Min hverdag = 4 bilder og et stygt ord

Har du noen gang følt deg både gjennomsiktig og tom på samme tid? Følt at verden bare raser sammen, og du klarer ikke å gjøre noe med det? Følt at du egentlig burde ha det bra, men så er det så mye kaos og så mye tanker du ikke klarer å sortere, du vet litt hva som er “galt”, samtidig som at du ikke helt klarer å sette ord på det. 

Det er tungt. Slik har jeg det ganske ofte, noen ganger kjenner jeg det veldig sterkt, det river og sliter mens jeg prøver å holde meg selv samlet, andre ganger er det bare en mild undertone, en stygg liten hvisking. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hvorfor har jeg det slik? Hva er alt dette kaoset? 

Jo, det er en blanding av følelser, tanker, meninger og forskrudde ideer om hvordan ting, livet, burde være, hvordan jeg burde leve. Det er en konflikt og krig mellom meg og den jeg tror jeg er. En kamp om min identitet, hvem er Guro? Ja, hvem er jeg? 

Det er slik jeg tror det henger sammen hvertfall. Det er en indre konflikt som surrer og går i bakgrunnen. Det er som vaskemaskinen som durer og går, som radioen eller TV’en i bakgrunnen, som måkeskrik ved sjøen, som trafikk mitt i byen, intenst, samtidig levelig, du blir bare utrolig, sinnssykt sliten av det.

Men hva handler disse konfliktene om? Hva er det som skaper slik indre uro? 

Det er frokosten som skal lages, skal jeg velge ostesmørebrød, eller det sunnere alternativet smoothie? Skal jeg ta med Veslemor inn i barnehagen når Veslefar skal hentes, eller skal jeg ta den raskere og mye mindre stressende metoden og la henne vente de 5 minuttene i bilen? Skal jeg bruke vogna når jeg skal i butikken, eller skal jeg bare ta med Veslemor i setet sitt? Rekker jeg å dusje før jeg skal legge meg, eller skal jeg vente til i morgen? Skal jeg dele dette blogginnlegget, eller skal jeg skrive noe annet? Blir noen lei seg hvis jeg skriver om hva jeg synes om kroppspress, amming, abort eller andre sensitive saker? Klarer jeg meg gjennom en helg til med Veslefar, eller kommer jeg til å bli sliten? Får barna mine det de trenger? Får mannen min nok kjærlighet fra meg? Når skal jeg be om hjelp? Før jeg blir helt fylt med angst, eller skal jeg be om hjelp før? Tenke. Tenke. Tenke. 

Det durer og går oppe i topplokket, hele f***ings tiden. Er det greit å skrive det forresten, f***ings, jeg jobber jo tross alt som pastor. Ai… Jeg vet ikke. 

Uansett, det er alle disse konfliktene og “problemene” som pågår oppe i hodet mitt som gjør meg sliten, psyk og deprimert. Tenke. Tenke. Tenke. 

Slik er det for meg å være tom, full av kaos og konflikter. Slik har jeg det hver dag. Slik er den deprimerte jeg. 

Kjenner du deg igjen? Da føler jeg med deg, da kan vi være deprimerte sammen. 

#deprimert #sliten #tanker #kaos #fredag #helg #hverdag #blogg #blogger #livet