hits

Meninger

Who have I become?

There must, becauseI cannot stop think and talk about these issues, becauseI live in one of the worlds most secular countries andI have to care about these issues in order for people to find Adventism relevant.

So many voices have been heard, and yet not. So, many arguments have been presented, and yet, we are not finished arguing. So many women are working in ministry, and VERY few of them were at the Annual Council meeting last night. I watched, and I listened, and I suddenly understood that I was holding a grudge to alle the people in favor of the proposal represented. I was snorting, laughing of the people in favor, feeling they insulted me and all the people not in favor of the proposal discussed. 

So what was being discussed and voted over? Well, basically unions, divisions and conferences that do not follow policies will now be reported and it will, after some procedure, be decided whether the  "church administrative units and church employees are in compliance."1

So sitting in my sofa, listening to the introduction for the meeting, snorting and shaking my head, my husband made me aware of my attitude.

And that, that really saddened me. Who have I become? Why am I holding a grudge towards so many people, just because we disagree on one matter. 

Well, it boils down to some few thoughts and feelings, which explains- don't excuse.

I have worked as a pastor for a short time. I am a female in a male dominated working place, but that does not bother me because most of my colleges are supportive. I love my work even though I am not ordained, that does not make a difference in my daily work. But, this conflict, or debate that springs from the question whether unions should decide for themselves if women should be ordained or not, it effects me on a more personal level. It is difficult to describe, but the issue is just a bit discriminating and badly handled. Yeh, really badly taken care of, all of it. 

The conference must have known how divided the church has been on the matter of compliance, and women ordination, and I know leaders have tried to come with suggestions to alternative ways to solve these disagreements, or ...problems. So, why continue on and vote on something that will fragment us (even further) as a church? 

Further more, it annoys me, or troubles me, that even though we now should "continue forward with our mission", a huge part of the church will have to swallow a big camel (haha,  I am not sure if that makes sense in English or other languages, but it does in Norwegian, and I think you get the point anyways.), and if the document and proposal had been turned down another huge part of the church would have to "swallow" this camel. Point being, I don't think we are finished with this yet, and actually, I don't want it to be finished. There must be other ways to solve these issues in order that we are more free to evangelize in the most productive way possible in our unions,  but still are able to serve God together. 

There must, because I cannot stop think and talk about these issues, because I live in one of the worlds most secular countries and I have to care about these issues in order for people to find Adventism relevant. 

I will not speak on behalf of anyone, that has been done once to much the last couples of days, but I think it is important that I express my opinions in a female pastor rolle, and also as a young person. Many people have contributed to the discussion, I am just putting a more personal vibe to it, hoping that other young people and female pastors feel that we can stand together, show acceptance to the people that differs from our opinions and still stand firm in our conviction. 

Aii.. I am looking forward to see what happens next? Probably not much, but who knows? It's exciting times and I am looking forward to see God lead this huge church, no matter where. 

At last, who have you become? Let's help each other to not hold a grudge. 

Let's listen. 

- Guro 

 

Sjenert. Tilbakeblikk.

S sjenert. Kom ikke venninna hennes snart? 

Det ringer inn til timen. Da var vel venninna syk i dag. Hun gruer seg til friminuttet, kommer hun til ha noen leke med? Noen vre sammen med? Det knyter seg i magen. 

En jente, en populr en, sender henne et ekkelt blikk.

Det knyter seg i magen, igjen.

"Jeg fler meg ikke helt bra, jeg har vondt i magen, kan jeg ringe hjem?", -"Er du sikker p at du er syk da Guro?" spr lreren. 

"Ja". 

Hun ringer hjem, og blir hentet av farmor. I bilen fler hun seg mye bedre. Hun vet hun ikke har fortalt sannheten, men hun fler seg for lettet til bry seg om det. 

Klokka er 0100. Hun leser en bok, og har ikke lyst til legge den fra seg. Hun vet hun kommer til vre stuptrtt i morgen. 

Det er bare s fint forsvinne inn i en helt annen verden. 

Klassen har hatt gym, eller svm. I jentegarderoben prater hun med en klassekamerat. Hun forteller at hun ikke har egen mobil, men at hun skal f det nr hun begynner i syvende klasse, klassekameraten gjr ikke s mye ut av det. S skal hun i dusjen.

"Guro, har du egen mobil?". 

Hun str i dusjen, og inne i seg blir hun sint, irritert, hvorfor fortalte hun det til klassekameraten? N ser alle p henne, gliser. ler litt, fryder seg. "Jeg fr det ikke fr i syvende klasse" svarer hun og kommer seg ut av dusjen s fort som mulig.


Sjenert. Gr mus. Heldigvis har hun alltid en venninne. Heldigvis. 

Men hun er s sjenerte. 

Det er foreldresamtale. "Guro, du kunne kanskje prve f deg flere venner?", kommenterer lreren. 

Hjertet dunker. Hvorfor skal hun prve f nye venner nr hun har en bestevenn som hun kan dele alt med? Dessuten, hvordan skal hun f det til? Hvis hun hadde hatt mulighet ville hun s klart hatt flere venner. 

Angst. Hun nsker ikke miste bestevennen sin. Hun vil ikke prve f flere venner. Hun har det trygt snn som det er.

Tanken p prve f flere venner skremmer henne.

Veldig. 


Det finnes flere historier. 

Men det holder for n. 

Jeg ville bare dele. Husk p de som er stille og sjenerte, de sier ikke ofte i fra, men de brer ofte p mye. Husk dem og hjelp dem. Og vr s snill, ikke "tving" noen til bli venner. Det m gjres p andre mter. 

- Guro <3

Du kan gjre deg selv vakker

Ja, det er helt riktig. Det er beina mine du ser. 

Jeg har gjort litt ekstra for deg som leser i dag, bittelitt ekstra for f frem et poeng. 

Visste du at du kan gjre deg selv vakker. 

Duuuh.. Guro, that's easy, money peasy. 

Alt kan fikses med penger, vel overfladiske ting, konkrete, faste ting.

Du kan f en annen yenfarge ved bruke linser, du kan fjerne hrvekst ved hjelp av laser, du kan bleke tennene dine, du kan rette opp tennene dine, du kan gjre leppene dine fyldigere, fjerne rynker, f strre pupper, fikse p rumpa, ordne bryna- og der kan du velge mellom flere muligheter. Du kan f lengre vipper, lengre hr, en annen hrfarge, du kan fikse nesa, du kan ta et ansiktslft, du kan... du kan f en mer varig farge p leppene, sminke koster ikke mye, du kan ta fettsuging, du kan... endre s mye du bare vil p din kropp.

Men det vil fortsatt ikke endre deg. 

Jeg viser frem mine cold turkey legs her p bloggen i dag for fortelle deg som nsker endre p utseendet at du kan gjre deg selv vakker uten mtte betale for det. 

(S klart er det noen kosmetiske ting som kan rettferdiggjres, men det tror jeg de fleste som leser forstr.) 

Ser du fdelsesmerke p kneet mitt? Ja, det lilla greiene. Det har vrt der s lenge jeg kan huske, det blir veldig lilla nr jeg er kald, og det blir nesten usynlig rosa nr jeg er veldig varm. Det blir rdt nr jeg er sint. Jeg har aldri skammet meg eller tenkt noe srlig over dette merket, men andre har. Mange har spurt meg hva som har skjedd p beinet mitt, noen har til og med lurt p om jeg skal fjerne det, og kanskje kan det fjernes ogs- det vet jeg ikke. Men, poenget mitt er at jeg har bestemt meg for la det gjre meg vakker. Jeg vil ikke endre det, eller fjerne det, eller skjule det.

Dette merket forteller meg at jeg ble fdt av en utrolig kvinne, det har vrt en del av meg siden jeg var liten, og selv om det kanskje ikke er s pent s er den en del av meg, et menneske, og alle mennesker er vakre. Jeg har valgt   gjre fdselsmerket vakkert. 

Det samme med nesa mi, jeg har ikke alltid likt den, jeg har syntes den har vrt for stor, polsk nese fra polske aner, men jeg har valgt  gjre den vakker. Den forteller meg jo om hvor jeg kommer fra, om rtter som jeg egentlig ikke har s fryktelig mye kjennskap til. Jeg har valgt  la den vre en del av meg, en del av min kropp som jeg ogs setter pris p. Nesa mi er vakker... hihi.. 

Det samme kan du, kanskje har du en liten rumpe, eller veldig store pupper, kanskje har du en lang nese, kanskje har du en liten mun, en stor munn, kanskje har du ingen av disse, uansett hva du har blitt fdt med s kan du velge, du har et valg og det er gjre deg selv vakker. Du bestemmer selv om du er vakker. 

Det tar tid da. Men du kan begynne i dag, du kan begynne si til deg selv at det du er missfornyd med, det ER vakkert.  

Jeg er 25- r, og frst n har jeg begynt forst hvor vakker jeg er. Gi deg selv litt tid, og kanskje du finner ut av at du er vakker akkurat som DU er. Nydelig og fin, bde p utsiden og i hjertet. 

Jupp, that's my message for today guys. DEL gjerne. Legg gjerne igjen en KOMMENTAR, og om du nsker flge bloggen p Facebook er det bare klikke seg inn HER! 

Forresten, hjelp meg gjerne f 100 flgere p YouTube kanalen min HER!

Oki. Vi blogges dere. 

- Guro <3

Bastant.

Hallo, hallo dere! 

Inspirasjonen er tilbake og det merkes ved at jeg skriver en hel del blogginnlegg igjen :) 

Jeg liker det, hva med dere? 

Uka har gtt s insanely fort! Jeg har jobbet en del inne i Oslo, skrevet tale, og i gr, p lrdagen ledet jeg for frste gang an i en nattverd. Det gikk overraskende bra, jeg var litt nervs, men rakk liksom ikke tenke s fryktelig mye da jeg hadde tenringsklassen (sabbatsskoleklassen) fr Gudstjenesten. Ja, i kirka vr s har vi "sabbatsskole", alts diskusjon og samtale om Bibelen fr vi har Gudstjeneste. Dette har vi for alle aldre, fra de sm p 1 r (s klart ingen diskusjon her), til den eldste for den voksne klassen. 

Og jeg kan vel med trygghet si at disse klassene, hvertfall fra man er ti r og oppover ofte kan inneholde, diskusjon, forskjellige tanker og man er ikke alltid enige. Noen mennesker fler, eller tror, kanskje at kristne er enige om alt. (HAHAHAHA!) Det er de ikke, s fun fact for deg der :D 

Men, det behver ikke vre negativt, nei ofte s er det bra at vi er uenige. Bare ta bloggland, eller politikk, eller oss mennesker generelt, det hadde vrt s ensformig og kjedelig om vi alltid var enig, om vi aldri hadde hatt noe bryne oss p. 

 

Jeg har opplevd det bde titt og ofte, at folk er uenig med meg, eller at jeg er uenig med folk. Noen ganger kan man fle at det er verdens undergang, men som regel viser det seg at uenighet frer til ny kunnskap, strre forstelse og mulighet til forst mennesker og verden vi lever i bedre. 

Det er bare en bitte liten ting som er viktig. Ja, kanskje veldig viktig, nr man argumenterer og diskuterer over forskjellige meninger, og det er vre ydmyk nok til innerst inne forst at man ikke alltid har rett. 

Du behver ikke vre enig i alt, ta imot hver eneste mening som blir kastet p deg (kritisk tenkning er viktig), MEN det ha dren bittelitt p gltt for se nye meninger og tanker fra en annen side, fra et annet perspektiv, det kan hjelpe oss til leve mer fredelig med hverandre. Om det handler om bloggere som bruker seg selv som reklame, journalister som kritiserer bloggere, politikere som bare M f sin sak og mening i gjennom, eler menigheter med... ja... forskjellige mennesker.

Jeg vet ikke om jeg fikk forklart meg s fryktelig bra n, men... skjnner du? 

vre bastant og blind for andre sine perspektiver og meninger... mene at alt man sier og tror er HELT sant og RIKTIG. Det kan vre deleggende. Jeg har sett det ofte, og jeg kommer sikkert til se det igjen. 

Jeg har selv kjent det p kroppen, og jeg har selv vrt bastant og gjort andre usikre, ja, kanskje til og med sret andre. Jahh..

Nei, dere.. Dette ble kanskje et litt internt innlegg rettet til min egen menighet, men pytt sann, det gr vel bra. Jeg nsker ikke kritisere, men nsker heller oppfordre alle i menigheten, ja og deg som ikke tilhrer en menighet, eller trossamfunn. 

Lytt. Vr pen. Velg se ting fra andres perspektiv. 

Det kan f deg langt i livet :) Enig? Eller uenig? Legg gjerne igjen en kommentar og fortell meg hva du tenker! 

Vi blogges! 

- Guro <3

Hva er det viktigste i livet?

Hei dere!

Jeg sitter i sofaen sammen med mannen og titter p 2. verdenskrig i farger (p Netflix). Det er interessant, og viktig huske p det som en gang har vrt, men jeg synes noen ganger det er... Hmm.. ubehagelig fordype seg i tragiske ting ogs, det er s uforstelig hvor mye vondt vi mennesker kan pfre hverandre.

Jeg fler ogs p en ubeskrivelig kontrast. leve i Norge, ai, VI ER S PRIVILIGERTE! Hvertfall n, vi var jo ikke akkurat rike fr vi fant olje, men n, i forhold til andre land, heldige.

Og det igjen fr meg til tenke p hva fokuset er for noen av oss. Hva er det viktigste i livet vrt?

Er det utseende? Er det reiser? Er det rikdom? Er det familie? Er det venner? Er det vre suksessfull? vre smart?

Jeg kjenner titt og stadig p et nske om bli/ vre bermt, ha masse penger, fle meg fresh og vre Cool, men chill. Jeg kjenner ogs p glede ved vre mamma, sorg over ting som er trist og lykke over vre gift med en deilig og utrolig god kjekkas.

Disse flelsene behver ikke ndvendigvis vre kontraster, men det er noen ganger forvirrende ha s forskjellig nsker, flelser og tanker. P en side fler jeg meg liksom aldri helt fornyd med tilvrelsen, mens p den andre siden er jeg s UTROLIG takknemlig for livet mitt og alle menneskene i det.

Ja, s sitter man her da, nyter livet, men drmmer ogs stadig.

Hvordan er dette for deg? Kjenner du deg igjen?

Vi blogges!

- Guro <3

#blogg #livet

Det er tft, men ndvendig

Hei dere! 

Jeg har nettopp gtt igjennom en ekstrem tung uke, som noen kanskje har skjnt p noen av innleggene jeg har postet. Det har vel vrt en kombinasjon av mye farting, litt motstand her og der nr det kommer til sosiale medier og kanskje mest fordi jeg har begynt hos ny psykolog og mter opp der fire ganger i uka. 

Jeg gr for yeblikket til psykoanalyse, det vil si at jeg mter opp ofte, jeg legger meg ned p en seng og jeg prater rett og slett om hva enn som mtte falle meg inn. Noen ganger prater jeg om bekymringer, noen gang om noe som gjr meg sint, kanskje fler jeg meg litt trist en dag, og kanskje forteller jeg om en drm jeg har hatt. Mlet med psykoanalyse er at jeg skal kunne klare reflektere enda mer selvstendig over det som foregr inne i hjertet og hodet, styrke identiteten og skape en sterk kjerne. Psykologen prater mye mindre en jeg, meningen er at man skaper et trygt rom hvor man har mulighet til kunne prate om hva enn som plager en, hva enn som gjr meg glad ogs videre.. ogs videre. 

Jeg merker at det tar p, men jeg merker ogs at dette er bra for meg. Det er tft, men ndvendig. 

Jeg hper du har hatt en fin uke det :) Og om du ikke har hatt det s sender jeg et lite hjerte og en klem til deg. 

Vi blogges! 

- Guro 

Sjekk ogs ut: 

INSTAGRAM

YOUTUBE

FACEBOOK

Kanten

Er jeg p kanten?

Er du p kanten?

Kanskje vi str s langt unna hverandre at det ser ut som at vi er nrmere kanten enn hva vi egentlig er.

Kanskje vi skal prate litt. Titte litt p kantene vre. Ta en titt p gresset p den andre siden.

Jeg er drit sliten i dag. Helt utmatta. Det har sine grunner.

Jeg liker ikke grunnen.

Vi blogges!

- Guro <3

Hysj!

Hei dere! 

Jeg nsker prate om noe serist noe, det er lenge siden sist. 

Men hva skal jeg prate om? Det er s fryktelig mye ta tak i. S mye frustrasjon, irritasjon, s mange ideer, s mange gode ting, og s utrolig mange drlige ting. Jeg vet at en del mennesker leser bloggen min, og jeg vet at en del ogs er uenig, eller blir litt bekymret over det jeg skriver, s jeg tenkte faktisk skrive litt om det.

Mange av tankene som har blitt nevnt p denne bloggen om for eksempel Guds vilje, om pastoren som "banner", om sex og om det fle seg fanget i sin tro handler om s mye mer enn korrekt teologi, om korrekt mte vre p og korrekt mte tenke p. Det handler om at jeg nsker vre pen for jeg orker ikke leve med fasade. Jeg nsker vise andre unge, og eldre, at det er HELT normalt lure p hvorfor ting er som de er, hvorfor vi ikke snakker mer om visse ting og det er mulig forbli i kirken, forbli medlem, selv om man fler at noen av de tingene som befinner seg i kirken, av meninger og tanker, er bull****. 

Jeg er syvendedags adventist fordi vi setter Bibelen, Guds ord, over alt annet nr det kommer til leve det kristne liv og til vr tro. Jeg elsker g i kirken, holde Gudstjeneste og Sabbat med andre, kjenne p fellesskapet, uten mtte tenke for mye p hva jeg gjr, sier, mener og tenker. 

Jeg kommer stadig tilbake til dette, denne fasaden. 

Jeg hater den. Har jeg nevnt det? 

Jeg merker at jeg begynner bli "friskere" for det kjennes mer unaturlig skrive disse sterke ordene som "hater" og "bull****", eller kanskje det bare er (for) lenge siden jeg ytret en mening her? Jeg har tatt det litt med ro da flere har reagert litt p det jeg har skrevet, s jeg vil fortsette skrive, men jeg nsker ikke stte mange mennesker med det som blir ... skrevet. 

Bloggen skal vre med p pne opp til samtale, ikke fordmmelse, verken fra min side eller andre sin side.. 

Dette ble kanskje litt rotete, I don't know.. 

Men det var p tide med et slikt innlegg igjen. Jeg hper jeg fr til skrive flere... 

Snart. 

Vi blogges! 

 

- Guro <3 

Processed with VSCO with acg preset

3 ting om sex

Hei dere!

For noen uker siden leste jeg et innlegg om alle lgnene kirken forteller om sex. Jeg var enig i det meste, selv om jeg kanskje ikke ville kalt det bevisste lgner s kanskje heller en redsel for bli mkkete, eller skitten, og dermed et noenlunde ekstremt fokus p hvor farlig sex kan vre nr det egentlig er ment for vre noe godt og fint.

Etter ha reflektert litt over denne artikkelen har jeg bestemt meg for skrive litt om dette temaet selv. Hvilke flelser satt jeg med i tenrene nr det kom til sex? Hvordan ser jeg p det i dag? Og hvor mye "skyld" har kirken i hvordan jeg flte og tenkte angende sex? 

La oss begynne med det frste sprsmlet.

Hvilke flelser satt jeg med i tenrene nr det kom til sex? 

  1.  Forvirring. Sex fr ekteskapet ble/ blir sett p som noe galt, noe som ikke er riktig, men s fort du har giftet deg er det plutselig helt greit. Da er det bare hoppe i hyet, og ha det gy og moro. Fr ekteskapet er det synd, etter ekteskapet er det en velsignelse. Ehh! Ikke veldig lett snu p en tankegang i lpet av en natt dere. 
  2. Redsel. Jeg gikk ofte rundt og var redd for at jeg gjorde noe galt, tenkte noe galt eller KOM til gjre noe galt. Jeg ble en gang fortalt at om du har brent gryta fr du aldri vekk den brente smaken. Da jeg og gubben ble sammen var jeg s redd for g "for langt" at vi i to- tre r nesten ikke tok p hverandre. Jeg var redd for synde, gjre noe galt s jeg lente meg heller mot en annen ekstrem side. 
  3. Skam. ha lyst p sex, eller intimitet. vre... ja... kt, da burde man skamme seg. tenke p sex var omtrent det samme som ha sex. Haha! Ingen fortalte meg hvor sterk den flelsen av lyst og begjr kan vre, men det fant jeg fort ut av p egenhnd. Poenget er at jeg skammet meg noe s fryktelig over ha disse flelsene og lystene, og kanskje spesielt fordi jeg er jente, vi har liksom ikke like sterke drifter enn gutter, noe som er bull.... 

Hvordan ser jeg p det i dag? Og hvor mye "skyld" har kirken i hvordan jeg flte og tenkte angende sex? 

I dag jobber jeg med f et mer avslappet forhold til sex og seksualitet generelt. Jeg tror at sex kan vre meningsfullt og fint fr man har giftet seg, s lenge man er glad i hverandre. Jeg er selv fortsatt tilhenger av holde seg til en partner s langt det lar seg gjre, men om man ender opp med flere sexpartnere enn en s er det ikke jordens undergang. Dette er mest sannsynlig en selvflge for de fleste, men s er det noen sjeler der ute som har flt p redsel, akkurat som meg, og dette har ikke vrt en oppbyggende, men heller en destruktiv flelse. 

Jeg har ogs forsttt at tenke p sex, ja til og med det vre kt ikke er farlig eller syndig. Det betyr vel egentlig at kroppen fungerer som den skal, det er noe fint og flott og det er lov til kjenne p disse flelsene og til og med like dem. Ja, det mener jeg og str jeg for helt og holdent. Vi har alle, hvertfall nesten alle, en sexdrift i oss og den behver man verken vre redd for eller skamme seg over. 

S hvor mye "skyld" har kirken oppe i alt dette? Vet du, det tror jeg er veldig individuelt, men jeg plukket jo opp ting i fra sabbatsskolen (som det heter), ungdomsmter, taler, skolen (faktisk) og foreldre. I kirken hrte jeg mye om dette vre ren og prve ikke synde. P skolen lrte vi om sex og slikt, men det var lite snakk om at jenter var kte og kunne ha lyst til onanere. Det ble snakket VELDIG lite om slike ting i kirken, og om det ble pratet om s ble vi fortalt at sex fr ekteskapet ikke er bra og at onanere er synd. (N kom jeg litt inn p dette med onani og utforske sin egen kropp, men det glir liksom litt inn i denne sex greia da). 

Anyways, jeg tror at vi i kirken hadde hatt godt av slakke litt ned p dette med sex. Det er viktig at vi prater om det, gir rd og veileder, men det er ogs viktig at vi ikke gjre det til en strre ting enn hva det er. Sex er naturlig, fle nrhet og intimitet er bra. utforske seg selv (som jeg sikkert kommer til ta litt mer opp en annen gang) m ikke vre en negativ greie. Og har man hatt sex, eller til og med har sex utenfor ekteskapet s m det i ikke vre jordens undergang. 

Ja. til slutt.. ja hva skal jeg skrive til slutt? Til slutt vil jeg bare si til alle unge som sliter med dette. Snakk med en du stoler p som du ogs vet reflekterer godt og kan se to sider av en sak. Det er lov til tenke selv, og om du har hatt sex eller kommer til ha sex fr du gifter deg (om du noen gang gifter deg), s m du ikke g rundt fle p enorm skam og skyldflelse. Jeg oppfordrer ikke til ligge rundt, men jeg sier at det ikke er noe vits i fle seg drlig "bare" fordi man ble drevet med, det er faktisk en av de sterkeste lystene i kroppen, og den var ment til vre noe godt. 

I fare for bli missforsttt vil jeg prve formulere min mening i en (tre)  setning(er): Sex er bra, ikke skam deg. Begjr og lyst har alle, det er ikke noe galt i det. Jeg tror sex er ment for to personer, men det er ikke jordens undergang om man ender opp med flere sexpartnere. Bare... slapp av litt.

- Guro! 

P dette bildet er jeg gravid, det var ikke helt planlagt, men snn gr det nr man har lyst ;) (Vet ikke helt hva som skjer med munnen og smilet her, men det gr bra ;))

Flg meg gjerne p andre sosiale medier HER!

#blogg #mening #samfunn #ytring #livet #sex #hjelp

Det flotte world wide web

Hei dere! 

ENDELIG, har jeg  internett igjen, og det er utrolig digg. Jeg har gledet meg til denne dagen, men har ogs forsttt hvor "avhengig" jeg er av nett og det sjekke sosiale medier. Det er faktisk litt skremmende s jeg nsker egentlig gjre noe med den saken, vi fr se, jeg m liksom tenke litt p det. 

Anyways, apropos nett og slikt. Det foregr en evig debatt p nettet om det er greit eksponere barna sine eller ikke p sosiale medier, og jeg tenkte topp dette temaet i dag. Jeg har hrt argumenter bde for og imot og har selv delt en del bilder av mine egne barn. Selv har jeg vrt litt p vippepinnen. Jeg er jo veldig glad i barna mine og synes de er de flotteste ungene i verden, s klart har jeg lyst til vise dem frem. Jeg velger flge nettvettreglene angende hvilke bilder som er greit dele av barn og hvilke som ikke br bli delt, som nakne, syke, triste eller flaue bilder.

Men er det nok? Holder det liksom? Jeg har vrt litt frem og tilbake her. For det frste, barna mine er jo ikke store nok til gi sitt samtykke, de har dermed ikke mulighet til si klart ifra om det er greit eller ikke. For det andre vet man faktisk ikke, og kan aldri vite, om noen bruker disse bildene til noe til IKKE skulle vrt brukt til, straks bildene er ute p det store flotte world wide web er det noe turning back.

P den andre siden s er det helt vanlig at mdre og fedre legger ut bilder av barna sine. Nr barna mine vokser opp tviler jeg p at barn blir erta eller hengt ut fordi det finnes bilder av dem p nett. Jeg tror det kommer til vre like vanlig som ha fotoalbum hjemme i stua. 

MEN, etter mye frem og tilbake med meg selv har jeg funnet ut av at jeg vil dele frre bilder av barna mine p sosiale medier og bloggen. Den strste grunnen til at jeg nsker dele bilder av dem er egentlig bare for min egen del...haha! Ja, faktisk for skryte av hvor fine barn jeg har ;).  Men det rettferdiggjr ikke at jeg deler bilder av dem uten deres samtykke, og der m jeg nesten sette barna fr meg selv. 

Hva mener du? Synes du folk har blitt litt hysteriske eller synes du det er greit vre forsiktig? 

- Vi blogges <3 

 Flg meg gjerne p andre sosiale medier HER! 

#blogg #blogger #mening #valg

JEG SKRIVER OM DET IGJEN // KROPSPRESS

Hei dere! 

Sitter nede i stuen (som vanlig), ungene sover, det er fyr i peisen og livet er ganske bra i dag. Sstra er p besk i helgen, s n slapper vi av i hver vr stol mens vi prater, hun strikker og jeg skriver dette innlegget. Alts, den roen som kommer over enn nr barna sover er bare utrolig deilig, da fr jeg liksom tid til bare vre Guro. Puste. 

Men, over til noe helt annet, flger noen av dere bloggen om toppbloggere? Om du ikke gjr det anbefaler jeg deg ta en titt p den HER!  De skriver litt av hvert om toppbloggerne p en konstruktiv og humoristisk mte. Uansett, deres siste innlegg, som du kan finne HER, fikk meg egentlig til juble litt, og ogs bli litt trist. I innlegget fokuserer de p den psykiske helsen til jenter i tenrene: 

P onsdag kom Folkehelseinstituttet med en rapport som viser at andelen jenter mellom 15 og 20 r som fr diagnostisert en psykisk lidelse har kt med rundt 40 prosent p fem r. Andelen som fikk resept p antidepressiva har doblet seg.

Det er egentlig helt sykt hvor stor kning det har vrt p fem r, og uten at rapporten nevner hva rsaken kan vre (sier det kan vre flere grunner) reflekterer forfatteren litt over det. Idolene som man kunne se opp til fr var som regel ganske langt unna (les: USA). bli som dem var liksom ikke et tema for de fleste unge jenter i Norge. N derimot kan man ikke stikke under en stein at vre idoler kan vre en "suksessfull" venn eller bekjent. Synes forfatteren av det nevnte blogginnlegget putter det spott on:  

N fr vi servert idoler/influencere overalt hvor vi ferdes p internett. Plutselig er det norske jenter som er de perfekte vi ser opp til og vil vre som. Det er klart det skaper et ekstra press.

Jeg har skrevet et tidligere blogginnlegg om akkurat dette presset, men jeg slettet det. Jeg nevnte en spesifikk blogger som psto at hun egentlig ikke hadde skyld i at unge jenter flte kroppspress, hun fraskrev seg egentlig alt ansvar, noe jeg reagerte sterkt p. I etterkant har jeg sett flere toppbloggere komme med den samme remsa "Bare fordi jeg er tynn og har store pupper betyr det ikke at jeg oppfordrer til kroppspress, hvis det er noen som sliter p grunn av meg trenger de hjelp", aii... Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte, MEN.

1. Du har valgt skrive blogg og vre en offentlig person, da kommer automatisk et ansvar med. 

2. Du skaper kanskje ikke kroppspress, men du er DEFINITIVT med p ke det. 

3. N du sier at du fler deg freshere og penere etter ha ftt p deg vipextensions, hairextension eller fiksa bryna dine,  ja da er du med p ke et press. Da sier du at du er penere og mer vellykket med alle disse greiene klistra p kroppen. 

4. Nr du gir rd om hvordan pose eller ta "finere" bilder, da er du med p sette en standard. 

5. Jeg gjentar kanskje meg selv her, men du er med p SETTE EN STANDARD for utseende og oppfrsel s lenge du velger dele hverdagen din med flere tusen mennesker. 

Vi har ALLE et ansvar. Jeg har et ansvar ovenfor mine venner, mine ssken og ikke minst barna mine. Jeg kan velge om jeg nsker fokuser p mine "flaws" eller ikke. Det er s mange andre ting jeg kan vre opptatt av og fokusere p. S mange andre ting som betyr noe, som har verdi. Det er en forskjell p ha utseende som en "hobby" og det hele tiden "fikse" p utseende, alltid forbedre seg mot noe man ALDRI blir fornyd med. 

Men vet du! Jeg er faktisk ikke noe bedre selv. Sstra mi kommenterte her tidligere i dag at n mtte jeg slutte klage over kroppen min, for jeg gjr det faktisk. Jeg klager p ditt og klager p datt, ogs nsker jeg egentlig ikke klage, jeg nsker bare vre fornyd med akkurat den jeg er og slutte sette min verdi i hvordan jeg ser ut. Jeg har et ansvar ovenfor dattera mi, hun er den nydeligste jenta jeg vet om og jeg nsker at hun skal fle seg bra med seg selv, akkurat slik som hun er nr hun er 14, 18, 20... 

Hvis jeg skal sette det litt p spissen s handler dette faktisk om andre menneskers liv. Noen fler seg s mislykket i forhold til andre at de ikke nsker leve lenger. Du har makt, jeg har makt, vi har alle litt makt til kunne gjre en forskjell! 

DEL gjerne dette innlegget og hjelp andre forst at utseende er ikke alt, vi har alle makt til pvirke i en positiv retning! 

- Guro

Flg meg gjerne p andre sosiale medier HER!

#blogg #utseende #livet #kroppspress #helg #lrdag

JEG ER INGEN DYREMISHANDLER

Det er en forskjell.

Er du klar over hvor mange bnder som himler med ynene nr folk kaller det dyremishandling ta en katt i nakkeskinnet?

Forstr du at noen er redd for at noe skal skje med barna sine nr ulven vandrer forbi vinduet rett etter at de har gtt p bussen?

Forstr du at forbudet mot pelsoppdrett skaper problemer og en utrolig utrivelig tilvrelse for mange?

Forstr du at noen ganger s har dyr det bedre om de fr slippe fr smertene blir for store?

Forstr du at vi som forstr dette over ogs er utrolig glad i dyr? Ja, kanskje vi er enda mer glad i dyr enn det du er?

Vet du at mange av de som du kaller for dyremishandlere gjr s godt de kan for ta vare p dyrene sine p best mulig mte?

Forstr du at man noen ganger m fortelle litt hardt til et stort dyr, som en hest eller en ku, at deres atferd ikke kan aksepteres og at man da IKKE kan prate til dem med pusestemme?

Forstr du at mange mennesker har mye mer kunnskap enn deg, og de vet hvordan lese dyrets atferd, forst den og har kunnskap om hva som er riktig gjre og hva som ikke er riktig?

Forstr du at du kanskje overdriver litt nr du mener at det er det samme ta meg i nakkeskinnet som det er ta en katt i nakkeskinnet?

Kanskje forstr du, og kanskje forstr du ikke. Jeg fler det er s utrolig mye svart- hvitt i denne debatten. De f gangene jeg har fortalt om dyrehold og mine meninger angende det ha dyr, s har jeg flt meg, i forhold til noen av kommentarene jeg har ftt p bloggen, som en dyremishandler, et uvitende monster.

Dette er et stempel jeg IKKE nsker ha p meg. For kan det hende at alt ikke er s svart- hvitt som noen skal ha det til?

Jeg har katter som sover ute om natten, de blir tatt i nakkeskinnet av og til. Jeg kjenner bnder som noen ganger m sparke i kua fordi hun blir truende og ypper, men kua blir ikke mishandlet. Vi har ulv rett utenfor huset, og den er utrolig vakker, men skremmende for de er ikke redd mennesker lenger. Vi har tatt livet av dyr lenge fr andre ville gjort det fordi vi ikke nsker at de skal lide undvendig, men visste du at vi ogs har hatt begravelse for omtrent hvert eneste dyr som har ddd p denne grden. Vi har grtt, srget og vrt triste i flere dager. Ja, sorg kan jeg fortsatt kjenne for flere av dyrene mine.

Selv om jeg ikke er enig i alt du mener og sier betyr det ikke at jeg er en dyremishandler. Jeg skulle nske du kunne forst det.

Jeg er ikke ferdig med skrive om dette p bloggen for n. Dette var bare en forsmak. Men essensen av det jeg nsker formidle er: DET ER TO SIDER AV EN SAK! Og, man er ikke DYREMISHANDLER bare fordi man har et annet syn p dyr en det du har. 

- Guro

Flg meg ogs gjerne p andre sosiale medier HER!

#blogg #dyr #mening #ytring

Disse 3 tingene engasjerer meg!

 

"Du Jonas, hva er det egentlig jeg brenner for?", spurte jeg her om dagen. Svaret var ikke det jeg ville hre. Han kunne jo ikke fortelle meg hva som engasjerte meg, da var det ikke sikkert at det ble mitt p en mte. Og han har jo forsvidt rett.. Men ja, hva er det egentlig jeg brenner for? Og hvordan vet jeg at jeg brenner for det? 

Etter ha tenkt litt p dette har jeg funnet ut av at ting som vekker (veldig) sterke flelser- det er ogs de tingene som engasjerer meg. S n som jeg har laget en liten definisjon for meg selv ble det litt lettere kartlegge hva som faktisk vekker en gnist av sinne, glede, undring. ja you name it... inne i meg. 

Respekt for andre kulturer
Er det noe som virkelig fr det til koke litt inne i meg s er det nr folk ikke viser respekt ovenfor andre kulturer. Vi har s mye lre av menneskene i den verden vi lever i, men det hjelper svrt lite nr vi har en holdning om at vi (nordmenn) er bedre enn andre. Ja, jeg har faktisk opplevd dette fra flere personer; misnye ovenfor vre "nye landsmenn". Tenk s mye vi kan lre av hverandre, andre steder, andre mennesker om vi bare var litt mer pne for lytte lre isteden for sitte dmme? 

Nr jeg tenker meg om s gjelder ikke dette bare nordmenn (hihi!). Da jeg bodde i England mtte jeg mange fordommer mot norsk kultur ogs. For eksempel  nr det kommer til vr avslappede holdning til nakenhet (faktisk) og det faktum at det i Norge er ulovlig sl barna sine (ja, tenk p det). 

Dyr er ikke mennesker!

Dette kan kanskje virke litt random, men jeg er helt seris nr jeg sier at DYR ER IKKE MENNESKER! De har ikke flelser som oss, og heller ikke mulighet til forst ting slik vi mennesker gjr. Dyr drives av helt enkle primitive behov, som vi ogs forsvidt drives av, forskjellen er at vi kan vurdere og hndtere disse impulsene p en mye mer kompleks mte enn dyr. 

Jeg mener at dyr har det best i sine naturlige omgivelser. Der kan de utfolde seg fritt og med masse glede. Vi har for eksempel hatt flere kaniner her p grden, de har hatt det helt fint i burene sine, men s en dag rmmer de, og fr snusen p hvordan et liv utenfor buret er. Da er det nesten umulig holde dem innestengt igjen. 1. Fordi de faktisk ser at gresset er grnnere p den andre siden og rmmer (igjen), men ogs 2. Fordi jeg ikke har hatt hjerte til la dem leve i buret lenger. Vi har latt dem g fritt rundt p grden, og du som de koser seg. De lever kanskje ikke like lenge som en kanin i bur, men livet deres er s mye bedre den korte tiden de lever. Noen vil mene at det er synd p kaninen, tenk s mye lenger den kunne levd, men vet du.. dette er ikke en bekymring kaninen har. Den er bare lykkelig for at den kan lpe fritt rundt, bevege seg grasist omkring og bare kose seg i det fri.

Jeg vil bare presisere at jeg mener ikke at det er dyremishandling la kaniner leve i bur, det er kanskje bare ikke det ideelle. Jeg tok dette som et eksempel p at dyr ofte har det bedre i det fri, selv om det betyr et kortere, og kanskje til og med et tffere liv. 

Andre menneskers historie 

Dette andre punktet gr litt hnd i hnd med det frste. Jeg elsker hre om andres liv, bde gode ting og vonde ting. Ja, kanskje jeg liker sladder, men det er en grunn til det- jeg lrer noe nytt om mennesket og danner meg p en mte en profil oppe i hode mitt. Hva har vrt med p forme personen til den h*n er i dag? Uansett hvem du er og hvor spennende, eller ikke spennende livet ditt er, og har vrt, s har det formet deg, og akkurat dette synes jeg er utrolig interessant. Jeg skulle nske jeg kunne ha lest (gode) biografier av alle menneskene jeg har mtt, bare for forst dem bedre. Ja! Forst livet bedre. 

Hva brenner du for? Hva gjr deg sinna, glad, nysgjerrig, ivrig eller irritert? Skriv gjerne ned hva du tenker :) 

Flg meg ogs gjerne p andre sosiale medier HER!

#blogg #meninger #foto #samfunn #engasjement #livet #mandag #uke #ny