hits

Den nest beste tingen i verden

  • 16.02.2018, 14:36

Vet du hva den nest beste tingen i verden er? 

Det er å bli tante! (Å få sine egne er så klart best :)).

For noen uker siden ble jeg tante for første gang til en liten gutt. Det er søstra mi Ingvild, den siste jeg har å skrive om på bloggen, som har blitt mamma. 

Det var, eller er, så rart å holde et bitte lite nurk som ikke er sitt eget. Og plutselig ble Veslemor kjempe stor i forhold til den lille fjompen. 

Åhh! Tiden går så fort. Jeg vet jeg sier det ganske mye, men hallo, det er ikke lenge siden jeg gikk i femteklasse og tenkte at det var to år til syvende. Jeg tenkte også at jeg skulle huske på å ha tenkt på dette for tiden ville plutselig ha gått, og nå går jeg ikke i syvende. Nå er jeg 24 år, mamma til to, gift, opplevd en depresjon og skal veeldig snart flytte inn i "eget" hus. 

Aii! Hvordan så livet ditt ut da du var 10 år? Og hvordan ser det ut i dag?

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER!

#blogg #familie #livet #tiden

Når klisjeer er sanne

  • 12.02.2018, 11:32

God mandag dere, 

håper dere har hatt en flott helg og kost dere med familie og venner, eller kanskje du bare har vært helt for deg selv, i ro og stillhet, akkurat slik som jeg har det nå :) Mandag er liksom søndag for meg, gubben jobber, Veslefar er i barnehagen og Veslemor og jeg koser oss alene hjemme. Det er litt deilig det også, å bare sitte helt rolig i sofaen, helt, helt stille. 

Ellers så er det mye som surrer og går oppe i topplokket. Jeg har lyst til å endre litt på livsstilen min, føle meg litt freshere, men så ønsker jeg på samme tid å være fornøyd med meg selv, slik som jeg er. Hvordan gjør man det liksom? Blir fornøyd og selvsikker med den man er samtidig som at man prøver å "endre" på utseendet? Ja, av å bli i bedre form og å bli fit, så er det så klart utseendet og ikke helsegevinsten som motiverer meg. Det er utrolig hvor ofte jeg må ta denne runden med meg selv, du er bra nok Guro, "confidence is key!", så var det å finne denne nøkkelen da.

Irriterende, ikke sant? Ønsker å være fornøyd, men så klarer jeg det liksom ikke. Hva er greia egentlig? Hvorfor skal det hele tiden være et slikt jag inne i meg etter å bli penere, bedre flinkere, best... i alt mulig rart. Når jeg sammenlikner meg med andre, titter rundt på "idealene" i denne verden, føler jeg meg bare middelmådig, men hvorfor skal det være så.. trist for meg? Hvorfor har jeg denne trangen, dette ønske om å være spesiell? Stå ut fra mengden? 

Leit at jeg ikke har svarene på alt her i verden. 

Heldigvis har jeg noen som alltid lyser opp dagen min og det er barna. Jeg vet det høres ut som en klisjee, men det er sant. Det er mye man ikke forstår før man har fått barn, og en av de er hvor mye plass et barn plutselig bare tar av livet ditt. Jeg har slitt litt med dette under depresjonen, men nå merker jeg selv hvor avhengig jeg er av dem og hvor lykkelig de gjør meg, bare ved å være til. Når jeg tenker på dem og deres personligheter smiler jeg ofte for meg selv og blir fylt av en utrolig god følelse, de er jo bare så herlige. 

Jahhh.. Jeg tror det kan være lurt å skrive litt om Veslemor og Veslefar når jeg ikke føler meg helt på topp, det funket i dag hvertfall.. 

Hva tenker du på når du ønsker å snu negativ tankegang? Fortell meg gjerne, synes det er så koselig å høre fra dere ;) 

Ha en fin mandag videre folkens så blogges vi :) 

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER!

#blogg #blogger #familie #psykiskhelse

Jeg er glad ...

  • 08.02.2018, 10:08

Hei dere! 

Jeg fikk så mange fine og konstruktive tilbakemeldinger i går på dette innlegget HER, det virker som om det er et tema mange kanskje går og tenker på, men som man unngår å snakke om av forskjellige grunner. Dette er hvertfall ikke siste gangen jeg tar det opp, og et nytt innlegg begynner nok å forme seg oppe i toppen snart igjen. 

Anyways, det er torsdag dere og det betyr en ny time hos psykologen. Jeg ser bare mer og mer hvor viktig det har vært for meg å prate om alt som foregår oppe i topplokket, etter 1 1/2 år begynner liksom ting å løsne. Nå er jeg mer i den "ekte" verden sammen med folka mine i stede for å bare være borte og oppe i hodet mitt. Jeg har ikke like stort behov for å rømme fra tanker og følelser, og det er faktisk helt fantastisk. Å kjenne på at man ønsker å leve, oppleve barna, oppleve fremtiden med mannen jeg elsker, glede seg til stunder med resten av familien, det er godt. 

Jeg har vært litt emosjonell de siste dagene. Det har skjedd så fryktelig mye på to år, alt er snudd opp ned, men det føles også så veldig riktig. Jeg er så glad for at jeg lever. 

Jeg er så glad for at jeg her to utrolig nydelige barn. Jeg er så glad for at jeg er gift med min beste venn. Jeg er så glad for at jeg finner Guro. Jeg er så glad for at jeg har stunder med ro i hjertet og hodet. 

Jeg er så glad for... 

Hva er du glad for i dag? 

- Vi blogges flotte dere <3 


Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER!

#blogg #hverdag #torsdag #familie #glad

Dette er litt lykke!

  • 25.01.2018, 05:55

Når Veslemor endelig får tømt magen. Det er litt lykke faktisk <3

Følg meg også på andre sosialen medier HER

#mammalivet #blogg #mamma

Du vet du er småbarnsforeldre når...

  • 10.01.2018, 11:56

"Vær så snill, vær rolig i bare to minutter til", det er en tanke jeg har tenkt ofte etter at jeg har fått barn.

Gi meg bare mulighet til å ta ut og sette på plass de siste glassene fra oppvaskmaskinen. Gi meg mulighet til å tørke meg etter å ha vært på do. Gi meg mulighet til å skylle shampoen ut av håret. Gi meg mulighet til å ta på sokker før vi drar i barnehagen. Gi meg mulighet til å spise ferdig frokosten før neste amming. Gi meg mulighet til å skrive siste setning på blogginnlegget. Gi meg mulighet til å spise opp middagen. Gi meg mulighet til å puste. 

Å ha småbarn er som alle andre rundt meg har sagt, slitsomt. Det går i ett fra morgen til kveld, bleier skal skiftes, puppen skal tømmes og Veslefar skal kjøres og hentes i barnehagen. Dagene går utrolig fort når du har barn, spesielt kvelden- når de har lagt seg. Og mitt oppi alt kaoset opplever jeg disse øyeblikkene "du vet du er småbarnsforeldre når.." Ta, for eksempel i går, jeg skiftet bleie på Veslemor, hun var fornøyd og jeg var fornøyd. Ti minutter senere oppdager jeg noe gult på hendene mine- størkna babybæsj. 

Du vet du er småbarnsforeldre når du finner størkna babybæsj på hendene dine.

Jeg liker å være mamma. Jeg smiler for meg selv når jeg tenker på de nydelige barna mine. Noen ganger smiler jeg med masse glede og noen ganger med litt sorg, ting har skjedd og kommer til å skje, livet stopper ikke opp, og en dag er de voksne, akkurat som deg og meg. Det er rart og trist, men også fint, jeg gleder og gruer meg. De er så gode og nydelige nå, uskyldige liksom. Snart skal de ut i verden, gjøre feil, oppdage ting.. det er skummelt for en mamma det. Men.. jeg smiler allikevel, for nå er de her hos meg, og jeg prøver å nyte hvert eneste øyeblikk. 

Jeg er glad i dere barna mine <3 

Er de ikke bare helt nydelige? Haha, ja også en sliten mamma da- det er nå slik livet er..

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER!

#blogg #mamma #barn

3 ting i et kaotisk hode

  • 09.01.2018, 13:04

Hei, hei du! 

Har prøvd å skrive ned et blogginnlegg i flere minutter nå, men har liksom ikke klart å bestemme meg for hva. Har så mye jeg vil dele med dere, så vet du, jeg bare ramser alt sammen opp her. 

La oss begynne med at jeg skal til psykologen i dag. Det har vært en stund siden sist og nå er det tid for en ny time. Jeg er både litt spent og gleder meg da det er et sted hvor jeg kan prate veldig fritt, dessuten funker det. Ja, det funker faktisk å gå til psykolog, og å gjøre hodet friskt, noe jeg forsåvidt også er evig takknemlig for. 

Så, over til neste greie som ligger meg på hjertet, for jeg sitter her nemlig litt.. hmm.. oppspilt da jeg nettopp fikk en påminner. Jeg begynner faktisk å jobbe igjen i fra den 1. April. Ja, tenk på det. Jeg har ikke jobbet på to år fordi jeg både har vært syk og gått gravid store deler av den tiden, men nå er det faktisk snart slutt på denne "fasen" i livet. Vet faktisk ikke helt hva jeg tenker eller føler om dette, jeg gleder meg til å komme meg litt ut igjen, samtidig så blir det en ny utfordring for hjernen og jeg må nok jobbe enda litt mer med psyken når jeg går ut i jobb igjen. 

Og så til den tredje tingen jeg ønsket å dele her, som egentlig ikke er en så fryktelig stor grei, men som jeg ønsker å dele fordi ... det rett og slett var veldig koselig. I går gikk jeg og mamma en tur på litt over en time. Sola skinte, det var perfekt vintertemperatur ute, vi snakket sammen (noe som var veldig koselig, setter virkelig pris på samtalene våre mamma :)) og jeg fikk beveget på skrotten i går også. Jeg tok også litt bilder og de vil jeg jo så klart dele med dere :) Men tenkte at jeg kunne spare det til et annen innlegg. 

Ja.. Ble litt random i dag, men det gjør vel ingenting? Det er jo en del som skjer, har skjedd og skal skje i dagene som kommer og det vil nok prege bloggen og innholdet her. Føler meg litt kaotisk oppe i hodet i dag egentlig, har det liksom greit, men så er det noe som ligger der og ulmer...

Jahh.. Hva skal du i dag? Er det mye som skjer fremover for deg? :) 

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER.

#blogg #blogger #livet #kaos #hverdag #tirsdag

Suksess, fremgang, det å gjøre lykke // Dette sliter jeg med

  • 05.01.2018, 13:32

Knatre, knatre. På vei ned til "gymmen". Den er selvlaget, mannen har kjøpt vekter, stenger, løfteapparat og en sykkel. Knatre, knatre. Tredje gangen jeg får trent i år, 2018. 

Det er bra Guro. Du er flink nå som du har begynt å trene, du føler deg bra, vellykket. Tungsinnet. 

Hvorfor skal suksess være basert på alt vi kan og klarer. Jeg vet jeg skriver en del om dette, men det er fordi jeg sliter så fryktelig mye med det selv. Nesten uten å merke det blir jeg dratt inn i en tankegang, en verden hvor suksess er... viktig. 

Suksess. Det høres slitsomt ut egentlig, jeg assosierer det med stress, fasade. Hvor kommer dette maset og jaget fra? Ja, og hva er egentlig definisjonen på suksess? 

Suksess, fremgang, det å gjøre lykke, Store norske leksikon

Det å gjøre lykke. Høres sært ut. Men det er kanskje derfor vi jager etter suksess, fordi vi egentlig jager etter lykke? Betyr det at de fleste av oss egentlig er ulykkelige? Eller, nå snakker jeg for alle, vil det si at jeg er ulykkelig? 

Her om dagen kjørte jeg Veslefar i barnehagen. Han skravlet i et sett i baksetet, plutselig merket jeg at tårer presset litt på, det kilte litt i magen og jeg fikk en liten klump i halsen. Lykke. Takknemlighet. "Han er så nydelig, og jeg er så utrolig glad i han", tenkte jeg, og plutselig, men rolig dalte tanken ned i hodet mitt "nå er jeg lykkelig".

Der og da betydde suksess og fremgang ingenting. I det lille øyeblikket hadde jeg ikke en bekymring oppe i hodet, vi bare var der, koste oss. De øyeblikkene og den roen skulle jeg ønske at jeg hadde oftere. Da har jeg det bra, og familien min har det bra. 

Ja... Dette jaget etter suksess. Det er sikkert ikke alle som har det slik, men noen av oss sliter med dette. Ønsker å være lykkelige, men finner ikke alltid ut helt hvordan man blir det. Lykkelig. Jeg vet at lykken ikke finnes i ting, utseende, fin kropp, men jeg er dratt mot det allikevel. Ønsker mer, ønsker mindre, ønsker ditt og datt. Er ikke det bare sært egentlig? Å være så fascinert og tiltrukket av ting man ikke har, men som man allikevel tror at skal gjøre en lykkelig? Selv om man vet at det ikke kommer til å gjøre en lykkelig? 

Knatre, knatre. På vei opp fra "gymmen". Fikk ikke trent så mye da Veslemor ikke hadde lyst til å sove lenge i dag. Føler meg litt skuffet. Knatre, knatre. Der sovnet hun igjen visst. Great! Jaja, men så er hun nydelig da. Tar noen knebøy før jeg går inn. Rekker å dusje før hun våkner. 

Lykke? Vet ikke, men jeg har det bra hvertfall. 

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER.

#lykke #suksess #livet #glede #barn #familie #slikerdet #blogg #hverdag #fredag

En STOR seier jeg ønsker å dele med DERE // Og et innlegg jeg egentlig ikke tørr å skrive

  • 03.01.2018, 12:33

Hei dere! 

Har veldig lyst til å dere en STOR seier med dere. I går hadde jeg ansvaret for begge barna mine, helt alene i flere timer. Hvis du har fulgt meg en stund forstår du nok hvorfor dette er så stort for meg, men om dette er første gangen du leser så skal jeg forklare litt. 

Jeg har to barn, en på 5 mnd og en på 20 mnd, med den eldste havnet jeg i en fødselsdepresjon og etterhvert psykose. I over 1, 5 år har jeg kjempet meg gjennom og opp et stort mørke, og jeg blir stadig bedre. Men greia er den at jeg fortsatt har en lang vei å gå, jeg har aldri hatt ansvaret for begge mine barn uten assistanse og umiddelbar hjelp i nærheten, før i går. Det beste er at det gikk så utrolig bra, ikke noe panikk, ikke noe angst, bare harmoni (faktisk ;).) Rett og slett en deilig seier! :) 

Tidligere på dagen var vi også ute en tur, Veslemor i vogna og Veslefar tuslende rundt på tunet. Uff, jeg har så nydelige barn! Jeg fikk så klart knipset noen bilder, og de må jeg jo bare dele her :) 

Hvordan har uken din vært så langt? Har 2018 behandlet deg pent enn så lenge? 

- Vi blogges! :) (Haha! Ble mange smilefjes i dette blogginnlegget, men det viser vel bare at jeg er i et godt humør i dag;). 

Forresten, lurte på om jeg skulle ha en spørsmålsrunde her snart, men vet liksom ikke om jeg tørr.. Uff! Jeg bør bare gå for det. Ikke være redd, men det er SÅ lettere sagt en gjort. Hva synes du? Kanskje du har noen spørsmål, isåfall er det bare å spørre! 

Følg meg også gjerne på andre sosiale medier HER!

#familie #mammalivet #mamma #veslefar #veslemor #glede #seier #onsdag #hverdag #uke

Jeg er uenig med deg

  • 30.11.2017, 11:33

Den lille bønna

Jeg husker da jeg var gravid med sønnen min, vi hadde gått igjennom en spontanabort og nå var jeg gravid igjen. De første åtte ukene tok jeg med knusende ro, jeg prøvde å distansere meg fra hele grei, det kunne jo hende vi spontanaborterte igjen. Men så, en mandags morgen i september, klarte jeg ikke å leve i uvitenhet lenger, jeg måtte bare vite om det var liv inne der eller ikke. Jeg sto opp av sengen, fant en privat klinikk på Oslo City og fikk time samme dagen. Vi var nok litt nervøse begge to, hva om vi ble like skuffet som sist? Hva om det ikke var noe der? 

Vi satt heldigvis ikke så lenge på venterommet, som jeg kan huske hvertfall ;) Og jeg var nesten ikke forlegen da jeg skjønte at vi måtte sjekke vi vagina (som det så pent heter) for å få se om det var liv. Spent. 

Og der, inne i magen min lå det en liten bønne, så utrolig liten, men også så fantastisk fin og vakker. Jeg var letta, eller VI var letta, den lille i magen var der, og den hadde det bra, alt så bra ut og alt var som det skulle være.

Grunnen til at jeg deler dette

Jeg leste akkurat et blogginnlegg av en toppblogger som mente at om hun hadde blitt gravid nå ville hun tatt abort fordi hun ikke ville vært den moren hun selv ønsker å være for barna sine. Hun skriver også at om hun forteller dette til folk opplever hun at flere nesten blir sinte og ser på henne som en morder. Jeg kan forstå at vi alle skal få lov til å ha våre egne meninger og tanker, men da bruker jeg min rett til å si at i dette tilfellet er jeg STERKT uenig i at abort er greit. Det finnes så mange forskjellige situasjoner hvor abort kanskje er greit, men dette er ikke en av dem. 

Jeg er helt enig i at det er hennes egen kropp, og hennes eget valg. MEN når hjertet til bønna begynner å banke når du bare er seks uker på vei, så har du ikke lenger bare ansvar for ditt eget liv, men også et til. Det er ikke lenger bare din kropp, du deler den med et levende vesen som trenger deg for å leve. Ja, vi bor i Norge, og ja, jeg er enig i at kvinner skal få bestemme selv om de vil ta vare på et barn eller ikke, men hvor høyt betyr retten til liv? Hvor mye eller lite er et påbegynt liv verd? 

Og hva vil det si å være en god mor? Eller å være godt nok utrustet som mor? Jeg vet ærlig talt ikke. Følte jeg meg klar til å bli mamma? Både ja og nei. Det hele koker vel ned til hvordan vi ser på livet. Når starter livet? Hvilken rett har man når hjertet har begynt å banke? Hvilken etikk går vi etter? Er det rett å "ta" et liv fordi du kan bli en mye bedre mamma i fremtiden? Eller er det hmm. "bedre" for et foster å ikke leve i det hele tatt fordi den kanskje vil få en mor som ikke lever opp til sitt potensiale? 

Min kropp, - bla, bla, bla -

Jeg vet ikke. Jeg tror kanskje at det som.. hmm.. irriterer meg, eller som plager meg, er argumentet - jeg bestemmer over min egen kropp. Altså, bla, bla, bla.. den begynner å bli gammel, kanskje vi kan tenke litt dypere og litt mer over det vi snakker om? Ikke bare - dette er min kropp- ? Det er så stort fokus på meg og mitt, hva jeg har rett til og hva jeg kan gjøre fordi jeg vil, altså jeg er der på mange måter selv. Men en del av det å bli mamma er å gi avkall på akkurat dette -min og mitt- det er en mulighet til å sette noe høyere enn seg selv. Å bli mamma handler ikke om å være god nok eller bra nok, det handler om ansvar, å ta ansvar, å få ansvar. 

Hele innlegget hennes virker for meg litt lite gjennomtenkt. Jeg er jo mamma selv, har opplevd en spontanabort, og har opplevd det å se en bitteliten bønne ha et hjerte som banker, jeg vet hvordan et lite liv ser ut. Jeg tror at det jeg ønsker å si er at vi skal få lov til å være uenige, og jeg synes det er greit at vi kan bli sinte når noen mener at det er greit å ta abort fordi man har potensiale til å bli en bedre mamma senere. Bloggeren skriver at dette ikke er en selvisk og egoistisk tanke, men er den virkelig ikke det? Den handler jo mer om selvet, enn barnet som eventuelt ville blitt født. 

Jeg merker at jeg må tenke mer på dette, det finnes så klart flere argumenter på begge sider, men jeg følte virkelig for å skrive min reaksjon til innlegget jeg leste. Jeg synes bare det virker så.. typisk.. for den tiden vi lever i, så mye fokus på.. hmm.. ens egen eksistens og jagen etter å være bedre, best- være den beste versjonen av seg selv.

Oh, well.. Nå tror jeg at jeg har skrevet nok om dette. 

Hva tenker du? Har du lest blogginnlegget? Er du enig eller uenig? 

 


Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER 

#uenig #mening #ytring #abort #livet #verdifullt #blogg #blogger #hverdag #torsdag #verdi #gibeng #mamma #familie 

Særing

  • 29.11.2017, 09:50

I dag står tiden litt stille. Jeg har det bra, men føler allikevel på en slags mørk tomhet, eller.. er det en tomhet? Er det et mørke? 

Litt usikker. Kanskje jeg bare er trøtt? Jeg har jo våknet en del i natt, ganske mye egentlig. 

Stille oppe i hodet. Vet ikke om det er en bra ting, eller en dårlig ting. Det er liksom ikke så mye som foregår. 

Skulle ønske jeg var en katt, bare ligge å slappe av, komme og gå som jeg vil. Gjør alt på instinkt, det skulle jeg ønske i dag, være en katt, være pus.

Ingen annen herre enn seg selv. 

Jeg har bestemt meg for å gå rundt i pysjen i dag. Vandre rundt og bare kose meg, ikke tenke for mye, være en katt i dag.. hmm.. det hørtes kanskje litt sært ut, men... det går helt greit å være sær. Jeg tror jeg liker å være litt sær, da er ting litt mer lov. 

Så i dag er det pysj dag.. jahh. i dag er det tomt oppe i hodet.. 

Hvordan har du det i dag? Glad, likegyldig, trist, sånn passe? Fortell meg gjerne! 

Følg meg også på andre sosiale medier HER.

#hverdag #sliten #blogg #blogger #foto #bilder #katt #særing #onsdag #tom #uke #fin #livet 

Min fødselshistorie ++

  • 28.11.2017, 15:16

Verdens nydligste lille jente, nå er du over fire måneder gammel, du smiler og humrer, du tar tak i tærne dine og er veldig glad i å sutte på hendene dine. Du svarer når vi prater til deg, og prater når du ønsker å bli pratet til. Du smiler opp når du ser pappaen din, og du har nesten like mye hår som han også. 

Jeg husker jeg hadde modningsrier i litt over et døgn, og på lørdagen mamma og pappa skulle feire 25- års bryllupsdag, da tok riene skikkelig tak. Vi var inne på sykehuset i halv to tiden, jeg hadde DRIT vondt, jeg hadde vel 4- 5 cm åpning.  Jeg fikk epidural og omtrent en halv time etter at den virket inn begynte pressriene å komme. Jeg husker jeg tenkte at smerte, det.. det vet man ikke hva er før man er født, det svei og brant. Jeg pushet og pushet, haha, det minner meg på at vannet gikk med et plask, det skylte over jordmor kan du si.

Jeg husker så godt da du ble født, at du kom ut og hadde svart hår. Wow! Den hadde vi ikke forventa. Jeg husker jeg ble litt redd da du kom opp på brystet mitt for jeg var usikker på om du pustet og fikk luft, du var jo helt lilla (slik hadde jeg det forresten med storebroren din også.) Helsepersonellet ble også litt urolig, de tok deg for å hjelpe deg litt med å puste, det var ikke noe alvorlig, men det hadde nok gått litt fort i svingene, du var jo ute rundt halv fem samme dag. Du ble fraktet til nyfødtintensiven, der fikk du litt oppfølging og hjelp til å komme deg. Imens ble jeg sydd, jeg dusjet, og gjorde meg klar til å møte deg igjen. Åhh.. så liten og nydelig.

Du tok puppen med en gang, spiste godt, og det har du forsåvidt gjort siden. Du vokser og legger på deg akkurat som du skal, du er trygg. Jeg får masse skryt av psykologen og andre at du er en trygg baby, så bra tenker jeg, det gjør meg helt varm om hjertet. Jeg var veldig spent og redd for at jeg skulle havne i en ny mørk og dyp fødselsdepresjon, men vet du, det gjorde jeg ikke. Jeg gleder meg over deg, har god kontakt og liker å ta vare på deg. Du er så nydelig, verdens nydeligste lille jente. Å titte inn i øynene dine, smile, og få et smil tilbake må være en av de beste følelsene som finnes.

<3

#fødsel #mamma #familie #blogg #foto #hverdag #tirsdag #skjønnhet #baby 

Your fake beauty

  • 24.11.2017, 11:44

Good morning pips! 

Etter en litt slitsom natt (ungene har våknet om hverandre i hele natt), så sto vi opp litt senere i dag og er nå klare for en ny dag med blogging, fotografering, spising, tv- stirring, barnehagehenting og "alt" en mor i mammaperm driver med. Jeg må ærlig innrømme og si at noen ganger blir det litt ensformig her ute i skauen, dagene er ganske like, og jeg ser livet mitt liksom passere forbi for hver dag som går. Uff, men så liker jeg det litt også, det er ikke noe stress og mas fra noen (nesten), jeg kan ta den tiden jeg trenger, tusle meg gjennom rutinene og bare kose meg med Veslemor og en veldig rolig hverdag...But, but.. Her har dere da meg akkurat etter at jeg har stått opp.

Haha! Det fikk meg til å tenke på noe som irriterer meg grønn. Det finnes den type mennesker, eller bloggere, som, når leserne deres spør, mener at de går mer uten sminke enn med, og at de bare bruker sminke når de skal et eller annet, eller ta bilder til bloggen. Kanskje legger de ut et bilde av seg selv og skriver "Her bruker jeg ikke sminke", lol.. Det kan godt hende du ikke bruker "sminke", men vær så snill, når bryna er fiksa, vippene er fiksa, leppene er fiksa og jeg vet ikke hva.. da har du liksom.. permanent sminke på. Det er jo ikke den naturlige deg vi ser, det er fortsatt en på sminket sannhet. 

Nå sier jeg ikke at jeg er i mot alle disse greiene man kan gjøre for å se penere ut.. eller jo, der løy jeg, jeg synes det er litt dumt at vi kan fikse så utrolig mye på utseendet, det litt trist egentlig. Men, det er helt greit for meg at du fikser på deg, bare ikke kom og si at det er deg uten sminke, det blir bare.. feil, liksom. Ja, det blir feil. Det sender så mange feil signaler om hvem du er og hvordan du har det med deg selv egentlig.

I går gjorde jeg noe for første gang (nesten), jeg redigerte ansiktet mitt med et program hvor du kan gjøre ting større, mindre, lengre og kortere. Først gjorde jeg det bare for gøy, men så tok jeg meg selv i å synes at, hmmm.. kanskje jeg hadde vært penere med litt større lepper, eller jahh... nesa mi veit jeg jo at er litt stor.. Nei, nei, nei, Guro, stopp med det nå! Jeg er pen akkurat som jeg er, det som jeg ikke synes er så pent, vel.. det gjør jeg til mitt, også er det en del av meg det også. Jeg forstår ærlig talt ikke hvorfor vi ønsker å være så fryktelig vakre på utsiden når de fleste mennesker heller er sammen med folk som er vakre på innsiden. 

Jaja, litt skjønnhetstanker fra denne dama nå på morgenen. Hva synes du? Vær gjerne uenig (eller enig?) Jeg hører gjerne din mening også :) 

Legger til slutt ut et bilde av den "sunne" frokosten min.. digger sjokomelk! 

Oh well, vi snakkes dere :) 

#skjønnhet #indre #ytre #blogg #blogger #sminke #utseende #ærlig

Følg meg på andre sosiale medier HER

Vakre mensen liksom

  • 20.11.2017, 12:25

Mensen.

Det har vært mye prat om mensen i det siste her på blogg.no, og jeg kan jo skjønne at det er greit å ha litt fokus på noe de aller fleste synes er litt ekkelt, men som egentlig burde bli sett på som helt naturlig og faktisk litt vakkert.

Vakre mensen liksom. Haha! Næhh! Jeg synes ikke det er noe digg å måtte skifte bind sånn annenhver time, eller få blod på seg når man tørker seg etter et do besøk, for ikke å snakke om, og nå kan de mest sarte sjeler la vær å lese neste setning, men seriøst, mensen og nummer to, (you know- bæsj), det ække digg. Også er jeg bestandig redd for at det skal blø igjennom, noen blør tre dråpen, andre blør en liter, jeg ligger kanskje på 8 på en skala fra 1 til 10.

Mensen har også en tendens til å komme når jeg minst venter det, oh, yes, den kom noen dager før mitt eget bryllup, varte hele honeymoon, også fikk jeg mensen igjen en måned senere da vi var på ferie i Frankrike. Jeg husker også første gangen jeg fikk mensen, jeg var 13 år, det var mitt på natten og vi skulle til Danmark neste morgen. Jeg våknet av at det kjentes litt bløtt ut, du vet der nedentil, okey hvis vi skal være helt grafiske og ærlige, skjeden, det er jo der alt det hellige kommer ut og inn så. Uansett, jeg går ned på do, ser at jeg har begynt å blø, jeg tar på et stort nattbind (tror ikke jeg skifta truse en gang, ups!) også går jeg å legger meg, jeg tok det med knusende ro, haha, bestevenninna mi var med på den ferien og jeg ble så irritert på henne at jeg klappa til henne faktisk. Vakre mensen, eller hva?

Også er det disse hormonene, da tenker jeg egentlig med en gang på pappa. Han har en kone og fire døtre og det er bare 6 år mellom meg og den yngste, need I say more? Det har gått noen kuler varmt i huset kan du si, for ikke å snakke om bindforbruket, haha, (ja jeg bruker bind, store nattbind faktisk), jeg synes tampong er bare helt, utrolig, seriøst ubehagelig.

Synes jeg mensen er vakkert? Egentlig ikke, noe av det beste med å gå gravid og amme er at du IKKE har mensen. Men heier jeg på mensen? Ja. Hadde det ikke vært for mensen og alt det styre der så hadde jeg ikke sittet her med to vakre barn, og da kan man jo nesten si at om ikke mensen er vakkert, så kommer det ofte noe vakkert ved at man har mensen, eller fravær av mensen, på en måte.Jaja, jeg ønsker dere alle en god uke, det er mandag og tid for mer blogging. Jeg har kanskje virket litt fraværende på bloggen i helga, men slik kommer det til å være, jeg har ofte mer å gjøre i helga enn i uka. Det er også veldig digg å ikke være online hele tiden, også føler jeg meg så motivert for å nå nye mål når mandagen kommer.

Anyways, denne uka har jeg tenkt til å lage et blogginnlegg om en av mine søstre, det blir altså del 1 av 3, for jeg har jo 2 søstre til. Jeg har også tenkt til å lage et innlegg om flyttingen som skjer om ikke snart. Skal vi se, er det noe mer jeg har tenkt å blogge om.. hmmm.. vi får se, jeg kommer så klart til å blogge om hvordan jeg har det, men det er slikt som bare skjer på en måte.

Oki, vi snakkes da folkens. Hva skal du denne uka? Og hva tenker du om mensen? Vakkert eller ikke?

#mensen #blogg #blogger #hverdag #vakkert #livet #kvinne #mamma #mandag #nyuke #uke #foto

Feeling good

  • 08.11.2017, 11:30

Hellluu pips! 

Det er en god morgen her i huset, og jeg håper den er god for deg også :) I dag merket jeg at det var på tide å sette på julemusikk, so thats what we are doing. Elsker jula, bare elsker den, frost, rim og deilig varme fra peisen, også lys da, masse lys :) Så her drømmer vi oss bort til jul, god mat og tid med familien mens vi hører på julemusikk. 

Takk forresten for så koselig og god respons på gårsdagens innlegg, det er så oppmuntrende å få så mange positive tilbakemeldinger, det gir ekstra energi og glede i mitt hjerte hvertfall, du kan lese innlegget HER .Oh well, en god start på dagen, men jeg er litt sliten merker jeg. Jeg var hos psykologen i går og jeg gjør ganske store fremskritt for tiden, kan sikkert skrive om det i et annen innlegg, men man blir utslitt av å grave, fundere og oppdage ting ved seg selv og sin atferd. Jeg merker at jeg blir bedre, men etter hvert "kamp" så må jeg liksom hvile heeelt ut, kjedelig, men sånn er det. 

Anyways, da er det bra at Vesla også er med på å hvile litt :D Er hun ikke bare helt fantastisk nydelig? :) 

#smelt #nydelig #julemusikk #livet #blogg #blogger #hverdag #babygirl #baby #familie #jente #nydelig

Yes! Vi klarte det :)

  • 06.11.2017, 11:14

Hei, hei dere! 

Da er vi endelig hjemme fra Harstad, vi koste oss veldig, men det er deilig å være tilbake. I dag er vi sånn passe slitne hele gjengen, Velsefar har fått øyekatarr og mannen er blitt litt ødelagt i halsen, men selv om vi er litt hanglete så sitter jeg her med en utrolig mestringsfølelse. Vi klarte turen opp og tilbake igjen som en familie, bare oss. Vi hadde god støtte fra Jonas sin familie når vi var oppe i Harstad, men vi klarte oss liksom selv også, og det føles utrolig godt, jeg trodde  også at jeg skulle føle meg helt dau i dag, men det gjør jeg ikke og det kjennes også ut som en liten seier i seg selv :D Får egentlig bare lyst til å si JIPPI, danse rundt som en gal, le og smile, jeg blir jo bare friskere.

Sliten gutt med øyekatarr

Stakkars Veslefar med påbegynt øyekatarr :/ Også så utrolig blid og nydelig :) 

Oh well, vi får se hvordan morgendagen blir, men i dag nyter jeg enda en liten seier.. Yessss!! Ellers så har Veslefar lagt seg for en lur og jeg og Velsemor sitter nede i stuen, jobber med bloggen og slapper av. Sola skinner ute, det er fyr i peisen, det er stille (ahh.. elsker stillhet), katta hviler på ullskinnet og klokka er 1045, dette er en deilig mandag. Skal nå jobbe videre på et innlegg med bilder fra Harstad, det kommer ut på bloggen senere i dag, gleder meg til å ta en nærmere titt på bildene, og også å vise dem til dere. 

Hvordan startet mandagen din? Har det gått bra så langt eller er du rusken og groggy??

#blogg #mammablogg #barn #familieogbarn #seier #lykke #mandag #hverdag #sliten #psykiskhelse #blogger #bilder #foto

En ny feelgood blogg for deg som er rotete!

  • 04.11.2017, 11:48

Hei dere!

Husker dere feelgood blogginnlegget om rot som jeg delte for litt siden? Ikke? Da kan du finne det her: http://gme.blogg.no/1507887296_feel_good_blogg_for_deg_som_har_det_rotete.html

Jeg tenkte å lage et slikt innlegg igjen, siden (lets Face it) rot er en stor del av min families hverdag. So here we go again! Jeg kunne ha vist en påsminket sannhet, men jeg velger i stede å vise dere hvordan en småbarnsfamilie faktisk har det på tur (en uorganisert en hvertfall). Skulle jeg unngått rotet ville dere endt opp med bare dette bildet:

Haha! Resten ser slik ut: :)

Lille prosjektansvarlig (Veslefar)!har jo litt av skylden, men jeg og mannen er nok nesten værre, sånn blir det når man ikke finner bleiene, eller smokken, eller buksa, eller mobilladeren. I ren desperasjon tar man ut alt av baggen for så å finne det en lette etter.. eller man blir nødt til å lete gjennom haugen man nettop rotet ut av kofferten.

Jaja. Vi koser oss hvertfall, og i morgen så drar vi, så da gjør det ikke noe om ting flyter litt utover.

Oh well! Hva synes du om disse feelgood innleggene? Er det noe du vil se mer av? Kommenter gjerne, og del gjerne med andre som er rotete, vi trenger å vite at vi ikke er alene :)

Utsikten kan vi ikke klage på da, den er bare utrolig nydelig :) #utsikt #blogg #mamma #mammablogg #roteblogg #helg #harstad #veslefar #hotell #scandic #lørdag #feiring #bursdag

Slik ser mammabolledeigmagen min ut

  • 30.10.2017, 10:36

God mandag alle sammen! 

Tenkte i dag å skrive om et tema som nesten er obligatorisk for mammmaer som blogger, nemlig bolledeigmagen. 

Hva er mitt forhold til bolledeigmagen? Jo først, jeg elsker den. Ikke min, men mamma sin. Da jeg var yngre var det å klemme mamma noe som bare var utrolig koselig, mamma var myk og god, varm og velkommen. Den var et bevis på at noe "ikke perfekt", kan være så mye bedre enn "perfekt". Det var trygghet å finne i en varm mammabolledeigmageklem (oi, langt ord der gitt). Trygghet, trøst og varme, var jeg lei meg og trengte noen å komme til så var mammabolledeigmagen det første stedet jeg ville gå til, haha, eller bare mamma da, men det var ekstra trykt fordi det var varmt, mykt og godt. 

Men hva er mitt forhold til min mammabolledeigmage? Nja, jeg elsker ikke den like mye, og det kan godt hende min mamma har det på akkurat samme måte som meg. Magen er slapp, den har strekkmerker og, ja, jeg synes rett og slett at den kunne vært flatere og mer markert (med muskler vel og merke, ikke bilringer). Etter min første graviditet hadde jeg veldig vanskelig for å akseptere kroppen min, alle strekkmerkene, og den slappe magen, synlige cellulitter på rumpa og etterhvert pupper som så ut som hamburgerbrød. Jeg syntes det var noe dritt.

Men hvordan forholder jeg meg til det nå? Vel, noe av det jeg jobbet med før denne andre fødselen var rett og slett det å være forberedt på at kroppen kanskje aldri blir den samme igjen, være komfortabel i min egen kropp, være komfortabel med at jeg ikke kommer meg inn i small igjen, komfortabel med at puppene ikke peker i samme retning lenger, være komfortabel med å være Guromedium og ikke Gurosmall. Har det funket? Nja... Til en viss grad, jeg er ikke helt i mål liksom, jeg hadde jugd hvis jeg hadde sagt at jeg er fornøyd med den jeg er i dag.

Allikevel, mammamagen er jo flott på sin egen måte, kanskje ikke estetisk, men emosjonelt og symbolsk så er den utrolig vakker og fin, en utrolig god bolledeig som smaker søtt og godt, og som gir en god følelse i magen. Ja, det er mitt forhold til bolledeigmagen. 

Hva er ditt forhold til den? Positiv eller negativ? Skriv gjerne en kommentar om det :) 

Ha en god mandag alle sammen! 

#blogg #mamma #mammalivet #mage #kropp #press #god #vakker #hverdag #kropspress #strekkmerker

5 ting jeg har lært etter at jeg ble mamma

  • 28.10.2017, 10:15

Tenkte det ville vært morsomt med noe litt annerledes på bloggen, so here we go! :) 5 ting jeg har lært etter at jeg ble mamma.

1. Tiden eksisterer ikke. Det er lørdag, og et sekund senere er det lørdag igjen. Hverdagen går så utrolig fort, det er lenge siden jeg har ventet på noe spennende og følt at tiden har stått stille.

2. Søvn er undervurdert. Åååhhh! Hvorfor sov jeg ikke mer før? Jeg hatet å legge meg da jeg var liten, nå.. nå er det nesten det eneste jeg kan tenke på om dagen. Sove, pute, dyne.. deilig <3

3. Hvordan jeg ser ut betyr virkelig ikke så fryktelig mye nå lenger så lenge jeg får gjort det minimumet av det som trengs i hverdagen. Jeg leverer Veslefar i barnehagen og handler mat med håret ut til alle kanter, eller klistret til hodet i en uryddig hestehale, slitte joggebukser og for små gensere så bolledeigmagen synes hver gang jeg strekker meg etter en matvare.

4. Jeg trenger bare børste håret en gang i uka. Seriøst! Jeg har nesten fått dreads opptil flere ganger før jeg har tenkt med meg selv at NÅ! Nå mååå jeg børste dette håret eller så knoter det seg sammen til en eneste stor, uløselig dott på bakhodet.

5. Bæsjen kan vente, for man får faktisk nesten ikke tid til å bæsje. Jepp, I am serious about this shit! Det er så mange ganger jeg har kjent at jeg egentlig trenger å gjøre mitt, men jeg har rett og slett ikke tid, så da kniper vi igjen til kanskje noen timer, eller en dag senere, da vi får tid til å sette oss på ramma. Og da sitter jeg hele 1 minutt ekstra bare for å ta en pust i bakken og lese Donald.

Hva har du lært etter at du ble mamma? :) Hvilke små ting har endret seg i livet ditt?

#mamma #blogg #fakta #lærdom #lørdag #livet

Den gangen jeg spontanaborterte

  • 27.10.2017, 09:53

Jeg husker så godt første gangen jeg ble gravid. Jeg testet pinne på pinne og svaret var helt klart, vi var gravide!! Vi var veldig glade og koste oss med den perioden, men allikevel så følte jeg at noe var galt, jeg husker jeg en dag sto og titte på meg selv i speilet også bare slo det meg at; jeg var ikke gravid. Jeg ble skikkelig trist, men bestemte meg for å skyve tanken vekk. Noen dager senere var det blod i trusa, jeg var ca. 9 uker på vei. Vi tenkte at det er jo helt vanlig, men vi var så klart også veldig urolige, vi bestemte oss for å vente en dag før vi eventuelt bestilte time hos gynekolog.

På den tiden bodde vi i England, og siden blødningen ikke gav seg ordnet jeg en privattime for å få sjekket, vi trøstet oss selv med at mest sannsynlig var en ufarlig blødning. Vi var så nervøse, vi måtte ta tog, og når vi kom til stedet hadde vi alt for god tid, jeg måtte egentlig sykt på do, men skulle prøve å ha full blære til timen. Uff, det var faktisk helt grusomt, jeg holdt på å tisse på meg flere ganger mens vi gikk og venta.

Vår tur kom og da damen som jobbet der begynte å sjekke så så jeg selv på skjermen at der var det ingenting. «Its nothing there?» spurte jeg, eller nesten konstanterte, det er ingenting der. Egget hadde mest sannsynlig begynt å utvikle seg, men så hadde det stoppet opp, kroppen hadde ikke funnet ut av det før nå. På vei tilbake ringt mannen min familiene våre og fortalte at det dessverre ikke var noe barnebarn på gang allikevel. Det var så vondt, jeg bare gråt og brydde meg ikke om at det var mennesker rundt oss, der vi satt på perrongen og ventet på toget. Det er rart at man kan bli glad i noe som ikke en gang var der, et lite frø, når alt skjer som det skal begynner hjerte å banke når man bare er 6 uker på vei, bare at i dette tilfelle var det ikke noe hjerte der.

Heldigvis ble jeg og mannen gravide igjen bare noen måneder senere, og da jeg var omtrent ni uker på vei, da klarte jeg ikke å leve i uvitenhet, så vi bestilte ultralydtime igjen og denne gangen lå det en liten bønne inne der, med et hjerte som slo, helt utrolig vakker. Det var Veslefar det, ja tenk at man kan bli glad i noe så lite, samtidig så fantastisk flott. Wow!

Og det er en av grunnene til at jeg er imot abort, det er et lite liv der så utrolig tidlig. Jeg vet at det finnes tilfeller der man vil gjøre «unntak», men det å ta abort fordi man ikke er klar for det eller man ikke har lyst på det, det synes jeg er nesten litt ubegripelig. Det er jo liv der så ufattelig tidlig... oi.. Kjenner jeg nesten begynner å gråte litt. Bare tenk på det, det lille knøttet i magen får alt den trenger fra moren sin, den er trygg og har det godt og varmt, de er helt avhengig av oss, mammaen deres. Også ønsker noen som faktisk gir liv til dette å kvitte seg med det, jeg vet at i noen tilfeller så er det kanskje det beste, men jeg tror også at mange har?. Ja, hvis jeg skal være ærlig, har tatt et feil valg.

Jeg vet ikke om det «var noe der», den første gangen jeg ble gravid, men jeg tillot meg selv å sørge over det som kunne ha blitt noe, jeg følte alltid at hvis det hadde vokst fram et liv så hadde det blitt en jente. Kanskje finner jeg ut av det en dag, kanskje ikke, uansett så eier det som var der en liten bit av hjertet mitt, og slik skal det få lov til å være.

#spontanabort #helse #foto #blogg #fredag #hverdag #livet #leve #antirosa

I am fighting for you

  • 25.10.2017, 21:46

I dag har jeg vært langt ned, langt nede i det møkkete, ekle fengselet. Ingen kontroll, og jeg har lurt på hvordan jeg skal komme meg opp igjen, jeg har ikke funnet svaret på det. Det som er så sykt er hvor obsessed jeg blir med et eller annet, jeg bare må flykte fra tankene eller så tar tankene over meg, og jeg havner på en måte i en boble.

Så idag prøvde jeg å starte en helt egen hjemmeside, med domene og hosting og hele pakka, jeg bare måtte. Jeg brukte flere timer, og penger, på å få det til, ironisk nok så faila det skikkelig, men jeg har ikke gitt opp, bare i dag.

Uansett, kaoset i hodet har gitt seg litt nå, og da klarer jeg å være i denne verden. Da klarer jeg å titte på Veslemor, og jeg tørr å føle, ta inn over meg hvor vakker, søt og utrolig nydelig hun er. Men kanskje det fineste er at jeg kan se hvor betatt og glad hun er i meg, akkurat nå er hun helt avhengig av meg og hun titter opp på meg med vakre mørkeblå øyne, hun smiler og det rører noe inne i meg, Jeg får tårer i øynene, og kjenner at jeg er takknemlig, og jeg kjenner at jeg ikke vil svikte henne eller Veslefar.

Jeg gjør mitt. Jeg går til psykolog, jeg spør om hjelp selv om jeg ikke liker det, jeg hviler selv om jeg heller vil gjøre masse, jeg.. så mye jeg.

Jeg tror at det jeg prøver å si er at livet er verdt å leve fordi jeg har en liten gutt og en liten jente som trenger meg. Jeg VIL være med dem, jeg vil være mammaen deres, jeg vil trøste dem, kjefte på dem, klemme dem, hjelpe dem og se de vokse. De er det mest verdifulle i livet mitt, og selv om jeg føler meg helt dritt i bøtta, så trenger de meg...

Sooo.. Guro is fighting on.. for a new day!

Dere gjør meg lykkelig

  • 15.10.2017, 23:04

Kjære familien min,

Nå ligger jeg her i senga, mannen, du har sovna, det har veslemor også. Hun ligger trygt mellom oss med armene slått ut, så fredelig og rolig. Det blåser ute, kald vind, og jeg er glad og takknemlig for denne dagen, for at dere sover trygt her inne, mens verden er urolig der ut. Trygghet.

Veslefar sover også, fredelig i senga si. Vi har kost oss i dag, titta på verden, pratet, smilt og ledd. Han har vært høyt og lavt, glad og lei seg, hele følelsesspekteret har vært med i dag.

Jeg er så glad i deg mannen min og den flotte familien vår <3 Dere gjør meg lykkelig!

#lykkelig #blogg #familie #glede #søndag

Den beste følelsen

  • 13.10.2017, 19:31

Jeg titter på deg mens du leker, du har ikke sett meg enda, men jeg vet at du snart løfter på hodet og vil titte inn i øynene mine. Det vil gå et lite sekund før du kjenner meg igjen og så vil du slippe det du har i hendene, smile stort, stabbe deg opp på bena og komme mot meg med hendene rakt ut.

Den følelsen.

Jeg er glad for å se deg også lille venn.

Tenk at det kan være så koselig å hente Veslefar i barnehagen :)

#barn #familie #barnehage #blogg #helg #veslefar

Yes, jeg skal betale mer for barnehagen!

  • 12.10.2017, 21:13

Småbarnsfamiliene er blant budsjetttaperne skriver NRK. Yes, det liker vi.. ikke. Dyrere barnehage, men ingen økning i foreldrefradrag eller barnetrygden og dyrere skatt til gøy og morro, altså ting som buss og kino, gjør at det blir dyrere å være en familie med små barn. Du har nok å tenke på som foreldre om du ikke skal bekymre deg enda mer for økonomien og hvordan å få den til å gå opp. Jeg og mannen har til sammen 150% stilling og med det så lever vi helt greit, men ikke så greit at regjeringen bare kan øke her og øke der.

Jeg har ikke tenkt til å lage så fryktelig ståhei rundt dette, men jeg synes liksom barnehagen var dyr nok fra før av jeg, men for all del jeg kommer til å betale. Bare ikke forvent at jeg skal juble over dette, jeg som alle andre liker å beholde så mye penger som mulig i min egen lomme ;) Også hadde det vært en fordel om kollektivtrafikken ikke ble så fryktelig mye dyrere, for jeg synes den er dyr nok fra før, jeg har til og med en egen sparekonto som er ment for kollektivtrafikk.

Oh well, vi har lov til å klage, har vi ikke? Hva tenker du om det nye statsbudsjettet? :) Fortell gjerne hva du mener :)

#barnehage #politisk #hverdag #blogg #familie

En mors betraktninger

  • 10.10.2017, 14:40

Å titte inn i øynene dine veslemor er noe av det beste jeg vet. Du har nå begynt å smile, følger meg fra gulvet på alle bevegelser i rommet, småpludrer og har så vidt begynt å rulle deg til siden. 

Du er så vakker. Og så helt ulik meg, du har mørkt hår, masse hår, og dype blå øyne, men jeg liker det, at du er deg. Du er så nydelig <3 

#mamma #livet #foto #blogg #hverdag #baby #familie

Snart.

  • 08.10.2017, 09:14

Lille veslefar, du er blitt så stor. Jeg tittet litt på bilder av deg her om dagen, du var vel rundt 3 måneder, og så fort tiden har gått. Nå prater du snart, du kommuniserer så fint med ord som mamma, pappa, natta, mvann (vann), dikke (drikke), takk, og yndlingsordet nei. 

Du har begynt å gi kos når vi spør om det, du løper inn i armene våres når vi henter deg i barnehagen, du smiler når vi kommer inn på morgenen og du vet AKKURAT hva du vil. Og om du ikke får det som du vil, ja da får vi høre det.

Du er så god lille venn, og jeg tror at jeg skriver her om det for å lette litt på samvittigheten, for når jeg titter på bildene av deg fra da du var baby, ja da stikker det i hjertet mitt. Jeg skulle gjort omtrent hva som helst for å få den tiden tilbake med deg. Du vokser så fort, og jeg blir helt stressa, snart begynner du på skolen, snart tar du kanskje med kjærester hjem, snart får du lappen, snart gifter du deg kanskje, snart blir jeg bestemor...!!! Okey, kanskje ikke helt enda, men jeg synes du vokser så fort. Alt for fort. 

Du er over 1 og 1/2 år nå. Og jeg er veldig glad i deg. Vesle storebror. 

#blogg #storebror #hjerte #helg #foto

Hvem er veslefar?

  • 04.05.2017, 21:31

Hvem er veslefar? Det er lillegutt det, stjærten, tarzan, lille mannen, klumpen... goingen.

 

Lille barnet mitt. Lille skyggen på denne bloggen.

<3

 

#mamma #sønn #blogg #hjerte #kjærlighet

Gravid- uke 25+2

  • 18.04.2017, 13:47

Som fortalt er jeg gravid med mitt andre barn, ei lita jente.

 

Og denne graviditeten har gått (og går), mye fortere enn den forrige, det er sikkert flere som kan relatere til det :).

 

Allerede i uke 26! Ai, synes ikke det er lenge siden jeg lå meg beina på skrevs og pusha ut lille supermann (han kom faktisk ut med den ene hånda som supermann) :)

 

Jeg gleder meg hvertfall veldig til å møte den vesla frøkna, men jeg er også spent på tiden etter. Det er jo slik at man er mer utsatt for en ny depresjon hvis man har hatt det før og det ligger jo litt i bakhodet.

 

Men vi får ta det som det kommer, første fødselen var veldig lang og hard, så da satser vi på at denne blir litt lettere ;)

 

 

Fødselsdepresjon- morgenstund

  • 16.04.2017, 22:33

Oi... Morgenstund har gull i munn sier de, men dette lille venn er litt for tidlig.

 

Veslemann valgte å våkne litt for tidlig i dag, så da sitter vi inne hos han for å se om han sovner igjen. Han er jo fortsatt trøtt.. Ai.. Jeg visste det ville bli slitsomt å bli foreldre.. men.. så slitsomt?

 

Begynte på dette innlegget i dag klokka 0500. Jeg blir like forbauset over hvor fort tiden går jo eldre enn blir. Jeg får nesten litt angst av å tenke på det.

 

Så nå, kl 2227, etter påskekos og sverigetur venter en ny natt. Noen netter sovner jeg fort, mens andre netter ligger jeg å tenker.

 

"Vil jeg havne i en ny dyp depresjon?" "Vil jeg alltid være her for barna mine?"

 

"Vil jeg snart få mer energi? Vil jeg bli den mammaen jeg ønsker å være?"

Om meg

Guro

Hei! Nå har du kommet deg inn på bloggen min og jeg håper du liker den. Jeg blogger om hverdagen min som mamma og om fødselsdepresjoen/ psykosen jeg prøver å bli frisk fra. Jeg elsker å ta bilder, og også legge sjela i det, bilder med sjel altså :) Håper du liker det du ser og leser, og kontakt meg gjerne om du har noen spørsmål via Facebooksiden min :) - Gur0

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no