Hei dere!
Jeg har laget noen innlegg den siste tiden som jeg har publisert og deretter trukket tilbake, jeg prøver å finne ut av om bloggen skal være en del av Guro sitt private liv eller pastorliv. Ja, også må jeg også finne en sunn balanse mellom å dele for lite og for mye av det some foregår oppe i dette hodet, for selv om jeg elsker å være åpen og ærlig så må jeg fortsatt lærer meg at å ikke fortelle absolutt alt som skjer i livet er helt greit. Det er bare det at jeg liker så veldig å dele med verden hvem jeg er. Hørtes det litt … narsisistisk ut? Ai, samma det.
Men over til noe helt annet. Har du sett dokumentaren som gikk på NRK Brennpunkt her om dagen? Den om hvordan mange griser blir behandlet her i landet? De fleste har nok det, og jeg må si at jeg faktisk ble litt overrasket og veldig sjokkert. Selv om grisen skal bli mat så har dyret rett til å leve et verdig liv. Dyr kan kjenne på frykt, smerte og nytelse. De kan være redde og de kan føle seg trygge, men spesielt husdyrene trenger oss mennesker for å ha det bra. Det er bare så fryktelig trist å se at mange av disse dyrene som vi har ansvar for blir slått, lever i små binger hele dagen, blir avlivet på helt forferdelige måter, ligger syke i bingene sine, er melkemaskiner for grisunger som skal bli kjøtt, det er bare helt forferdelig.
Vi hadde en gris på gården for noen år siden. Han elsket å tumle rundt på gårdsplassen, han elsket å grave seg grøfter og rulle seg i sølevann, han elsket kos og å være sammen med mennesker. Når jeg da ser grisene som aldri får oppleve å være ute, som aldri får mulighet til å rote rundt i gjørme og som bare er del av en industri, da blir jeg sint, og lei meg. Stakkars dyr! Stakkars! 
Men her har vi ett stykk lykkelig gris, eller han var, Johnsen lever ikke lenger, men han hadde et fint liv mens han levde.
Vi har et ansvar, det har vi alltid. Og det er aldri for sent å snu, det er aldri for sent å gjøre ting annerledes. Så hva kan jeg jeg gjøre for dyrene? Jeg kan behandle de dyrene jeg har på en god måte, jeg kan passe på at kjøttet jeg spiser kommer fra bønder som behandler dyrene sine pent, jeg kan bli vegetarianer, jeg kan vise interesse for dette litt lenger enn en uke. Det er viktig at dette ikke blir begravet og at den jobben som ble gjort for å lage dokumentaren og opplyse om dette temaet ikke blir feid vekk med argumenter som at ‘dette skjer bare på noen gårder’, ‘dette er ikke hvordan griser egentlig blir behandlet i Norge’, ‘Det var uetisk å avsløre næring ved å gå undercover. PLEASE!!! Ingen kjøper de argumentene etter et så nøye arbeid.
Støtt grisen. Den trenger oss. Her trenger ting å endres; grisen trenger større plass, den må få lov til å gå ute, den skal ha mulighet til å få rote i jord og leire, den bør ikke overbelastes med for mange kull og den bør ha tilgang til mye strø og godt underlag, den må bli avlivet på en måte som er human, som ikke skaper masse frykt og stress hos dyret, og sikkert mange andre ting, jeg er jo ingen ekspert 😬🥴
Hva synes du? Har du sett dokumentaren?
– Guro
