hits

3 ting om sex

  • 07.02.2018, 10:57

Hei dere!

For noen uker siden leste jeg et innlegg om alle «løgnene» kirken forteller om sex. Jeg var enig i det meste, selv om jeg kanskje ikke ville kalt det bevisste løgner så kanskje heller en redsel for å bli «møkkete», eller «skitten», og dermed et noenlunde ekstremt fokus på hvor farlig sex kan være når det egentlig er ment for å være noe godt og fint.

Etter å ha reflektert litt over denne artikkelen har jeg bestemt meg for å skrive litt om dette temaet selv. Hvilke følelser satt jeg med i tenårene når det kom til sex? Hvordan ser jeg på det i dag? Og hvor mye "skyld" har kirken i hvordan jeg følte og tenkte angående sex? 

La oss begynne med det første spørsmålet.

Hvilke følelser satt jeg med i tenårene når det kom til sex? 

  1.  Forvirring. Sex før ekteskapet ble/ blir sett på som noe galt, noe som ikke er riktig, men så fort du har giftet deg er det plutselig helt greit. Da er det bare å hoppe i høyet, og ha det gøy og moro. Før ekteskapet er det synd, etter ekteskapet er det en velsignelse. Ehh! Ikke veldig lett å snu på en tankegang i løpet av en natt dere. 
  2. Redsel. Jeg gikk ofte rundt og var redd for at jeg gjorde noe galt, tenkte noe galt eller KOM til å gjøre noe galt. Jeg ble en gang fortalt at om du har brent gryta får du aldri vekk den brente smaken. Da jeg og gubben ble sammen var jeg så redd for å gå "for langt" at vi i to- tre år nesten ikke tok på hverandre. Jeg var redd for å synde, gjøre noe galt så jeg lente meg heller mot en annen ekstrem side. 
  3. Skam. Å ha lyst på sex, eller intimitet. Å være... ja... kåt, da burde man skamme seg. Å tenke på sex var omtrent det samme som å ha sex. Haha! Ingen fortalte meg hvor sterk den følelsen av lyst og begjær kan være, men det fant jeg fort ut av på egenhånd. Poenget er at jeg skammet meg noe så fryktelig over å ha disse følelsene og lystene, og kanskje spesielt fordi jeg er jente, vi har liksom ikke like sterke drifter enn gutter, noe som er bull.... 

Hvordan ser jeg på det i dag? Og hvor mye "skyld" har kirken i hvordan jeg følte og tenkte angående sex? 

I dag jobber jeg med å få et mer avslappet forhold til sex og seksualitet generelt. Jeg tror at sex kan være meningsfullt og fint før man har giftet seg, så lenge man er glad i hverandre. Jeg er selv fortsatt tilhenger av å holde seg til en partner så langt det lar seg gjøre, men om man ender opp med flere sexpartnere enn en så er det ikke jordens undergang. Dette er mest sannsynlig en selvfølge for de fleste, men så er det noen sjeler der ute som har følt på redsel, akkurat som meg, og dette har ikke vært en oppbyggende, men heller en destruktiv følelse. 

Jeg har også forstått at å tenke på sex, ja til og med det å være kåt ikke er farlig eller syndig. Det betyr vel egentlig at kroppen fungerer som den skal, det er noe fint og flott og det er lov til å kjenne på disse følelsene og til og med like dem. Ja, det mener jeg og står jeg for helt og holdent. Vi har alle, hvertfall nesten alle, en sexdrift i oss og den behøver man verken å være redd for eller skamme seg over. 

Så hvor mye "skyld" har kirken oppe i alt dette? Vet du, det tror jeg er veldig individuelt, men jeg plukket jo opp ting i fra sabbatsskolen (som det heter), ungdomsmøter, taler, skolen (faktisk) og foreldre. I kirken hørte jeg mye om dette å være ren og prøve å ikke synde. På skolen lærte vi om sex og slikt, men det var lite snakk om at jenter var kåte og kunne ha lyst til å onanere. Det ble snakket VELDIG lite om slike ting i kirken, og om det ble pratet om så ble vi fortalt at sex før ekteskapet ikke er bra og at å onanere er synd. (Nå kom jeg litt inn på dette med onani og å utforske sin egen kropp, men det glir liksom litt inn i denne sex greia da). 

Anyways, jeg tror at vi i kirken hadde hatt godt av å slakke litt ned på dette med sex. Det er viktig at vi prater om det, gir råd og veileder, men det er også viktig at vi ikke gjøre det til en større ting enn hva det er. Sex er naturlig, å føle nærhet og intimitet er bra. Å utforske seg selv (som jeg sikkert kommer til å ta litt mer opp en annen gang) må ikke være en negativ greie. Og har man hatt sex, eller til og med har sex utenfor ekteskapet så må det i ikke være jordens undergang. 

Ja. til slutt.. ja hva skal jeg skrive til slutt? Til slutt vil jeg bare si til alle unge som sliter med dette. Snakk med en du stoler på som du også vet reflekterer godt og kan se to sider av en sak. Det er lov til å tenke selv, og om du har hatt sex eller kommer til å ha sex før du gifter deg (om du noen gang gifter deg), så må du ikke gå rundt å føle på enorm skam og skyldfølelse. Jeg oppfordrer ikke til å ligge rundt, men jeg sier at det ikke er noe vits i å føle seg dårlig "bare" fordi man ble drevet med, det er faktisk en av de sterkeste lystene i kroppen, og den var ment til å være noe godt. 

I fare for å bli missforstått vil jeg prøve å formulere min mening i en (tre)  setning(er): Sex er bra, ikke skam deg. Begjær og lyst har alle, det er ikke noe galt i det. Jeg tror sex er ment for to personer, men det er ikke jordens undergang om man ender opp med flere sexpartnere. Bare... slapp av litt.

- Guro! 

På dette bildet er jeg gravid, det var ikke helt planlagt, men sånn går det når man har lyst ;) (Vet ikke helt hva som skjer med munnen og smilet her, men det går bra ;))

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER!

#blogg #mening #samfunn #ytring #livet #sex #hjelp

Det flotte world wide web

  • 31.01.2018, 09:59

Hei dere! 

ENDELIG, har jeg  internett igjen, og det er utrolig digg. Jeg har gledet meg til denne dagen, men har også forstått hvor "avhengig" jeg er av nett og det å sjekke sosiale medier. Det er faktisk litt skremmende så jeg ønsker egentlig å gjøre noe med den saken, vi får se, jeg må liksom tenke litt på det. 

Anyways, apropos nett og slikt. Det foregår en evig debatt på nettet om det er greit å eksponere barna sine eller ikke på sosiale medier, og jeg tenkte å topp dette temaet i dag. Jeg har hørt argumenter både for og imot og har selv delt en del bilder av mine egne barn. Selv har jeg vært litt på vippepinnen. Jeg er jo veldig glad i barna mine og synes de er de flotteste ungene i verden, så klart har jeg lyst til å vise dem frem. Jeg velger å følge nettvettreglene angående hvilke bilder som er greit å dele av barn og hvilke som ikke bør bli delt, som nakne, syke, triste eller «flaue» bilder.

Men er det nok? Holder det liksom? Jeg har vært litt frem og tilbake her. For det første, barna mine er jo ikke store nok til å gi sitt samtykke, de har dermed ikke mulighet til å si klart ifra om det er greit eller ikke. For det andre vet man faktisk ikke, og kan aldri vite, om noen bruker disse bildene til noe til IKKE skulle vært brukt til, straks bildene er ute på det store flotte world wide web er det noe turning back.

På den andre siden så er det helt vanlig at mødre og fedre legger ut bilder av barna sine. Når barna mine vokser opp tviler jeg på at barn blir erta eller hengt ut fordi det finnes bilder av dem på nett. Jeg tror det kommer til å være like vanlig som å ha fotoalbum hjemme i stua. 

MEN, etter mye frem og tilbake med meg selv har jeg funnet ut av at jeg vil dele færre bilder av barna mine på sosiale medier og bloggen. Den største grunnen til at jeg ønsker å dele bilder av dem er egentlig bare for min egen del...haha! Ja, faktisk for å skryte av hvor fine barn jeg har ;).  Men det rettferdiggjør ikke at jeg deler bilder av dem uten deres samtykke, og der må jeg nesten sette barna før meg selv. 

Hva mener du? Synes du folk har blitt litt hysteriske eller synes du det er greit å være forsiktig? 

- Vi blogges <3 

 Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER! 

#blogg #blogger #mening #valg

JEG SKRIVER OM DET IGJEN // KROPSPRESS

  • 20.01.2018, 13:45

Hei dere! 

Sitter nede i stuen (som vanlig), ungene sover, det er fyr i peisen og livet er ganske bra i dag. Søstra er på besøk i helgen, så nå slapper vi av i hver vår stol mens vi prater, hun strikker og jeg skriver dette innlegget. Altså, den roen som kommer over enn når barna sover er bare utrolig deilig, da får jeg liksom tid til å bare være Guro. Puste. 

Men, over til noe helt annet, følger noen av dere bloggen om toppbloggere? Om du ikke gjør det anbefaler jeg deg å ta en titt på den HER!  De skriver litt av hvert om toppbloggerne på en konstruktiv og humoristisk måte. Uansett, deres siste innlegg, som du kan finne HER, fikk meg egentlig til å juble litt, og også å bli litt trist. I innlegget fokuserer de på den psykiske helsen til jenter i tenårene: 

På onsdag kom Folkehelseinstituttet med en rapport som viser at andelen jenter mellom 15 og 20 år som får diagnostisert en psykisk lidelse har økt med rundt 40 prosent på fem år. Andelen som fikk resept på antidepressiva har doblet seg.

Det er egentlig helt sykt hvor stor økning det har vært på fem år, og uten at rapporten nevner hva årsaken kan være (sier det kan være flere grunner) reflekterer forfatteren litt over det. Idolene som man kunne se opp til før var som regel ganske langt unna (les: USA). Å bli som dem var liksom ikke et tema for de fleste unge jenter i Norge. Nå derimot kan man ikke stikke under en stein at våre idoler kan være en "suksessfull" venn eller bekjent. Synes forfatteren av det nevnte blogginnlegget putter det spott on:  

Nå får vi servert idoler/influencere overalt hvor vi ferdes på internett. Plutselig er det norske jenter som er de perfekte vi ser opp til og vil være som. Det er klart det skaper et ekstra press.

Jeg har skrevet et tidligere blogginnlegg om akkurat dette presset, men jeg slettet det. Jeg nevnte en spesifikk blogger som påsto at hun egentlig ikke hadde skyld i at unge jenter følte kroppspress, hun fraskrev seg egentlig alt ansvar, noe jeg reagerte sterkt på. I etterkant har jeg sett flere toppbloggere komme med den samme remsa "Bare fordi jeg er tynn og har store pupper betyr det ikke at jeg oppfordrer til kroppspress, hvis det er noen som sliter på grunn av meg trenger de hjelp", aii... Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal starte, MEN.

1. Du har valgt å skrive blogg og å være en offentlig person, da kommer automatisk et ansvar med. 

2. Du skaper kanskje ikke kroppspress, men du er DEFINITIVT med på å øke det. 

3. Nå du sier at du føler deg freshere og penere etter å ha fått på deg vipextensions, hairextension eller fiksa bryna dine,  ja da er du med på å øke et press. Da sier du at du er penere og mer vellykket med alle disse greiene klistra på kroppen. 

4. Når du gir råd om hvordan å pose eller ta "finere" bilder, da er du med på å sette en standard. 

5. Jeg gjentar kanskje meg selv her, men du er med på å SETTE EN STANDARD for utseende og oppførsel så lenge du velger å dele hverdagen din med flere tusen mennesker. 

Vi har ALLE et ansvar. Jeg har et ansvar ovenfor mine venner, mine søsken og ikke minst barna mine. Jeg kan velge om jeg ønsker å fokuser på mine "flaws" eller ikke. Det er så mange andre ting jeg kan være opptatt av og fokusere på. Så mange andre ting som betyr noe, som har verdi. Det er en forskjell på å ha utseende som en "hobby" og det å hele tiden "fikse" på utseende, alltid forbedre seg mot noe man ALDRI blir fornøyd med. 

Men vet du! Jeg er faktisk ikke noe bedre selv. Søstra mi kommenterte her tidligere i dag at nå måtte jeg slutte å klage over kroppen min, for jeg gjør det faktisk. Jeg klager på ditt og klager på datt, også ønsker jeg egentlig ikke å klage, jeg ønsker bare å være fornøyd med akkurat den jeg er og slutte å sette min verdi i hvordan jeg ser ut. Jeg har et ansvar ovenfor dattera mi, hun er den nydeligste jenta jeg vet om og jeg ønsker at hun skal føle seg bra med seg selv, akkurat slik som hun er når hun er 14, 18, 20... 

Hvis jeg skal sette det litt på spissen så handler dette faktisk om andre menneskers liv. Noen føler seg så mislykket i forhold til andre at de ikke ønsker å leve lenger. Du har makt, jeg har makt, vi har alle litt makt til å kunne gjøre en forskjell! 

DEL gjerne dette innlegget og hjelp andre forstå at utseende er ikke alt, vi har alle makt til å påvirke i en positiv retning! 

- Guro

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER!

#blogg #utseende #livet #kroppspress #helg #lørdag

JEG ER INGEN DYREMISHANDLER

  • 16.01.2018, 21:36

Det er en forskjell.

Er du klar over hvor mange bønder som himler med øynene når folk kaller det dyremishandling å ta en katt i nakkeskinnet?

Forstår du at noen er redd for at noe skal skje med barna sine når ulven vandrer forbi vinduet rett etter at de har gått på bussen?

Forstår du at forbudet mot pelsoppdrett skaper problemer og en utrolig utrivelig tilværelse for mange?

Forstår du at noen ganger så har dyr det bedre om de får slippe før smertene blir for store?

Forstår du at vi som forstår dette over også er utrolig glad i dyr? Ja, kanskje vi er enda mer glad i dyr enn det du er?

Vet du at mange av de som du kaller for dyremishandlere gjør så godt de kan for å ta vare på dyrene sine på best mulig måte?

Forstår du at man noen ganger må fortelle litt hardt til et stort dyr, som en hest eller en ku, at deres atferd ikke kan aksepteres og at man da IKKE kan prate til dem med pusestemme?

Forstår du at mange mennesker har mye mer kunnskap enn deg, og de vet hvordan å lese dyrets atferd, forstå den og har kunnskap om hva som er riktig å gjøre og hva som ikke er riktig?

Forstår du at du kanskje overdriver litt når du mener at det er det samme å ta meg i nakkeskinnet som det er å ta en katt i nakkeskinnet?

Kanskje forstår du, og kanskje forstår du ikke. Jeg føler det er så utrolig mye svart- hvitt i denne debatten. De få gangene jeg har fortalt om dyrehold og mine meninger angående det å ha dyr, så har jeg følt meg, i forhold til noen av kommentarene jeg har fått på bloggen, som en dyremishandler, et uvitende monster.

Dette er et stempel jeg IKKE ønsker å ha på meg. For kan det hende at alt ikke er så svart- hvitt som noen skal ha det til?

Jeg har katter som sover ute om natten, de blir tatt i nakkeskinnet av og til. Jeg kjenner bønder som noen ganger må sparke i kua fordi hun blir truende og ypper, men kua blir ikke mishandlet. Vi har ulv rett utenfor huset, og den er utrolig vakker, men skremmende for de er ikke redd mennesker lenger. Vi har tatt livet av dyr lenge før andre ville gjort det fordi vi ikke ønsker at de skal lide unødvendig, men visste du at vi også har hatt begravelse for omtrent hvert eneste dyr som har dødd på denne gården. Vi har grått, sørget og vært triste i flere dager. Ja, sorg kan jeg fortsatt kjenne for flere av dyrene mine.

Selv om jeg ikke er enig i alt du mener og sier betyr det ikke at jeg er en dyremishandler. Jeg skulle ønske du kunne forstå det.

Jeg er ikke ferdig med å skrive om dette på bloggen for nå. Dette var bare en forsmak. Men essensen av det jeg ønsker å formidle er: DET ER TO SIDER AV EN SAK! Og, man er ikke DYREMISHANDLER bare fordi man har et annet syn på dyr en det du har. 

- Guro

Følg meg også gjerne på andre sosiale medier HER!

#blogg #dyr #mening #ytring

Disse 3 tingene engasjerer meg!

  • 15.01.2018, 12:54

 

"Du Jonas, hva er det egentlig jeg brenner for?", spurte jeg her om dagen. Svaret var ikke det jeg ville høre. Han kunne jo ikke fortelle meg hva som engasjerte meg, da var det ikke sikkert at det ble mitt på en måte. Og han har jo forsåvidt rett.. Men ja, hva er det egentlig jeg brenner for? Og hvordan vet jeg at jeg brenner for det? 

Etter å ha tenkt litt på dette har jeg funnet ut av at ting som vekker (veldig) sterke følelser- det er også de tingene som engasjerer meg. Så nå som jeg har laget en liten definisjon for meg selv ble det litt lettere å kartlegge hva som faktisk vekker en gnist av sinne, glede, undring. ja you name it... inne i meg. 

Respekt for andre kulturer
Er det noe som virkelig får det til å koke litt inne i meg så er det når folk ikke viser respekt ovenfor andre kulturer. Vi har så mye å lære av menneskene i den verden vi lever i, men det hjelper svært lite når vi har en holdning om at vi (nordmenn) er bedre enn andre. Ja, jeg har faktisk opplevd dette fra flere personer; misnøye ovenfor våre "nye landsmenn". Tenk så mye vi kan lære av hverandre, andre steder, andre mennesker om vi bare var litt mer åpne for å lytte å lære isteden for å sitte å dømme? 

Når jeg tenker meg om så gjelder ikke dette bare nordmenn (hihi!). Da jeg bodde i England møtte jeg mange fordommer mot norsk kultur også. For eksempel  når det kommer til vår avslappede holdning til nakenhet (faktisk) og det faktum at det i Norge er ulovlig å slå barna sine (ja, tenk på det). 

Dyr er ikke mennesker!

Dette kan kanskje virke litt random, men jeg er helt seriøs når jeg sier at DYR ER IKKE MENNESKER! De har ikke følelser som oss, og heller ikke mulighet til å forstå ting slik vi mennesker gjør. Dyr drives av helt enkle primitive behov, som vi også forsåvidt drives av, forskjellen er at vi kan vurdere og håndtere disse impulsene på en mye mer kompleks måte enn dyr. 

Jeg mener at dyr har det best i sine naturlige omgivelser. Der kan de utfolde seg fritt og med masse glede. Vi har for eksempel hatt flere kaniner her på gården, de har hatt det helt fint i burene sine, men så en dag rømmer de, og får snusen på hvordan et liv utenfor buret er. Da er det nesten umulig å holde dem innestengt igjen. 1. Fordi de faktisk ser at gresset er grønnere på den andre siden og rømmer (igjen), men også 2. Fordi jeg ikke har hatt hjerte til å la dem leve i buret lenger. Vi har latt dem gå fritt rundt på gården, og du som de koser seg. De lever kanskje ikke like lenge som en kanin i bur, men livet deres er så mye bedre den korte tiden de lever. Noen vil mene at det er synd på kaninen, tenk så mye lenger den kunne levd, men vet du.. dette er ikke en bekymring kaninen har. Den er bare lykkelig for at den kan løpe fritt rundt, bevege seg grasiøst omkring og bare kose seg i det fri.

Jeg vil bare presisere at jeg mener ikke at det er dyremishandling å la kaniner leve i bur, det er kanskje bare ikke det ideelle. Jeg tok dette som et eksempel på at dyr ofte har det bedre i det fri, selv om det betyr et kortere, og kanskje til og med et tøffere liv. 

Andre menneskers historie 

Dette andre punktet går litt hånd i hånd med det første. Jeg elsker å høre om andres liv, både gode ting og vonde ting. Ja, kanskje jeg liker sladder, men det er en grunn til det- jeg lærer noe nytt om mennesket og danner meg på en måte en profil oppe i hode mitt. Hva har vært med på å forme personen til den h*n er i dag? Uansett hvem du er og hvor spennende, eller ikke spennende livet ditt er, og har vært, så har det formet deg, og akkurat dette synes jeg er utrolig interessant. Jeg skulle ønske jeg kunne ha lest (gode) biografier av alle menneskene jeg har møtt, bare for å forstå dem bedre. Ja! Forstå livet bedre. 

Hva brenner du for? Hva gjør deg sinna, glad, nysgjerrig, ivrig eller irritert? Skriv gjerne ned hva du tenker :) 

Følg meg også gjerne på andre sosiale medier HER!

#blogg #meninger #foto #samfunn #engasjement #livet #mandag #uke #ny

Om meg

Guro

Hei! Nå har du kommet deg inn på bloggen min og jeg håper du liker den. Jeg blogger om hverdagen min som mamma og om fødselsdepresjoen/ psykosen jeg prøver å bli frisk fra. Jeg elsker å ta bilder, og også legge sjela i det, bilder med sjel altså :) Håper du liker det du ser og leser, og kontakt meg gjerne om du har noen spørsmål via Facebooksiden min :) - Gur0

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no