… ja, i forrige innlegget som jeg la ut for over to måneder siden skrev jeg at det hadde skjedd to nye ting siden sist, den ene var corona og den andre at jeg har startet på dyrepleien.

Men, i tillegg til det har jeg også fått diagnosen ADD, og nå i juni har jeg også søkt om kennelnavn. To helt forskjellige ting, så la oss ta den første “nyheten” først.

I fjorhøst ble jeg henvist av min gode lege til psykologspesialist for å gjennomgå en utredning for ADD, og resultatet ble deretter. Jeg har selv ikke tenkt så mye på at jeg kan ha hatt en diagnose (sånn bortsett fra depresjon), MEN etter at jeg gjennomgikk utredningen og fikk diagnosen har jeg følt på en enorm lettelse. Ja, du leste riktig, en lettelse. Det er så mange ting som jeg før ikke helt klarte å sette ord på om meg selv som nå har en forklaring; jeg er litt ekstra distre, drømmende, sliter med å gjennomføre ting, blir lett distrahert og begynner ofte på et nytt prosjekt eller en ny oppgave før det første har blitt gjort ferdig. Ting som tidligere har gjort at jeg har følt meg mislykket har nå en forklaring, og jeg forstår at jeg bruker kanskje litt lengre tid på å få ting gjennomført, og det er slik jeg er. Det kan jobbes med, det kan forbedres, men forklaringen på hvorfor jeg er som jeg er på visse områder, den har virkelig hjulpet meg til å få et nytt perspektiv på meg selv, mine tanker og hvordan jeg takler livet. Så ja, jeg er letta.

Over til neste nyhet: Oppdrettnavn, ja da har jeg endelig søkt og jeg håper virkelig at første ønsket går igjennom. Jeg har virkelig funnet min “passion” her i livet, nemlig hund, katt og avl, for ikke å snakke om rasen Dansk Svensk Gårdshund, jeg gleder meg noe enormt til et eventuelt navn blir godkjent, og til at Hera en dag i fremtiden skal få et kull i mitt eget oppdrettersnavn 😀 Woho!

Jeg sameier Hera med hennes oppdretter og hun skal mest sannsynlig ha et kull på Hera nå til høsten, så vi krysser fingre og tær og håper at det går igjennom.

Og helt til slutt; jeg er alenemamma i 3 uker nå. Mannen er på kurs, noe jeg støtter helt og fullt (i tilfelle noen skulle lure), og … eh ja. Det er vel ikke så mye mer å si om det 🙂

Vi snakkes!

–  Guro

Hei dere!

Det er lørdag, det er sol og jeg skal straks gå en tur med Hera og Puffen (en storpuddel som mine foreldre eier). Kanskje jeg får tatt noen fine bilder som jeg kan dele med dere senere?

Anyways, jeg titter bare innom her for å dele noe helt annet. Barna mine er sammen med foreldrene mine, mannen er på jobb og jeg kjemper mot angsten.

Så mens jeg sitter her og skroller, og lurer på hvordan jeg kan bli bedre, friskere, så kommer jeg over noen bilder som varmer hjertet. Jeg er kanskje litt skrall i toppen, men du så fine barn jeg har, og du så mye jeg gleder meg til å se dem vokse, og du som jeg ønsker at de ikke skal vokse for fort ❤

 

Processed with VSCO with a5 preset
Processed with VSCO with a5 preset
Processed with VSCO with a5 preset

Jeg er så glad i barna mine.

– Guro ❤

I natt sov barna over hos “Oma” og “Moffa”, de bor ti meter i fra huset vårt, så om jeg trenger ekstra hvile (barnefri) så stepper de inn. Noen vil si at jeg er heldig, og det er jeg jo, men aller helst skulle jeg gjerne orket mer. Orket mer av barna, orket mer av husarbeid, orket mer av… alt.

“Men alle har slike tunge dager Guro”, ja, men … de kommer så fryktelig ofte. alt for ofte.

Men nok om det, jeg prøver å finne lyspunkt. Noen ganger er lyspunktet at kvelden kommer igjen, noen ganger er lyspunktet en liten hånd, et søtt lite smil, en fiffig kommentar. Noen ganger er lyspunktet en klem fra mannen.

Det er litt viktig det, å finne disse lyspunktene, de kan bety mye i en ellers tung hverdag.

Og disse to er noen ganger de fineste lyspunktene, selv om jeg ikke alltid har energi til å være tilstede.

Processed with VSCO with acg preset
Processed with VSCO with acg preset
Processed with VSCO with acg preset
Processed with VSCO with acg preset

Herligefreden jeg har fine barn ♡

– Guro

 

Noen ganger fokuserer jeg kanskje litt mye på det negative, hvertfall nå for tiden, og derfor var det i dag så deilig å kjenne på en liten følelse av glede.

Jeg gruet meg egentlig litt for å hente barna i barnehagen i dag, det er en del av sykdomsbildet mitt at jeg fylles av angst ved tanken på å være med barna mine, tenker jeg for mye på dette blir jeg fryktelig nedstemt, men det var ikke det jeg hadde tenkt til å si.

Hvor var jeg… Jo, jeg gruet meg til å hente de skjønneste barna mine, også viste det seg at vi skulle få en koselig ettermiddag sammen.

Mens jeg lagde mat kuttet mannen og barna opp epler for å tørke dem, vi spiste skikkelig torsdagsmiddag- tomatsuppe og pannekaker, også gikk vi ut og bygde videre på verandaen vår før barna skulle legge seg. Og gjennom alt dette, var det omtrent hele tiden, bare fryd og gammen- småbarnsforeldre vil forstå hva dette betyr 🙂

Så fornøyd som får være med og hjelpe til.

 

Batwoman 🙂

Ja, så selv om dagen har vært litt anstrengt og fylt med mye tankekjør så har det fortsatt vært en fin dag. Og det er deilig å ha de fine dagene, det er de man lever for- de som hjelper en gjennom de litt tyngre dagene. De skaper en gnist som omtrent aldri slukker.

Og med det ønsker jeg deg en god kveld <3

– Guro ♡

 

Hei, og god tirsdag til deg som leser dette!

Er det ikke typisk at livet bare… ikke blir som mann har tenkt? Finnes det i det hele tatt et menneske som har levd et liv helt etter “planen”?

Neppe. Og det er der tankene mine er litt i dag. Den siste tiden har jeg tenkt mye på fremtiden,  fortiden, nåtiden. Jeg har tenkt på hvor jeg er i dag og hvor jeg ønsker å være om et år. Jeg tenker på familien min og at det er fantastisk hvor liten og fin den er. Ja, jeg elsker barna og mannen min <3

Samtidig så har livet skjedd, det ikke-planlagte livet. Jeg er nemlig igjen i en periode der angsten fort tar plassen til gleden. Kjipt, men sånn er det.

Processed with VSCO with a5 preset

Anyway, som jeg skrev i gårsdagens innlegg– jeg kjemper på, og selv om jeg aldri blir helt “optimal” i hue, så satser jeg på å få mer og mer kontroll på følelser og tanker. Når man sliter med angst og depresjon har man så lite energi til overs for de som er rundt en, som barn, venner, familie og kjæreste, det skaper enda mer tankekjør og dårlig samvittighet.

Processed with VSCO with preset

Oh well,  over til noe helt annet, jeg sitter nemlig og venter, endelig, på at dekkskifte på bilen skal bli ferdig. Jeg klarte å forsove meg til timen jeg bestilte på fredagen som var, jeg fikk utsatt timen i noen timer, og da jeg kom så hadde jeg bestilt dekk med feil dimensjoner, så derfor sitter jeg her, igjen, men denne gangen får jeg forhåpentligvis med meg bil med nye dekk. Bil er så kjipt- det er en ond nødvendighet, det koster penger, og… det koster penger… og det koster penger. Ai! Men, som sagt, det er nødvendig og jeg er så glad i bilen vi har nå, så jeg velger å ikke klage alt for mye.

Processed with VSCO with a5 preset

Håper dagen din forblir solrik og fin, og at du ikke har alt for mye biltrøbbel.

– Guro <3

Vanlig dag, oppkast og det mest verdifulle i livet

En vanlig dag hos familien Edvardsen, den ser omtrent ut som det her.

Det er mandag morgen, klokken er 0545, det ene barnet våkner før det andre og kommer inn i sengen til mamma og pappa,.0630 er barnet klar for å gå ned, så mens pappaen og gull nummer to snorker videre, står jeg og gull nummer en opp og koser oss litt med frokost og Bounce Patrol- ja, det er bare å søke på You Tube om du lurer på hva det er for noe. Tre kvarter senere står de to andre opp og vi kjører etterhvert til barnehagen, der blir jeg sittende en stund fordi barna er ikke helt klare for ny uke og tid vekk fra mamma og pappa. 

Når barna endelig er komfortable med at de skal bli “forlatt” i barnehagen er det tid for ho mor å fylle på dies… nei, vi har jo fått ny bil, så det er tid for å fylle på bensin, handle og dra hjem igjen. Vel hjemme ordner jeg meg frokost fra gårsdagens rester, nemlig tacopai, og koser meg med det mens jeg titter på Modern Family. Etter en time går jeg opp for å jobbe, ja, jeg kan ta rolige morgener når jeg skal jobbe på kvelden, derfor er jeg ikke oppe på kontoret før klokken 1100, jeg setter meg ned- og ring, ring, barnehagen ringer. Ai, neiiiii. Ett av barna har kastet opp, og da er det bare en ting å gjøre, reise seg opp fra stolen, gå ned og ut, kjøre til barnehagen og hente barnet- da får man jobbe fra sofaen i stede. 

Og her sitter vi nå, småkrangler, koser litt og slapper av, resten av dagen kommer til å gå cirka slik, frem til vi henter Veslefar, skal spise middag og jeg drar på jobben inne i Oslo. Dagene går så i ett, og selv om vi nå har hatt barn i over tre år så virker “virkeligheten” så underlig og rar likevel. Jeg husker bare så veldig godt at jeg tenkte og undret meg over hvordan mine barn kom til å se ut, hvem jeg kom til å gifte meg med, hvor jeg kom til å bo, hva jeg kom til å jobbe som, og her er vi, eller jeg, og alt det har liksom skjedd, og det føles noen ganger så rart. 

Livet er virkelig rart ja, og fascinerende. Også er jeg så utrolig glad for at jeg endte opp med mannen jeg endte opp med, og barna mine er så klart det mest verdifulle jeg har i livet mitt. 

Hva tenker du om livet ditt? Er du overrasket over hvor du er i dag? 

Jeg ønsker deg en super dag, så blogges vi! 

– Guro <3 

 

 

 

To hjerter <3 Og to hjerter til. Fire hjerter <3

– Guro <3

Hei dere! 

Nå nærmer helgen seg, det vil si at om to dager så er det Thanksgiving, i morgen skal vi barnevelsigne datteren vår, og i dag har mannen bursdag. Han leser ikke denne bloggen, men til alle dere som faktisk leser den: 

Jeg kunne ikke fått en bedre mann og pappa til barna min, han er rett og slett min beste venn- og en jeg beundrer masse <3 🙂 

Jah.. Så det er mye som foregår denne helgen hvertfall, i tillegg er det farsdag på søndag. Jeg har fått ordnet gave til mannen, men har helt glemt min egen pappa, så jeg må finne på noe i løpet av dagen. Jeg synes egentlig det er en ganske fin ting å feire farsdag og morsdag, man gir liksom litt tilbake til de som har tatt vare på en i alle år, viser at man setter pris på dem <3 

Har du noen planer for farsdagen? 

Men over til noe helt annet, jeg har veldig lyst til å (igjen) takke alle som leser bloggen, som forteller meg at de lesere den, som sender meg meldinger og støtter meg. Det betyr sååå mye! Og det gjør virkelig forskjell om jeg har en dårlig dag, det varmer hjertet, virkelig. Tilbakemeldinger fra dere gir meg inspirasjon og pågangsmot- dere er fantastiske, alle som en <3 

Hihi! Ja, litt bløthjertet her, men jeg mener det virkelig. 

Nei, nå skal jeg straks få denne rumpen i gir og ordne resten av Vevstua, jeg har tenkt til å trene i dag, også har jeg vel litt andre småting som må gjøres. I går fikk jeg E N D E L I G vasket huset, ai, det var så digg å endelig gå rundt i huset uten å måtte bestige fjell for hver meter 😉 Anyways, Vevstua var det, jeg skal støvsuge ferdig, det ser ut som om det har vært et fluemassakre der, noe det egentlig har vært også- jeg tuller ikke, sååå mye fluer på et sted, ish! Jeg skal dekke bordene, pynte, gjøre klart lysestaker, jeg tror det blir super fint. Jeg gleder meg til å vise dere resultatet! 

Til slutt, om noen av dere ønsker å følge Facebookgruppen min for denne bloggen er det bare å trykke seg inn HER!  Jeg deler innleggene mine, men av og til også fra YouTube- kanalen min. 

Jaja, dere…Jeg ønsker dere en god fredag, så blogges vi! 

– Guro <3 

#blogg #høst #foto

Hei dere! 

Gårsdagen var tøff, eller hvertfall kvelden, men i dag har jeg det heldigvis bedre. (Du kan lese om det HER!)

Mannen, barna og jeg skal en tur til Sverige og bare kose oss, kanskje handle inn litt mat, vandre rundt og høre på Veslefar prate 😀 Det blir fint å finne på noe for bare oss fire da vi har hatt litt lite tid sammen i det siste. 

Familie er jo så viktig! Jeg har selv vært veldig heldig og privilegert når det kommer til å vokse opp i en familie hvor man kjenner hverandre og bryr seg om hverandre. Mamma og pappa har alltid vært der for å prate og gi trøst, og søstrene mine har alltid vært lekekamerater, og nå i voksen alder. mine nærmeste venner. Jeg håper at mannen og jeg kan gi dette videre til våre barn, og jeg tror vi kommer til å klare det også. DET gjør meg lykkelig å tenke på 🙂 

Senest i går var vi (min del av familien) ute og plantet trær sammen. Deilig sol, bål og kakao, ja, DET er koselig det, også bringer frem noen gode barndomsminner. Jeg fikk jo også prøvd ut det nye objektivet og bildene blir jo så klare og fine, jeg kunne ikke vært mer fornøyd… tror jeg. 

Er ikke disse dråpene vakre? Hva liker du best forresten, innlegg med bilder og lite tekst, mye tekst og lite bilder, eller en mellom ting? 

Jeg hører gjerne fra deg 🙂 

Vi blogges! 

– Guro <3

 

Hvordan oppdrar man et barn? 

 

Jeg vet ikke. Haha. Jeg vet ærlig talt ikke, men jeg vet hvordan jeg ønsker at barna mine skal ha det. Jeg vet jeg ønsker å gi dem selvtillit, selvinnsikt, selvbeherskelse, jeg ønsker at de skal kunne ha respekt for seg selv, samtidig som at de ikke tar seg selv så høytidelig. 

Jeg ønsker at de skal vokse opp med en følelse av at de kan klare alt så lenge de legger sjelen i det. Jeg ønsker at de skal vokse opp og føle seg verdifulle, jeg ønsker at de skal se at andre mennesker har verdi og at de skal bry seg om andre. Jeg ønsker at de skal vokse opp og være fornøyd med akkurat den de er, hva de er og hvordan de er. 

Jeg ønsker de skal se at den de er har potensiale, men at de også skal være fornøyd med seg selv uansett hvilken retning livet tar, om de får seg en utdanning eller ikke, om de får barn eller ikke, om de blir rike eller ikke, om de blir fattige eller ikke. Jeg ønsker at de alltid skal kunne se det positive i ting, samtidig som at de klarer å takle smerte og sorg når det kommer, for det vil komme. 

Hvordan oppdrar jeg barna mine? Jeg vet ikke, men jeg har alltid disse målene for øynene, så jeg prøver i det minste å gi dem frihet til å utforske, samtidig som at jeg er streng når de er “slemme” mot hverandre eller andre. Jeg sier noen ganger nei til ting og er konsekvent, mens jeg av og til gir etter for å vise at noen ganger så kan man ta feil, eller man kan ha svart litt for raskt. 

Jeg sier at jeg er glad i dem og elsker dem hver kveld. Jeg synger “Kjære Gud jeg har det godt”, og kysser dem på nesen før de skal sove. 

Hvordan oppdrar man et barn? 

Ved å leve livet, ved å la dem få prøve, ved å la dem lykkes, ved å la dem feile, ved å heie dem frem. 

Jeg ble spurt om det å være adventist gjør noe med hvordan jeg oppdrar barna, og jeg kan svare både ja og nei. Jeg kommer så klart til å lære dem om Gud, ta dem med i kirka og slike ting. Jeg oppdrar dem til å være glad i alle mennesker, og jeg forteller dem at det er viktig å hjelpe andre som ikke har det like bra som oss- for det er en av oppgavene våre akkurat her på jorden. 

Samtidig så tror jeg at mye av det jeg har skrevet er noe alle foreldre, de fleste hvertfall, ønsker for barna sine. 

Aiii.. Ja, hvordan oppdrar man et barn? 

Vi blogges! 

– Guro <3