hits

2 av 5 mål gjennomført

  • 22.11.2017, 19:40

Hallo dere!

Vil bare si tusen takk for forståelse, hjelp og oppmuntrende ord som ble skrevet i kommentarfeltet i dette innlegget HER.

Også over til det jeg hadde tenkt til å skrive om; ser du noe som er annerledes? Hvis du bruker mobilen til å titte på bloggen min så merker du hvertfall at den justerer seg så den er "mobilvennlig", er det ikke flott? Jeg bare digger det! Ja, også er så klart resten av designet endret og jeg har fått meg ny header. Hva synes du forresten? 

Jeg laget jo en liste her for noen uker siden over ting jeg ønsker å gjøre/ få gjort nå i løpet av November på bloggen, og en av de tingene var å endre designet på bloggen slik at det var mer mobilvennlig, og nå har jeg fått det til. Et annet mål var å få 5 nye følgere på blogg.no, og vet du, jeg har faktisk fått 7 nye følgere siden sist, det synes jeg bare er utrolig gøy :D 

Vel, da har jeg bare tre mål igjen, et innlegg om flyttingen, et gjesteinnlegg og å nå 200 følgere på siden min på Facebook. Jeg har faktisk 198 følgere der så hvis du vil være med på å hjelpe meg med å nå målet mitt er det bare å følge meg HER.

Anyways, ønsker dere alle en god kveld, også legger jeg ved noen bilder jeg tok her om dagen for de som har lyst til å ta en titt på dem <3 

#blogg #blogger #foto #bilde #livet #mål #drømmer

Drit i det

  • 22.11.2017, 12:32

Det krøller seg i magen min, og jeg føler meg litt rådvill og teit, og grunnen er den at jeg ikke finner ut av hva jeg skal skrive. Jeg er så delt, jeg har så lyst til å skrive om så mye forskjellig, men så er jeg redd for at folk skal synes at jeg er.. wait for it.. TEIT! HAHA! Jeg er redd for at folk skal synes at jeg er teit, en wannabe blogger, en nobody. 

Jeg blir litt oppgitt, det er liksom gamle Guro all over again, bryr seg så mye om hva andre mener og tenker at hun glemmer helt hva hun egentlig tenker og mener selv. Wow.. Det gjør faktisk litt vondt, jeg innså akkurat nå at jeg er forvirret og at akkurat nå vet jeg ikke hva Guro vil. Hvordan finner jeg ut av hva jeg vil? Hvordan finner jeg ut av hva jeg vil skrive? Jeg har hatt flere ideer oppe i hodet, men vært så usikker på om jeg mener det jeg vil skrive, om det blir godt tatt i mot av andre. Nei! 

DRIT I DET GURO! Bank det inn i hodet ditt, DRIT I DET!! 

 

Andre sosiale medier HER 

#mammalivet #blogg #hverdag #psykisksyk #depresjon #drit #i #det #bilde #guro #onsdag

 

Jeg er misunnelig!

  • 13.11.2017, 15:22

God mandag alle sammen! 

Da er det en ny uke, igjen, og jeg har for første gang i denne bloggens historie planlagt opplegget for bloggen en hel uke fremover. Det er ikke bare innlegg som planlegges, men også hvordan å øke trafikken til bloggen via andre sosiale medier. Jeg ønsker så klart å få lesere og ikke bare trafikk, men da er det også viktig nå i begynnelsen å gjøre folk oppmerksomme på at akkurat denne bloggen eksisterer, og etterhvert vil du som leser få med deg hva jeg skriver om og du velger om du ønsker å følge med videre eller du lar vær. Det er jo viktig at du som leser føler at det er relevant, lærerikt eller spennende å følge med på bloggen min :) 

Og hva har jeg å tilby? Jo, jeg skriver rett og slett om min reise mot å bli en toppblogger (føles litt rart og kleint å skrive, men...), hvordan jeg kommer meg gjennom depresjonen i en hverdag med to barn og en mann, og hvordan jeg prøver å finne ut av hvem jeg er, hvem er Guro liksom. Ja, det er en blogg om det å tørre å være seg selv, man kan bli "noe", eller man er "noe", bare man er seg selv liksom. 

Det er litt viktig for meg dette her, og nå skal jeg si noe hvor det er viktig å skille person og sak, for jeg må nesten bare LE når jeg leser blogger hvor folk skriver; "bilder av meg helt uten sminke", også viser det seg at personen bare har wipe extensions, og bare ha fiksa bryna, og bare har fillers eller whatever folk putter i og rundt leppene. Her skal jeg vise dere et ansikt som det ikke er gjort NOE med. Haha! 

Det er jo ikke direkte stygt, men hudormer, litt ringer under øynene, såre lepper og veldig "ikke-gjort- noe- med" bryn er jo egentlig sannheten om hvordan de fleste egentlig ser ut. Litt bleik og trøtt i trynet, synes ikke det ser så ille ut egentlig, men hvis jeg skulle sammenliknet meg med visse andre som legger ut bilder av seg selv uten sminke, ja da.. da.. da lurer jeg egentlig på hva jeg skal kalle dette bilde her. 

Også gir jeg litt opp da, hvorfor må jeg se så fryktelig likbleik ut? Jeg har faktisk aldri følt meg noe særlig fotogen, jeg har som regel alltid prøvd å tulle vekk fotografering ved å lage grimaser, da er jeg hvertfall sikker på utfallet.. haha.. Og da blir de fleste bildene av meg slik som dette, grimaser og long faces liksom.

Hvordan ville jeg sett ut med større lepper lurer jeg på her. Haha.. Ja.. også håret da.. som mamma har man rett og slett ikke tid til å ordne det, jeg børster det kanskje 2 ganger i uka, men det er greit, jeg liker å være mamma med bustete hår. 

Oh well, this body. Det er jo ikke det som er viktigst her i verden, du kan se så pen og pynta ut for min del, men er du ikke grei, er du en ufyselig person, ja nei da vil jeg ikke ha noe med deg å gjøre. Nå sier jeg ikke at folk som fikser på utseende sitt er fæle mennesker, jeg sier bare at det ikke er en selvfølge at folk blir bedre likt bare fordi de ser pene ut. Jeg tenker at det er litt synd på de fleste som ordner på utseendet sitt, det betyr jo som regel at man er utrolig missfornøyd med kroppen sin, tenk å føle slik da, det må jo bare være helt grusomt. 

Det er litt viktig for meg at folk som kommer innom her forstår at jeg ikke brer alle over en kam, jeg er helt sikker på at jeg kunne vært god venn med en person som har fikset både det ene og det andre. Jeg sier bare at.. samfunnet er sjukt. Helt sjukt, for et press vi lever under i denne verden, vi må se slik ut og ditt og datt, hvorfor kan vi ikke fokusere mer på det indre? Det vakre indre? 

Har du noen gang opplevd at du har møtt en person, også har personen bare blitt vakrere og vakrere jo mer du har blitt kjent med personen? Det er ofte det indre som gjør oss virkelig vakre :) 

Haha! Ja, det var dagens visdomsord fra en gammel grinebiter, kanskje jeg bare er missunnelig? I dont know, men poenget var vel egentlig at jeg mye heller henger med folk som er vakre innvendig, enn med folk som bare er vakre på utsiden. 

Til slutt, til deg som både er vakker utenpå og innvendig, kudos til deg, jeg er misunnelig. 

Jupp! Husk å følge på 

Snap: gurothagreat 

Insta: gmedvardsen

Facebook: HER

#blogg #hverdag #skjønnhet #mandag #tanker #ærlig #kudos 

 

5 bloggmål i November

  • 10.11.2017, 23:34

Hei dere!

Da er atter en uke over, og lørdagen starter om en liten time. Tenkte å nevne 5 ting jeg ønsker å oppnå med bloggen før November er ferdig, så kan jeg titte tilbake på det og forhåpentligvis bli oppmuntret.

So here we go!!

1. Få fem nye bloggfølgere.

2. Få nytt design som er mobilvennlig.

3. Lage et blogginnlegg om flyttingen.

4. Få 200 følgere på Facebooksiden min :) Hjelp gjerne til ved å følge Her.

5. Dele et gjesteinnlegg på bloggen.

Jahh! Deilig med mål egentlig, det holder en gåen :)

Ha en god helg alle sammen!

Vi blogges :)

#blogg #hverdag #blogger #livet #helg #mål #målet #5ting #drømmer

Jeg er en kriger

  • 08.11.2017, 18:35

Jeg ønsker å være der for barna mine. Det er en ny og deilig følelse.

Jeg ønsker å være. Kjenne glede.

Jeg er sliten. En kriger. Jeg føler meg modig, sterk og fryktløs, «bring it on» tenker jeg. Jeg roper, kjemper og dreper.

Jeg føler meg liten. Uthvisket. «Hva skjer?» tenker jeg.

Jeg føler meg teit som tror jeg er en kriger.

Men det er jeg. Og det er du også.

Vi kjemper mot alt som trykker oss ned, fordommer, blikk og brautende stemmer.

Det. Er. Krig.

Følg meg på Facebook

Instagram @gmedvardsen

#refleksjon #hverdag #onsdag #blogg #blogger #foto #photo

JEG ER GURO OG HER ER JEG!!!!! 

  • 01.11.2017, 21:05

God kveld dere! 

Nå har jeg surra rundt og gjort meg ferdig med pakkingen, og nå er vi så og si klare til å ta av i morgen, vi skal, som nevnt tidligere til Harstad for å feire bursdag, noe som blir veldig koselig. Mannen min har egentlig alle røttene sine fra nord, så det blir koselig å ta med barna opp dit og begynne å skape noen minner som familie. Vi har jo blitt en familie på fire, og det føles liksom ut som at det er på tide at vi nå begynner å skape noe eget :) 

Anyways, vi snakkes da :) Uff, helt ærlig så føler jeg meg litt dårlig nå. Jeg tenker mye på bloggen og synes det er veldig gøy, men nå er jeg sliten og merker at tanker, negative tanker påvirker. Jeg tenker at jeg ønsker å få til noe stort noe med bloggen, jeg vil ikke gi meg, jeg vil fortsette å blogge, bli bedre, men så føler jeg at jeg ikke er spennende nok. Du har jo alle de "store" bloggerne, noen tenker på å bli modell, noen har ordnet noe ekstremt på kroppen, andre har vært med på realityshow, noen gjør det stort med skandaler, og andre igjen er morsomme, noen tar nydelige bilder av hverdagen sin, lyse bilder med vakre pastellfarger, mange blogger om mote. De fleste setter ting på spissen for å få frem et poeng, også tenker jeg da, hva er det jeg har å komme med? 

En grå mus, stille, sjenert, har ikke fiksa en dritt på kroppen, har ingen skandaler å dele, er ikke alltid like morsom, har aldri vært på realityshow. Hvem er Guro? Og hva har hun å tilby? 

Jeg var en grå mus på skolen, jeg ble erta til tider- "Guro, hvorfor har du ikke mobil?" (spørsmålet ble stilt i dusjen, mens jeg sto der omtrent naken i sjetteklasse), "Pannekaker, eller?" (om puppene mine i åttendeklasse), jeg rødmet bare noen så på meg, det var helt EKSTREMT faktisk. Vennene mine ble mobba, og jeg var stille, vi var stille. 

Stille. Jeg har vært mye stille, jeg gikk med håret opp i hestehale, røde joggebukser og en alt for stor grå hettegenser med malingsflekker på, hvem var jeg? Bare stille. Usikker, usynlig, jeg følte jeg ikke var verdt de andre sin tid. Jeg ønsket å være noe, si noe, vise at jeg hadde en stemme.

Men hva kan jeg? Jeg kan synge, ja jeg synger faktisk veldig bra, jeg er myk- jeg har faktisk gått på rytmisk gymnastik, jeg er morsom (eller jeg synes hvertfall det), jeg er veldig glad i dyr, jeg tiltrekker meg mennesker som ikke har det så bra, hvorfor? Fordi jeg trives med det som ikke er "perfekt". Jeg er stille, men jeg har en stemme, det roper inne i meg, og jeg har noe å fortelle. Jeg endte i en fødselspsykose, jeg var innlagt, jeg ønsket å ta mitt eget liv, jeg prøvde og jeg planla å ta mitt eget liv. 

Jeg har aldri turt å drømme, men nå gjør jeg det. Jeg ønsker å bli noe stort, jeg ønsker å klare noe og bevise ovenfor meg selv og alle som har sett igjennom den grå musa at hun, jeg, jeg kan. Jeg vil og jeg skal klare å nå målene min. 

Jeg sier ikke noe negativt om toppbloggerne, jeg bare sier at jeg har en drøm, et ønske om å være blant toppen. Det er en drøm, og det er skummelt å fortelle om den, men jeg vil ikke gi meg. Hva har jeg å gi? Ærlighet, hverdagen, en helt vanlig hverdag, jeg har kommet meg gjennom en dyp, dyp depresjon og det har vært beinhardt. Jeg har vært stille, og det ønsker jeg ikke å være lenger. Nå vil jeg skrike... skrike høyt. 

JEG ER GURO OG HER ER JEG!!!!! 

#blog #blogg #blogger #blogging #drømmer #stille #skriker #roper #toppblogger #gråmus #guro

Jeg vil gjerne følge deg!

  • 29.10.2017, 22:02

Jeg vil gjerne følge DEG, om det er Facebook, Instagram, Snapchat eller blogg. Legg igjen din info og følg meg gjerne tilbake, men det er ikke et must. Jeg ønsker å bli bedre kjent med leserne mine og tenker dette er en fin måte å gjøre det på :)

Insta: gmedvardsen

Snap: gurothagreat

Facebook: https://www.facebook.com/pg/guroedvardsenblogg/posts/

Vi blogges! :)

#følg #instagram #blogg #søndag #info #les #helg

Hvorfor er du deg og jeg meg?

  • 24.10.2017, 15:02

Sett utenfra er det meg, men ikke innenfra. - Beate Grimsrud

Har du noen gang tenkt over at det er utrolig rart at du er deg? Liksom, jeg ser «ut» av mine øyne og jeg vet også akkurat hva som foregår oppe i toppen min, samtidig så ser du «ut» av dine øyne og vet akkurat hva som foregår oppe i toppen din, MEN jeg har ingen anelse om hvordan DU ser verden, hvordan den påvirker deg. Og hvorfor er jeg da meg? Ja, jeg vet at det har noe med DNA og slikt å gjøre, men allikevel, hvorfor er du deg og jeg meg? Skjønner du hva jeg mener? Hvorfor har jeg denne identiteten? Dette livet. Hvorfor? har jeg en bevissthet, hvorfor VET jeg at jeg er meg? Wow.

Er det ikke utrolig? Jeg føler jeg kan bli litt gal når jeg tenker slik, vi går alle rundt og vet at vi er den vi er, samtidig så vet vi ikke hvordan det er å være noen andre. Vi vet bare hvordan det er å være en person, tenk at vi alle har på en måte ett univers oppe i hodet vårt. Jeg har mitt og du har ditt, det er stort og innvikla, og utrolig rart.

Hvorfor har jeg ikke en annen identitet? Hvorfor endte jeg ikke opp med å være en annen? Det er så spesifikt, alt som har formet meg til å bli meg og deg til å bli deg. Hvorfor, liksom? Ble mye hvorfor her, men dette er noe jeg har tenkt på så lenge jeg kan huske. Hvorfor? Liksom. Bare ta en titt på dette vakre fjeset.

Hun er på vei til å danne sin egen kjerne, sin egen identitet, også er hun så liten og nydelig, men en dag vet hun at hun er seg, hun er hun. Det har så vidt begynt for henne, men snart er hun på en måte fast i seg selv, og det er utrolig spennende å tenke på.

Jaja? Hvordan ser du på livet? Hva slags tanker har du om det å være?

#familie #blogg #leve #livet #baby #eksistensielt #tanker #filosofere #vakkert #hverdag #tirsdag 

Faceless

  • 20.10.2017, 12:52

A girl has no name, only many faces. 

Hva synes du? 

#blogg #foto #bilder #blackandwhite #fblogger #livet #faceless #helg #fredag

Ta en titt!: Ukens VSCObilder

  • 17.10.2017, 20:05

Just because I want to.

Jeg bare elsker å redigere bildene jeg tar med iphonen, og jeg bruker ofte et program kalt VSCO. Jeg vet at kvaliteten ikke blir tipp topp, men vet du, det gjør ikke så mye.

Enjoy! :)

#vsco #bilder #foto #blogg #hverdag #enjoy #tirsdag

living It

  • 16.10.2017, 11:39

Hei dere! 

Håper helgen har vært deilig for alle her inne og at dere er klare for enda en ny uke. Etter at jeg fikk barn føler jeg at tiden bare, ja den bare passere forbi liksom, og jeg får nesten litt angst av det, jeg får liksom ikke stoppet opp og bare bli i tiden. Husker dere hvordan det var da vi var yngre? Jeg husker at en uke, en måned, et år bare gikk så utrolig sakte. Det tok så lang tid å komme seg fra en uke til en annen, og nå så bare svisj... Aii..Noen ganger skulle jeg ønske at jeg bare kunne hoppe tilbake, nyte de gode øyeblikkene en gang til. Leve livet en gang til.. Hahah, jeg snakker akkurat som om livet snart er slutt, men det er det jo ikke, det er masse som skal skje før jeg, vi, ikke er her lenger. Mange gode ting, og vonde ting, tårer og smil, livet skal skje litt til, og det er jeg glad for. 

Etter at jeg ønsket å være borte, ta livet mitt i fjord sommer, så har det blitt så viktig for meg å leve livet, fokusere på at det er et liv som jeg har fått for å leve. Vi har alle fått det og vi skal alle leve det forskjellig, men det skal leves. Pust, ånde, liv, livsglede har blitt så utrolig viktig for meg, for jeg har kjent på hvordan det er å være død innvendig, eller fanget inne i seg selv, og det er en så stor kontrast mot det å ha liv og skaperglede inne i seg. 

Og dette er grunnen til at jeg blogger, jeg forteller om de gangene hvor det ikke er så mye liv, men også om de gangene kreativiteten og lysten på å leve kommer, gjennom bloggen får jeg utløp for mye av det kreative, bilder, tekst, komposisjon. Alt dette kommer fra noe inne i meg som bare har lyst til å leve, le og lage. Livsglede. 

Og jeg elsker det, jeg elsker de gangene Guro slippes fri. 

Jaja, jeg håper dere alle får en flott mandag, og fortell meg gjerne om hva du gjør som gir deg livsglede :) 

#blogg #leve #livet #kreativ #foto #bilder #bb #vakkert #livsglede

God Morgen!

  • 12.10.2017, 10:59

God Morgen!

Stikker innom for å si hei, og ønsker dere alle en god dag! :)

#blogg #godmorgen #hverdag #foto #bilde

Gud og sånt.

  • 09.10.2017, 20:07

Hallo, hallo dere! 

Jeg begynner bare rett på sak jeg, for det har seg slik at jeg har så mange tanker, ønsker og drømmer for tiden. Jeg ønsker å dele, bli sett, ta bilder og skrive. I dag har jeg tenkt og planlagt hvordan å skrive om et emne som er litt personlig, nemlig troen min. Det har vært litt vanskelig for jeg har liksom ikke visst hvordan å starte, men men, here we go! 

Jeg har vokst opp i en kristen familie, og jeg har selv valgt å tro på Gud og Bibelen fra ganske tidlig alder, men jeg gikk også veldig fort inn i en mild "fanatisk" tankegang da jeg begynte på ungdomskolen. Drikke var galt, banne var galt, snakke om sex var galt, mange av de tingene som former tenårene var galt, jeg ønsket, og her bruker jeg noen ord som er veldig vanlig blant kristne, å gjøre "Guds vilje". 

Tenk deg å leve et liv hvor du ønsker å gjøre andres vilje, hvor det er ditt største ønske, og tenk deg at du feiler gang på gang. Jeg har store deler av livet mitt ikke følt at jeg er bra nok, jeg har ofte skuffet meg selv, følt at jeg har skuffet foreldrene min og også følt at jeg har skuffet en gud. Jeg har hatt et kart i hodet hvor jeg har prøvd å unngå alle minene, farene, hodeskallene. Og det er her mange kanskje forlater sin tro, eller forlater seg selv, fordi de føler at de ikke kan leve opp til det en tror blir krevd av enn som kristen eller som menneske. Du må være ditt og du må være datt, du kan ikke gjøre sånn, men du må gjøre sånn. 

I mange kristne kretser så er det et mål å kunne "forkynne", snakke om Gud til andre, da er du liksom flink, og dette er noe du som kristen bør gjøre og bør like. Jeg har aldri likt det. Aldri. Jeg har syntes det har vært flaut og ubehagelig å bare ut av det blå snakke om Gud og Bibelen med andre mennesker, med en venn er helt greit, men å føle seg presset til å gjøre noe religiøst bare fordi det skal gjøre deg god, det synes jeg er helt forferdelig. 

Etter at jeg ble lagt inn på psykiatrien i fjord har jeg bedt veldig lite, jeg har gått lite i kirken, og tenkt veldig lite på Gud. Og jeg har oppdaget en ting, det er ikke Gud som har stilt alle disse rare "kravene" til meg, det er religion. Religion, og mennesker som har tolket min religion, har fortalt meg at jeg bør spise sunt, trene, gå pent kledd, be til Gud, smile, gi penger til veldedighet, snakke med noen om Gud, evangelisere, synge, synge pent, spille et instrument, bruke evnene mine til Guds ære (en annen veldig kristen frase btw), lese bibelen, kunne bibelvers utenat, vokse i troen, komme nærmere Jesus, bli venn med Jesus, følge Jesus. Bahhhhh! Hva betyr egentlig alle disse tingene? 

Det river i meg innvendig. Men dette er ikke Gud, det er mennesker. Bare se på den ikke- kristne verden; tren, spis sunt, vær grei, smink deg, gå i riktige klær, vær morsom, vær vellykket, få deg en utdannelse, ei noe dyrt, vær original, vær deg selv. Vi mennesker bare ELSKER å sette krav til oss selv. Vi higer alltid etter å være mer enn vi egentlig er.

Men det er akkurat slike krav som gjorde meg syk. Gud gjorde meg ikke syk, mennesker gjorde meg syk. Jeg gjorde meg syk, og jeg kjemper mot dette hver dag. Kartet mitt, som jeg har levd etter så lenge, det må jeg kaste bort, også må jeg leve slik Guro vil, for, siden jeg er kristen, så tror jeg jo på Gud, og det jeg tror aller mest på er at livet jeg har fått, som vi alle har fått, det er en gave. Og den gaven den er min, ikke Gud sin, ikke noen andre sin, bare min, og livet mitt det ønsker jeg å leve, leve slik jeg vil. 

Good girl

  • 29.09.2017, 10:16

Hei, hei dere!

Her for noen uker siden var jeg og en av søstrene mine og handlet på en Fretexbutikk i Oslo, jeg ønsket å finne noen stilige (og billige) klær som jeg kunne dele på bloggen, og her har dere det første plagget.

En olajakke. Jeg liker noen ganger å kle meg i ting som har litt edge, personlighet, og ofte liker jeg å kle meg i noe som er litt "røft". Jeg har ofte følt at andre ser på meg som en litt sånn god jente, snilt menneske som ikke gjør noe galt, og da tror jeg at å kle meg i noe som ikke skriker "good girl", gir meg en følelse av å være litt tøffere enn hva andre skulle tro.. haha.. Jeg føler meg hvertfall tøff ;) Denne jakka likte jeg veldig godt, da den er litt baggy, har krage (som også fremhever kinnbena) og gir et litt røffere uttrykk, dessuten så er den lett å lage et outfit med da den kan passe til det meste. Og jeg trenger ofte klær jeg bare kan slenge på meg i farta... mammalivet kalles vel de :) Vel, hva synes du? Kommenter gjerne, da det er gøy å vite hva dere tenker? 

 

 

Om meg

Guro

Hei! Nå har du kommet deg inn på bloggen min og jeg håper du liker den. Jeg blogger om hverdagen min som mamma og om fødselsdepresjoen/ psykosen jeg prøver å bli frisk fra. Jeg elsker å ta bilder, og også legge sjela i det, bilder med sjel altså :) Håper du liker det du ser og leser, og kontakt meg gjerne om du har noen spørsmål via Facebooksiden min :) - Gur0

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no