usunt kroppsideal, men jeg fremmer selv et usunt kroppsideal for meg selv, oppe i mitt eget hode. Jeg tillater meg selv titte p bilder av fine bloggere, av fine kjendiser, sammenlikner meg med andre. 

Derfor var det s fint nr jeg satt der med Veslemor p fanget og tittet rundt meg, for INGEN var like. Ingen var en standard, alle s forskjellig ut. Og det var da jeg tenkte oppriktig i hjertet- oi, s vakre vi er. 

S utrolig vakre vi mdre er! 

Og s fantastisk at vi ikke er like i det hele tatt. S fantastisk at virkeligheten er en helt annen en enn den jeg leser om, den jeg blir eksponert for hver dag fordi jeg liker scrolle rundt p instagram, Facebook, aviser og blogg. 

Jeg tror dette m vre et av mine beste sommerminner for denne sommeren. Leke med barna, se andre mdre og fedre vre stolt av sine lekende barn, tenke minimalt p hvordan man ser ut, og bare kose seg i den kroppen man har og verdsette hvert eneste koselige minutt. S mitt beste sommerminne er strekkmerker, hengemage og lykkelige ansikter :) 

Er du en mamma? Eller kjenner noen som er en mamma? 

Del dette og fortell henne at vi mdre, vi er VAKRE :) 

Vi blogges! 

- Guro <3 

#sommer 

Den er skrevet... nesten

Hei dere! 

I dag har jeg skrevet, og skrevet, og skrevet,... fles det ut som.. hvertfall. Jeg skal ha en tale i Tnsberg p lrdag og skal man ha tale, ja da m man ogs lage den. Men hvordan har det seg at man alltid begynner i ganske god tid og med en god flyt ogs plutselig sitter du der torsdag kveld og lurer p om du fr forberedt deg godt nok og om du blir ferdig? 

Hjelp, jeg trodde jeg var ferdig med skole- lekse- presentasjon stress, der tok jeg feil gitt. Neida, det gr bra, jeg liker egentlig denne prosessen ganske godt, bare ikke det fle meg stressa, I don't like that... S til konklusjon, jeg liker skrive tale, lese meg opp, formulere, fundere og tenke, jeg liker bare ikke det at det har en tidsfrist, men uten en tidsfrist s hadde vel ingenting blitt gjort s.. 

Anyways, hvordan har dere det folkens? Dere merker kanskje at jeg er litt mer aktiv igjen, vel det er ganske enkelt fordi sommerferien er over og jeg har ftt ny giv og rutinene begynner komme p plass igjen. Barna har begynt i barnehagen, og plutselig fikk man tid til ta oppvasken igjen, ja, og sette p vaskemaskinen.. haha.. I wish, men joda, det skjer- lover. Mellom all fotograferingen, spisingen, jobbingen og sovingen s fr jeg tid til ordne litt rundt meg, samtidig s prver jeg la vre stresse med det- alts rot- jeg prver slappe av selv om ikke alle putene ligger i sofaen. JEG M LRE MEG IKKE STRESSE! 

Hjelp, dere aner ikke hvor mye klump i magen jeg har hatt de siste dagene, det har vrt s plagsomt og bittelitt skummelt- det er liksom en form for angst eller en slags spenning i kroppen. Det gr liksom helt fint, men jeg m virkelig bare roe ned og puste, for n har jeg ikke gjort det p en stund. 

Ah.. Life. Sliter du med "klump" i magen? 

Jaja, da gjenstr det vel bare si god natt da, sov godt kjre leser s blogges vi! 

- Guro <3

 

 

Akkurat det jeg vil / Alltid en grense

Jeg er trtt, sliten og veldig rastls. I slike stunder pleier jeg gjre mer impulsive ting. Jeg bestemmer meg kanskje plutselig for g ut ta bilder, jeg velger kanskje lage noe snacks, eller jeg skriver blogginnlegg om ting som frustrerer meg. 

Og ja, n er jeg her og skriver et blogginnlegg om noe som frustrerer meg. 

Jeg er som mange sikkert har ftt med seg n religis, jeg tror p Gud, jeg er kristen og jeg tror p et liv etter dden. 

Jeg tror ogs p et liv her og n, en verden det er verdt leve i enn s lenge, jeg tror at vi kan finne mening og glede i dette livet og at det vre kristen faktisk handler om verdsette livet som en gave. 

Men oppe i all denne gleden som jeg kjenner p, denne friheten som jeg har funnet, og denne vissheten om at Gud er god og ndig, s blir jeg stadig minnet p at det finnes mer der ute enn akkurat det livet som blir levd ... n. 

Min menighet tror ikke at det finnes et helvete, et fysisk helvete, et sted hvor man brenner for evig og alltid. Vi tror ikke at Gud nsker pine mennesker i evig tid.  Vi tror straff er evig - evig borte. Men vi tror fortsatt at han elsker alle. 

Allikevel, til vre en menighet med en s god Gud, s finnes det sannelig mye skremselspropaganda her, hvertfall litt, om det livet som leves n, og det livet som du (kanskje) skal leve senere. Ja, for jeg blir skremt. Jeg fler meg ikke alltid bra nok for denne himmelen, fordi andre (enn Gud) setter standarden for meg... (og Gud). 

Og jeg merker at jeg takler slikt srdeles drlig, ja, det gjr meg fysisk drlig, og bekymret. bli minnet p at man alltid m ske Guds vilje og be om den Hellige nds veiledning gjr meg kvalm- ikke fordi jeg missliker prate med Gud, men med hva hele greia innebrer p grunn av hva mennesker har gjort det til. I mitt forvrengte hode hrer jeg bare "ikke gjr slik du vil, Guro", "du er bare et syndig menneske og vet verken hva som er rett eller galt", "pass deg, eller s havner du kanskje p ville veier". 

Jeg nsker s klart ikke at slikt skal skje, at jeg skal "havne p ville veier", men jeg orker heller ikke g rundt og alltid fle at jeg er syndig og utilstrekkelig, og at jeg m granske alt jeg nsker gjre for sjekke om det er greit i forhold til Gud. 

Jeg driver og undrer meg over dette for tiden, hva er egentlig meningen med det livet som leves her p jorden? Vet du, det er s mangt; meningen er ha venner, stifte familie, jobbe, elske, men det er ogs vitne- fortelle om Jesus, vre et lys og et salt, ha en pvirkning. Vi er puttet her p jorden for utgjre en forskjell, sette smak, gjre livet lysere. 

Jeg synes det hres veldig vakkert ut egentlig. Ikke slitsomt, ikke skummelt, bare vakkert.

Hva driver hun med?? (haha, jeg vet ikke :))
Hva driver hun med?? (haha, jeg vet ikke :))

Men jeg er et menneske, og jeg gjr som regel slik som jeg vil, om jeg liker det eller ei, eller om andre liker det eller ei, og vet du- det er slik det skal vre. Det finnes mange mennesker i Bibelen som var del av Guds store plan, de er i historien fordi Gud s det best slik, men du har ogs mange mennesker som IKKE var planlagt vre del av historien, allikevel fikk de lov til ta del de ogs, fordi Gud er fleksibel, og han har gitt oss en fri vilje. 

Har Gud en konkret plan for mitt liv? Kanskje, kanskje ikke, men jeg velger, s lenge jeg ikke er sikker, planlegge livet etter hva jeg selv nsker- ogs er jeg pen for at Gud kan komme inn og si i fra om han synes jeg br gjre noe annet, eller bare fortsette. Det jeg vet med sikkerhet er at uansett hva jeg velger gjre, s har jeg hvertfall muligheten til vre et lys eller salt- vre der for andre. 

S i alt jeg gjr og ikke gjr s kan jeg velge om jeg vil pvirket folk rundt meg p en positiv mte eller en negativ mte, s enkel kan man gjre kristendommen. Det finnes s mye mer til det, men nr du er sliten og lei s kan faktisk bare det vre - vre nok. 

S i morgen kan det hende at jeg dykker ned i Bibelen og leser og lrer om alt som kan bli lrt (og synes det er veldig gy og spennende), mens i dag velger jeg hvile i gaven jeg har ftt, og gjr slikt et menneske som regel gjr, akkurat det jeg vil- omtrent, nesten. Innenfor rimelighetens grenser. 

Alltid en grense. 

Vi blogges! 

- Guro <3 

 

To skjnne, og en stolt mamma

Helluu!! 

I dag str det p bloggplanen min at det er bildeonsdag :) Jeg kommer til digge denne dagen for jeg elsker dele bildene mine med dere. Og i dag vil jeg vise frem to nydelige som dere ikke har sett s mye til p en stund. Det har vrt frste barnehagedag for disse trollungene, og da mtte ho mor bare prve f tatt noen bilder p morgenkvisten, tross sterk sol. 

Enjoy, sier n bare jeg :D 

Jeg nsker ikke dele alt for mange bilder av disse to smrollingene mine, men noen f diskre bilder synes jeg er helt greit. 

De vokser jo noe enormt hele tiden, ikke bare i lengden, men ogs i forstelse, sprk, koordinasjon, ja.. p alle mulige mter, og det er kjempegy, men ogs veldig vemodig. Jeg tror jeg har nevnt dette et par ganger her p bloggen, men det forundrer meg vel ganske mye da, at disse to en dag kommer til vre store og selvstendige, og jeg komme til bli.. vre.. gammel.  

Anyways, hva synes du om bildene? Er de ikke skjnne? Og har du en liten en som vokser alt for fort? :) 

Vi blogges!
- Guro <3