Svada

Hei dere!

Jeg sitter på Gardermoen og skal straks fly ned til Kristiansand. Jeg er trøtt og prøver å finne ut av om jeg har noe «viktig» å skrive om, noe politisk, noe… som har verdi. Men det eneste jeg klarer å komme på akkurat nå som jeg sitter her er …. å snakke om mennesker.

 

Processed with VSCO with a5 preset

Om hvor like vi er. Hvor forskjellige vi er. Hvor mange verdener, tanker, følelser,  som befinner seg bak ett hvert menneske.

Så mange hemmeligheter. Hva er din hemmelighet?

Processed with VSCO with hb1 preset

Hva er dine drømmer?

Min drøm, den er å eie er eget hus, gjerne et småbruk, min drøm er å være en god mamma, en som er der hele tiden. Min drøm er å eie en hund.

Jeg drømmer om å alltid føle meg selvsikker, jeg drømmer om å være fornøyd- hele tiden.

..

Kan et menneske være fornøyd hele tiden?

Kanskje ikke.

Men det går an å ha fred i hjertet… hele tiden. Tror jeg.

Masse svada herfra i dag.

Vi blogges!

– Guro <3

Dere ser det kanskje ikke…

…men det har skjedd en ganske stor forandring på bloggen! blogg.no har valgt å flytte over til wordpress, og jeg har endelig fått tilgang til det nye opplegget. Det blir kanskje ikke så mye forskjell for dere, men det er en ganske så stor forskjell for meg som skal lage blogginnlegg, hihi.. Jeg LIKER det!

Anyways, det er jo da på tide å bli litt mer aktiv her igjen- noe jeg gleder meg til. Det har jo vært noen tøffe uker, tirsdag og onsdag denne uken var heller ikke så gode da jeg slet veldig med angst, men i dag er jeg litt roligere i hjertet … igjen.

Det verste med å bli “overrumplet” med angst er rett og slett det at jeg føler meg så ubrukelig. Alt som krever en tanke blir for mye for meg, skal jeg ta oppvasken eller ikke? Skal barna får grøt eller brød til kveldsmat? Slike små spørsmål blir fryktelig store inne i hodet mitt, kroppen går i lås, og jeg forsvinner litt inn i denne bobla. Den berømte bobla, den som før var et tilfluktssted, men som nå av og til er mer som en plage.

Før trengte jeg å beskytte meg selv fra vanskelige følelser og tanker, men det førte også til at jeg var mindre til stede, mindre oppmerksom, oppslukt.  Jeg trenger ikke denne “beskyttelsen” lenger, bobla er ikke nødvendig lenger, så derfor er jeg glad for at den forsvinner når jeg jobber for å få den vekk. Det er vel en seier, er det ikke det?

Hvordan har dere hatt det de siste dagene… ukene? Har livet behandlet dere godt? 

Jeg har forresten egentlig skrevet et innlegg før dette her, men det ble borte i prosessen med å flytte bloggen- så jeg vil derfor bare nevne at om du har lyst til å få med deg noen skjønne vinterbilder av en nydelig katt er det bare å følge meg på @gme.93 på Instagram 😀

Forresten, nå tror jeg det skal være mulig å legge igjen en kommentar helt anonymt, det er flere som har nevnt at de må legge igjen en hjemmeadresse, og det er det jo ikke alle som har så… Jeg håper det ordner seg nå 🙂

Vi blogges!

  • Guro <3

Omgangssyken

Hei dere! 

Nå har det vært stille her inne på bloggen i noen dager, og grunnen er… at det har vært alt annet enn stille utenfor bloggen. I det virkelige livet har vår lille familie endelig fått prøve seg på to barn med omgangssyke og en mann med forkjølelse, og en kone litt hangover (uten alkohol, but still). Det har vært en slitsom uke, heldigvis fikk mannen og jeg litt fri nå torsdag til fredag, og jeg kjenner meg hvertfall litt bedre.. mannen.. ja.. stakkar. 

Barna er også på bedringens vei, og jeg må bare si, jeg har jo på en måte visst at sykdom det kommer man ikke utenom, men omgangssyken har vært en prøvelse for å si det mildt. Barna er jo slappe og slitne, man må passe på at de får i seg nok drikke, det blir mye, og da mener jeg MYE klesvask, ja også er det alltid like koselig å vaske opp oppkast. 

Jeg er glad det er over for denne gang, man bekymrer seg jo også veldig for at barna skal ha det bra, når de sover er man veldig årvåken, passer på at de ikke kaster opp om natten, passer på at de er hydrert.. aiii… Barn gir både glede og bekymringer, that`s for sure.

Håper du,og alle rundt deg er friske 😀 Også ønsker jeg deg en god helg så blogges vi 🙂 

– Guro <3

Mucho gøy

Jul. 

Jeg er trøtt i dag. Skikkelig! 

Gårsdagen var supergøy, men også superstress. jeg kjørte mye, dro hit og dit, var sosial, julebord – mucho gøy! og kom sent hjem. 

Barna har omgangssyken, mannen har forkjølelse/ influensa, og jeg gjør alt jeg kan for å holde hodet og motet oppe. Jeg tåler virkelig ikke å få for lite søvn, det er heeeelt crazy hvor messed up jeg blir i hodet. 

Anyways, bloggen… den går tilbake til Guro modus. 

Bare Guro.

Det er akkurat som om jeg kler på meg alle andre menneskers tanker om meg, eller som jeg tror de har om meg, også blir det plutselig tungt å være Guro, da er det bare en ting å gjøre, kle av seg tankene og “finne” tilbake til… bare Guro. 

Bare Guro. 

Ja, nei. Hvordan har du det i dag? 

Vi blogges! 

– Guro <3 

 

Sex med hvem, og når, man vil?

Hei dere! 

Jeg har jo denne sex- serien gående, og jeg funderer på neste innlegg, det tar litt tid å få skrevet fordi jeg trenger å gjøre litt research. Jeg skulle gjerne bare liret av meg ting, men jeg har blogget lenge nok nå til å ha lært at det ikke alltid er like lurt 😉 

Når vi til uken, eller uka etter der (jeg har litt annet som må gjøres akkurat uka som kommer), skal gå inn på sex i Bibelen, så beveger jeg meg ut på et område som jeg ikke er så komfortabel med. Nemlig, å dele mine tolkninger av noe som MANGE har en mening på. 

I Bibelen finner man regler angående sex, mange mennesker “synder” i Bibelen når det kommer til sex og seksualitet, samtidig så er sex skapt for oss mennesker som noe fint, intimt og godt mellom to personer. Det kan man også finne i Bibelen 

Det er når vi kommer til hvem man kan ha sex med og når man kan ha sex at det er vanskelig å uttale seg, kanskje mest fordi man er redd for hva andre vil si, hva andre vil mene, på grunn av det “gammeldagse” synet som Bibelen legger frem, eller som man tror Bibelen legger frem. Sex er blitt en så… “vanlig” greie, man skal få gjøre som man vil, når man vil, med hvem man vil, og hvem er jeg da til å “bestemme” over noen, eller si til noen at det de gjør ikke er greit? Er det forresten det jeg gjør når jeg tolker Bibelen og deler mine tanker om det jeg leser? 

Nei, det er ikke det jeg ønsker å gjøre, målet mitt er å få en klar mening selv på hva Bibelen har å si på temaet, og ut i fra det… så får jeg finne ut av hva jeg selv mener også, ja og de som er nysgjerrige får da også et lite innblikk i hva denne Bibelen har å si på temaet. 

Ai… Jeg føler alt bare blir feil når jeg skriver nå, men… vi overlever. Ikke sant? Hva tenker du? Høres det interessant ut? Hva er din erfaring med kristendom, Bibelen og sex? Ingenting, noe, mye? Positivt? Negativt? 

usikker 

meg 

selv

men vil

skrive om

det

… allikevel

Anyways, jeg ønsker dere alle en fin helg. Kos dere masse, så blogges vi.

– Guro <3 

 

Bilder av frosten

Heisann dere! 

I dag er jeg helt… pannekake, trøtt, sliten. ja, alt det der. 

Det skjedde i igjen i går, jeg hadde lagt meg, sett en episode med Castle, da jeg innså at jeg var overraskende våken. Jeg hadde glemt å ta sovepillene igjen, argghhh… Da var det ikke annet å gjøre enn å gå ned, ta alle vitaminer og piller, og deretter se en episode til med Castle, mens jeg ventet på å bli trøtt.

Ai. 

Vel, over til noe helt annet, i dag skal mannen og jeg ordne med litt julegaver, vi er invitert på middag, ungene skal overnatte hos Oma og Mofa, så det betyr at i kveld skal vi også bare slappe av. Slappe av… Føler jeg ikke gjør annet, og fortsatt så ønsker jeg hele tiden å bare kunne “slappe av”. Det er nok denne mørketiden, ja, denne berømte mørketiden, den kan være koselig, men så utrolig lang. Alt for lang. 

Den kan være vakker.

Men… den er så laaaaaaang. 

Ja, nei. Jeg tenkte å dele noen bilder av denne “tunge” tiden da.. Bare for å minne meg selv på hvorfor jeg liker kulde, frost og korte dager. 

Enjoy!

 

– Guro <3

#høst #vinter #frost #blogg #livet

Tanker om en hjemløs

Jeg er ikke deg. Jeg er ingen uteligger, jeg er ingen tigger, jeg er ikke hjemløs, jeg sitter ikke på gaten med en slitt McDonaldskopp og spør stille om du har noen pengeslanter til meg.

Jeg har rene klær, jeg har dusj hjemme, jeg har mat, en familie. Jeg er ikke deg. Jeg vet ikke hvem du er. Men du er.

Hvordan er det å være deg? Hvordan er det å se folk traske forbi deg på gaten, noen møter blikket ditt, trekker på skuldrene, setter på et «stakkars-deg» smil. Hvordan?

Og hvorfor? Hvorfor sitter du der? Hva gikk galt? Gikk noe galt?

Jeg er ikke hjemløs, jeg er ikke en tigger, men jeg skulle ønske du var meg… eller at du hadde alt jeg har. Det skulle jeg ønske.

Jeg skulle ønske vi ikke hadde ondt i verden. Vondt, vonde ting, i verden.

Det er teit. Det er trist.

Jeg skulle ønske jeg ikke måtte sende dette «stakkars-deg» smilet. Jeg skulle ønske du ikke satt der, fordi jeg skulle ønske du kunne gått nedover gaten, som meg, på vei hjem- til varme, familie, mat, jobb… ja, alt det der.

Jeg er lei meg for at du ikke har dette. Jeg kjenner deg ikke, men jeg er lei meg.

Allikevel, det er ikke jeg som sitter der, med McDonaldskoppen.

Så jeg jeg v e t ikke.

Jeg kan bare forestille meg, hvordan d u har det.

Punktum

bare Guro er bra nok

drukne angsten. 

med tv, med sosiale medier.

hjertet rugger,

frem og tilbake. 

men det går bra. 

jeg har det bra. jeg koser meg.

selv om.

Jeg har lest flere saker om selvmord de siste dagene, mest fordi NRK (nettavisen) har hatt fokus på det. Det vekker vonde følelser og minner, tristhet. Jeg blir lei meg fordi jeg en gang ikke ønsket å leve, det fyller meg fortsatt med litt skam, og frykt… for tenk om. Tenk om det hadde skjedd, tenk på de rundt meg… der og da trodde jeg at det ville være bra for dem, de ville slippe å bekymre seg for meg hele tiden, et problem mindre. 

Det er slik man tenker når man er så dårlig. Man føler seg som intet, bare tanken på å leve gjør enn utmattet. Man føler man ikke har noe verdi, ingenting. Alt. Jeg mener ALT er tomt. Føles tomt. 

Slik har jeg det ikke lenger. 

Og tanken på det får meg til å gråte. Jeg klarer, uten å føle meg helt tom, å ha barna alene når mannen jobber kveld. Jeg klarer å smile, tenke klart, glede meg over den lille familien. Jeg tillater meg selv å være… bra nok. 

bare Guro.

bare Guro er bra nok. 

Og jeg elsker å leve, puste, ta bilder, se barna mine vokse- gå- leke- smile- prate- synge- være morsomme, jeg elsker å prate med mannen, elsker den lille familien vi har skapt sammen. 

Jeg elsker å jobbe, jeg elsker at jeg har en så stor familie, flotte søstre, flotte foreldre. 

Når man lærer å elske seg selv er det så mye letter å elske alt annet, alle andre. 

Faktisk… jeg elsket ikke Gud (ja, jeg er kristen og høres kanskje bittelitt gal ut når jeg skriver dette, men .. ja… deal with it)… Hvor var jeg? Jo, jeg elsket ikke Gud før jeg lærte å elske meg selv, er ikke det litt rart? Eller fint? 

Jo, fint. Det er ordet.

fint.

Vi blogges! 

– Guro <3 

Den lille bagasjen kalt “diskriminering”

Hallo igjen kjære dere! 

Da er det en ny morgen, en ny dag- og en litt mindre trøtt Guro, og mindre gretten også. 

Solen skinner, det er kaldt ute, frost. 

Vakkert. 

Skal jeg fortelle dere noe? 

Jeg har mange tanker for tiden. Jeg lurer på hvordan det går med adventistkirken på verdensbasis, det beveger seg virkelig i en farlig retning, her om dagen ble en video lagt ut på YouTube, du kan se den HERog jeg synes den bare er… latterlig. Jeg finner liksom ikke noe bedre ord for det, den er nedverdigende mot kvinner i pastoral tjeneste, den legger skyld hos de som ikke ønsker å diskriminere kvinner, den ber om enhet, men skaper bare mer splittelse ved å bestemme hvem som er en del av “familien” eller ikke, den setter virkelig kirken i et dårlig lys. 

Jeg blir flau

Heldigvis er det mange som har reagert på denne videoen. Det er HELT tydelig at her finnes det sterke meninger på begge sider, om kvinner skal kunne blir ordinert (eller om vi skal ordinere i det hele tatt), om vi skal “straffe” de unionene som ordinerer kvinner og om vi skal begynne med et policypoliti som passer på at vi alle er samlet i en “enhet”. 

Ja, hva er enhet? Vi er vel uenige der også, om hva enhet er, men en ting vet jeg helt sikkert. Selv om jeg tror at kvinner og menn skal kunne være likestilte så krever jeg ikke at alle skal mene det samme som meg. 

Det er forskjellen. Å kreve enhet på noe som er kulturelt betinget- det leder sjeldent til noe godt. 

En annen video, som svar på den første, har også blitt lagt ut på YouTube, satire, du kan se den HERDen er god. Spott on, slik jeg ser det, men så er vi uenige da. Igjen. Uenige om hvordan vi skal være enige, om vi trenger å være enige, hva vi skal være enige i. 

Uenige.

Vel, jeg er lei av å være politisk korrekt, selv om det er det mest fornuftige. 

Jeg er kvinne, pastor og adventist. 

Jeg er lei av å føle meg litt liten, med en litt mindre stemme, med en liten bagasje, som jeg ikke har bedt om, som bare er der, i hjørnet, titter. 

Jeg tenker ofte på det, jeg hadde tenkt til å skrive at jeg ikke tenker på det, men jeg gjør faktisk det. I møte med mennesker så lurer jeg ofte på hva de tenker om den kvinnelige pastoren, om de tenker at hun er bra nok, kan gjøre en god jobb, en like god jobb som… en mann. 

Det er litt rart. Heldigvis så har adventistkirken i Norge valgt å la være å diskriminere kvinner. 

Det er jeg takknemlig for. 

Vi blogges!

– Guro <3