Hei dere! 

Jeg har jo denne sex- serien gående, og jeg funderer på neste innlegg, det tar litt tid å få skrevet fordi jeg trenger å gjøre litt research. Jeg skulle gjerne bare liret av meg ting, men jeg har blogget lenge nok nå til å ha lært at det ikke alltid er like lurt 😉 

Når vi til uken, eller uka etter der (jeg har litt annet som må gjøres akkurat uka som kommer), skal gå inn på sex i Bibelen, så beveger jeg meg ut på et område som jeg ikke er så komfortabel med. Nemlig, å dele mine tolkninger av noe som MANGE har en mening på. 

I Bibelen finner man regler angående sex, mange mennesker “synder” i Bibelen når det kommer til sex og seksualitet, samtidig så er sex skapt for oss mennesker som noe fint, intimt og godt mellom to personer. Det kan man også finne i Bibelen 

Det er når vi kommer til hvem man kan ha sex med og når man kan ha sex at det er vanskelig å uttale seg, kanskje mest fordi man er redd for hva andre vil si, hva andre vil mene, på grunn av det “gammeldagse” synet som Bibelen legger frem, eller som man tror Bibelen legger frem. Sex er blitt en så… “vanlig” greie, man skal få gjøre som man vil, når man vil, med hvem man vil, og hvem er jeg da til å “bestemme” over noen, eller si til noen at det de gjør ikke er greit? Er det forresten det jeg gjør når jeg tolker Bibelen og deler mine tanker om det jeg leser? 

Nei, det er ikke det jeg ønsker å gjøre, målet mitt er å få en klar mening selv på hva Bibelen har å si på temaet, og ut i fra det… så får jeg finne ut av hva jeg selv mener også, ja og de som er nysgjerrige får da også et lite innblikk i hva denne Bibelen har å si på temaet. 

Ai… Jeg føler alt bare blir feil når jeg skriver nå, men… vi overlever. Ikke sant? Hva tenker du? Høres det interessant ut? Hva er din erfaring med kristendom, Bibelen og sex? Ingenting, noe, mye? Positivt? Negativt? 

usikker 

meg 

selv

men vil

skrive om

det

… allikevel

Anyways, jeg ønsker dere alle en fin helg. Kos dere masse, så blogges vi.

– Guro <3 

 

Heisann dere! 

I dag er jeg helt… pannekake, trøtt, sliten. ja, alt det der. 

Det skjedde i igjen i går, jeg hadde lagt meg, sett en episode med Castle, da jeg innså at jeg var overraskende våken. Jeg hadde glemt å ta sovepillene igjen, argghhh… Da var det ikke annet å gjøre enn å gå ned, ta alle vitaminer og piller, og deretter se en episode til med Castle, mens jeg ventet på å bli trøtt.

Ai. 

Vel, over til noe helt annet, i dag skal mannen og jeg ordne med litt julegaver, vi er invitert på middag, ungene skal overnatte hos Oma og Mofa, så det betyr at i kveld skal vi også bare slappe av. Slappe av… Føler jeg ikke gjør annet, og fortsatt så ønsker jeg hele tiden å bare kunne “slappe av”. Det er nok denne mørketiden, ja, denne berømte mørketiden, den kan være koselig, men så utrolig lang. Alt for lang. 

Den kan være vakker.

Men… den er så laaaaaaang. 

Ja, nei. Jeg tenkte å dele noen bilder av denne “tunge” tiden da.. Bare for å minne meg selv på hvorfor jeg liker kulde, frost og korte dager. 

Enjoy!

 

– Guro <3

#høst #vinter #frost #blogg #livet

Jeg er ikke deg. Jeg er ingen uteligger, jeg er ingen tigger, jeg er ikke hjemløs, jeg sitter ikke på gaten med en slitt McDonaldskopp og spør stille om du har noen pengeslanter til meg.

Jeg har rene klær, jeg har dusj hjemme, jeg har mat, en familie. Jeg er ikke deg. Jeg vet ikke hvem du er. Men du er.

Hvordan er det å være deg? Hvordan er det å se folk traske forbi deg på gaten, noen møter blikket ditt, trekker på skuldrene, setter på et «stakkars-deg» smil. Hvordan?

Og hvorfor? Hvorfor sitter du der? Hva gikk galt? Gikk noe galt?

Jeg er ikke hjemløs, jeg er ikke en tigger, men jeg skulle ønske du var meg… eller at du hadde alt jeg har. Det skulle jeg ønske.

Jeg skulle ønske vi ikke hadde ondt i verden. Vondt, vonde ting, i verden.

Det er teit. Det er trist.

Jeg skulle ønske jeg ikke måtte sende dette «stakkars-deg» smilet. Jeg skulle ønske du ikke satt der, fordi jeg skulle ønske du kunne gått nedover gaten, som meg, på vei hjem- til varme, familie, mat, jobb… ja, alt det der.

Jeg er lei meg for at du ikke har dette. Jeg kjenner deg ikke, men jeg er lei meg.

Allikevel, det er ikke jeg som sitter der, med McDonaldskoppen.

Så jeg jeg v e t ikke.

Jeg kan bare forestille meg, hvordan d u har det.

Punktum

Frost

Categories Foto

#høst

#stillhet

– Guro <3

drukne angsten. 

med tv, med sosiale medier.

hjertet rugger,

frem og tilbake. 

men det går bra. 

jeg har det bra. jeg koser meg.

selv om.

Jeg har lest flere saker om selvmord de siste dagene, mest fordi NRK (nettavisen) har hatt fokus på det. Det vekker vonde følelser og minner, tristhet. Jeg blir lei meg fordi jeg en gang ikke ønsket å leve, det fyller meg fortsatt med litt skam, og frykt… for tenk om. Tenk om det hadde skjedd, tenk på de rundt meg… der og da trodde jeg at det ville være bra for dem, de ville slippe å bekymre seg for meg hele tiden, et problem mindre. 

Det er slik man tenker når man er så dårlig. Man føler seg som intet, bare tanken på å leve gjør enn utmattet. Man føler man ikke har noe verdi, ingenting. Alt. Jeg mener ALT er tomt. Føles tomt. 

Slik har jeg det ikke lenger. 

Og tanken på det får meg til å gråte. Jeg klarer, uten å føle meg helt tom, å ha barna alene når mannen jobber kveld. Jeg klarer å smile, tenke klart, glede meg over den lille familien. Jeg tillater meg selv å være… bra nok. 

bare Guro.

bare Guro er bra nok. 

Og jeg elsker å leve, puste, ta bilder, se barna mine vokse- gå- leke- smile- prate- synge- være morsomme, jeg elsker å prate med mannen, elsker den lille familien vi har skapt sammen. 

Jeg elsker å jobbe, jeg elsker at jeg har en så stor familie, flotte søstre, flotte foreldre. 

Når man lærer å elske seg selv er det så mye letter å elske alt annet, alle andre. 

Faktisk… jeg elsket ikke Gud (ja, jeg er kristen og høres kanskje bittelitt gal ut når jeg skriver dette, men .. ja… deal with it)… Hvor var jeg? Jo, jeg elsket ikke Gud før jeg lærte å elske meg selv, er ikke det litt rart? Eller fint? 

Jo, fint. Det er ordet.

fint.

Vi blogges! 

– Guro <3 

Hallo igjen kjære dere! 

Da er det en ny morgen, en ny dag- og en litt mindre trøtt Guro, og mindre gretten også. 

Solen skinner, det er kaldt ute, frost. 

Vakkert. 

Skal jeg fortelle dere noe? 

Jeg har mange tanker for tiden. Jeg lurer på hvordan det går med adventistkirken på verdensbasis, det beveger seg virkelig i en farlig retning, her om dagen ble en video lagt ut på YouTube, du kan se den HERog jeg synes den bare er… latterlig. Jeg finner liksom ikke noe bedre ord for det, den er nedverdigende mot kvinner i pastoral tjeneste, den legger skyld hos de som ikke ønsker å diskriminere kvinner, den ber om enhet, men skaper bare mer splittelse ved å bestemme hvem som er en del av “familien” eller ikke, den setter virkelig kirken i et dårlig lys. 

Jeg blir flau

Heldigvis er det mange som har reagert på denne videoen. Det er HELT tydelig at her finnes det sterke meninger på begge sider, om kvinner skal kunne blir ordinert (eller om vi skal ordinere i det hele tatt), om vi skal “straffe” de unionene som ordinerer kvinner og om vi skal begynne med et policypoliti som passer på at vi alle er samlet i en “enhet”. 

Ja, hva er enhet? Vi er vel uenige der også, om hva enhet er, men en ting vet jeg helt sikkert. Selv om jeg tror at kvinner og menn skal kunne være likestilte så krever jeg ikke at alle skal mene det samme som meg. 

Det er forskjellen. Å kreve enhet på noe som er kulturelt betinget- det leder sjeldent til noe godt. 

En annen video, som svar på den første, har også blitt lagt ut på YouTube, satire, du kan se den HERDen er god. Spott on, slik jeg ser det, men så er vi uenige da. Igjen. Uenige om hvordan vi skal være enige, om vi trenger å være enige, hva vi skal være enige i. 

Uenige.

Vel, jeg er lei av å være politisk korrekt, selv om det er det mest fornuftige. 

Jeg er kvinne, pastor og adventist. 

Jeg er lei av å føle meg litt liten, med en litt mindre stemme, med en liten bagasje, som jeg ikke har bedt om, som bare er der, i hjørnet, titter. 

Jeg tenker ofte på det, jeg hadde tenkt til å skrive at jeg ikke tenker på det, men jeg gjør faktisk det. I møte med mennesker så lurer jeg ofte på hva de tenker om den kvinnelige pastoren, om de tenker at hun er bra nok, kan gjøre en god jobb, en like god jobb som… en mann. 

Det er litt rart. Heldigvis så har adventistkirken i Norge valgt å la være å diskriminere kvinner. 

Det er jeg takknemlig for. 

Vi blogges!

– Guro <3

Hei dere! 

Jeg skal være ærlig. Jeg er grumpy i dag.. Eller nå, det går stadig opp og ned, frem og tilbake, men nå er jeg bare… jeg føler meg litt forvirret på en måte. Jeg vet ikke hvorfor, eller hvordan, men det har skjedd mange små ting som bare… gjør at jeg er s l i t e n  i dag. Et av barna våknet kvart over fire og sovnet ikke igjen, jeg har betalt regninger i dag, huset ser BUMBA ut, og… jeg føler meg … som en bolledeig. 

Litt mye klaging dette kanskje, men det er nå sånn livet er, man klager. Ja,også er jeg irritert på meg selv for at jeg lar meg påvirke av småtterier. Blææææææææ…. Nei, nå skal vi prøve å være positive igjen, eller kanskje jeg bare skal være litt sur og muggen akkurat nå, så kan jeg heller være glad i morgen. 

Ja, for i morgen har jeg planer om å vaske huset – ohhhh…. spennende Guro…. vaske huset. 

Nei dere, jeg har jo lovet et innlegg om sex og Bibelen, og et innlegg om hva som skjer i denne kirka mi på globalbasis, det er kanskje litt mer spennende enn husvask. 

Jahh, ha en god kveld da dere. 

Vi blogges! 

– Guro <3 

Style- or no style.

I like it!

– Guro <3

Hei dere!

Et lite hjertesukk, det har skjedd litt av hvert i kirken nå. Jeg kommer med en oppsummering senere.

Dette får holde for nå! Kontekst kommer.

Leste dette på Facebook; jeg er såååå ENIG! Er du?

«ANSVARLIGHET

Som religiøse adventister er vi i ideologibransjen. Vi forvalter fortellinger, symboler og Gudsbilde. Det er et stort ansvar. Det må skjøttes. Vi må gjøre det vi kan for å snakke sant om Gud.

Vi lever i en urolig tid. Autoritære strømninger skjærer gjennom stater og organisasjoner. Det er det vi opplever i vår kirke akkurat nå. Vi må gjøre det vi kan for å stoppe det. Målet helliger ikke middelet. Dette er ikke tiden for å sitte stille i båten.

Vi er ikke immune her i Norge. Adventistkirkens troverdighet smuldrer mens vi ser på. På tide å våkne. Vi kan ikke skyve Bibelen og religiøse anfektelser foran oss i møte med det autoritære.

Vi er protestanter. Vi tror på individets hellige rett til å la seg lede av sin samvittighet. Vær så snill, ikke bagatelliser propaganda og anti-humanitære og anti-demokratiske holdninger: Da blir vi en sekt.»

Noen snakker om å forlate menigheten, jeg ber deg; vær så snill ikke gjør det!

Bruk sinne, skuffelsen, frustrasjonen og engasjemente til å stå i en kamp som er viktig, ikke bare for vår kirke, men for de strømningene som skjer i vår tid.

Du er viktig for kirka! Vi trenger hverandre.

– Guro <3

 

Hei dere! 

Jeg har akkurat sittet i en time og skrevet på et innlegg, men blir nødt til å vente litt med å poste det. Det trenger litt sensurretting 😉 

Anyways. Det er onsdag dere, halvveis inn i uken, og neste helg så er det 1. desember 😀 Jeg gleder meg masse, mest fordi Veslefar har blitt så stor at han kan glede seg over de små juletingene som kommer fremover. I løpet av uken skal vi ordne litt julegaver, og lage julekalender til Veslefar og Veslemor, og neste fredag skal vi pynte til jul. Iiiikkk! Det blir så fint <3 

Det kan jeg jo faktisk dele litt bilder av, ja… time will show. 

Ellers er jeg skikkelig hormonell for tiden. Det skal liksom ingenting til før jeg tenner på pluggene, det e r  s l i t s o m t. 

Jeg måtte faktisk gå noen runder med meg selv i går før jeg forsto hvordan humøret mitt påvirker de rundt meg. Ikke bra- kan man si. 

Det er sjeldent gøy å få innsikt i sine dårlige sider, jeg takler det særdeles dårlig, og jeg taklet det enda dårligere før, det er akkurat som om jeg trenger å være perfekt, god og snill. Jeg er så redd for å være egoistisk at jeg tar på meg en offerrolle med en gang jeg kommer i konflikter, som igjen gjør meg egoistisk for jeg velger å virke god og snill for å bli bedre likt, ikke fordi jeg jeg bryr meg om personen, eller prøver å forstå personen, men fordi jeg ønsker å være p e r f e k t. 

Ai… Men det har blitt bedre. Noen ganger må man bare takle at man E R en dritt. Alle har noe som man ikke er stolt av, en “feil”, et karaktertrekk som er lite flatterende. Og disse sidene ved oss burde holde oss litt nede på jorda, det holder meg litt nede hvertfall. Holde seg nede, men oppe. Ha en balanse. 

Dagens tanke. 

Vi blogges!

– Guro <3