Du med hijab, og jeg uten

Du er ikke som meg, men allikevel er vi veldig like. Vi var på legevakta, du og jeg. Veslemor hostet en del og vi satt nå der og venta på at vi skulle få komme inn, det var lang kø. Dere hadde en liten gutt, han så omtrent like gammel ut som min lille bunt. Jeg husker jeg lurte på hvorfor dere var på legevakta, du og mannen din, gutten virket jo ikke noe særlig syk, men jeg trodde det var han dere var der for. 

Det var stille på legevakta, selv om vi var ganske mange som satt på venterommet, det var enda et barn der, en på krykker- nei- to på krykker, etterhvert kom det inn en med vond rygg. Vi var nok ganske trøtte alle sammen, jeg var hvertfall det. Det var jo ganske sent.Trøtt. Noen ganger skrek den lille gutten deres, dere prøvde å få han rolig på et språk jeg ikke forsto. “Hvorfor er dere i Norge?”, lurte jeg, ikke på en vond, streng måte, mer som på en nysgjerrig måte, undrende. “Hva har dere opplevd for å komme hit?”. 

Det var deres tur, jeg ble igjen ute på venterommet. Vente, vente. Trøtt. 

Så var timen deres ferdig, men dere måtte levere inn noe før dere kunne dra. Det var visst du som trengte legen, ikke gutten deres. Dere måtte vente litt. Du sto og vugget på gutten din, også fikk vi øyekontakt, vi smilte litt til hverandre. Rart hvordan det å smile kan binde folk sammen. 

Veslemor fikk også øyekontakt med deg, og hun smilte som en sol. Du smilte brett tilbake, du ble nesten litt oppslukt av henne, du syntes tydeligvis at hun var helt nydelig, for du smilte og smilte og hun smilte tilbake. Og jeg smilte. Gutten din smilte også litt, jeg prøvde å pludre litt, få han til og smile og det gjorde han, men ikke like mye som Veslemor. 

Mannen din tok sønnen deres litt. Og du ble stående uten han, men du fortsatte å titte på Veslemor, smile. Jeg syntes det var koselig, men undret meg litt, du virket så glad for å se henne. Du kom litt nærmere og plutselig strakte du frem armene dine. Oi! “Hun vil holde henne”, tenkte jeg. Jeg lot deg ta henne, holde henne litt. Du så så fryktelig glad ut. 

Du er ikke som meg, men allikevel er vi veldig like. Vi synes begge at Veslemor er fin. Du med hijab, og jeg uten. 

Det var hyggelig å hilse på deg. 

Følg meg også gjerne på andre sosiale medier HER.

#helg #hijab #livet #samfunn #mennesker #glede #blogg #lørdag #blogger

Kjærlighet er ikke det samme som forelskelse

Forelska. Det er noe jeg har tenkt litt på opp igjennom årene. Hvordan det å være forelska kan være både godt og også så utrolig vondt. Ingenting er bedre enn når den du er forelska i også er forelska i deg. Jeg har vært forelska mange ganger i mitt liv, jeg hadde syv kjærester på barneskolen. Haha! Jeg var kanskje ikke så populær blant jentene, men jeg var god venn med guttene og var liksom sammen med flere av dem. Man kan kanskje kalle det gode venner, kjærester er kanskje å ta litt i. 

Uansett, det første halvåret på videregående var jeg forelska, eller kanskje mer betatt av tre forskjellige gutter, men så ble jeg forelska i han som i dag er mannen min. Oi! Livet liksom. Jeg blir litt småglad av å tenke tilbake på det, så mye sommerfugler, så mye smil og så mye usikkerhet. Å være forelska er slitsomt. 

Jeg er ikke forelska lenger. Det bobler sjeldent i magen. Jeg tenker ikke konstant på mannen min. Jeg skriver ikke navnet hans på alt mulig som kan skrives på. Jeg gjør ikke hva som helst for han, og jeg sluker ikke hvert ord han sier. 

Men jeg elsker han. 

Kjærlighet er ikke det samme som forelskelse. 

Når jeg hører om folk som gjør det slutt eller går fra hverandre fordi følelsene ikke er der så blir jeg litt.. hmm.. trist kanskje. Det er klart at noen ganger så funker ikke et forhold lenger, men det at kribling og oppslukthet forsvinner betyr ikke at et forhold er dødt. Om man fortsatt har det bra sammen og er glad i hverandre så betyr det kanskje bare at forholdet har gått et steg videre. 

Jeg elsker mannen min. Det bobler kanskje ikke i magen lenger, og det er ikke alltid så fryktelig spennende, men han er den viktigste personen i livet mitt. 

Jeg husker så godt dagen jeg bestemte meg for at det skulle være meg og han for alltid. Vi gikk på tur opp et fjell, han gikk først og jeg kom etter. Jeg dreiv å klagde over at jeg ikke visste om vi burde være sammen eller ikke. Var det riktig, var det rett. Plutselig snudde mannen min (da min kjæreste ) seg og sa “Guro, enten så går vi for dette, eller så gjør vi det slutt nå!”. 

Stille.

Jeg var forfjamset. Han satte på en måte et ultimatum, jeg måtte velge. 

“Nei, men.. jo, vi går for det da”, sa jeg. 

– The End – 

Eller, the beginning, alt ettersom. 

Følg meg også på andre sosiale medier HER.

#blogg #hverdag #fredag #kjærlighet #kjærester #blogger #norge #livet

MÅ. SI. SANNHETEN. OM. MEG.

Det tar noen ganger så utrolig lang tid å tenke.. eller.. det tar så mye krefter å tenke på bare en ting over lengre tid. Det er som  en motorvei oppe i hodet mitt, den ene tanken etter den andre summer forbi, den kommer, kjører forbi og vips så er den borte, men jeg kjeder meg ikke, for straks kommer det en annen tanke forbi. 

Jeg gjorde meg ferdig med boken “Forbilde” av Sophie Elise i dag. Den er bra, så utrolig bra, jeg anbefaler den og håper du vil lese den. Ikke fordi jeg ønsker at du skal bli påvirket til å bli som henne, men fordi du ved å lese boken hennes vil skjønne at mennesker skal man ikke dømme uansett hva de mener og hvordan de ser ut. Du må bli kjent med mennesker før du kan tillate deg selv å dømme dem. 

Jeg har gjort dette mange ganger selv. Hallo! Jeg er et menneske, det er klart jeg har dømt folk, og kanskje til og med dømmer folk, i mitt lille univers kan jeg noen ganger virke ganske bra, føle at andre er dårligere enn meg. I mitt lille univers, hvor tankene kjører forbi, kan jeg også føle meg helt crapetti dritt. 

Stolen, beina i kryss, lent bakover, med pc’en på fanget. Tastaturet. Inspirert! Jeg er så sinnssykt inspirert av boken jeg har lest. Kjenner jeg til og med skriver i litt samme sjanger, men pytt sann, det må være lov. 

En ny tanke kjører forbi. Jeg kjenner meg litt fortapt, jeg er helt pumpa, vi har jobbet med tilbygget i dag, og det har vært deilig å kunne hjelpe, men nå…poff… er energien borte, jeg har bare lyst til å blogge og det er nettopp det jeg gjør nå, blogger… Hvorfor liker jeg å blogge? Eller.. hvorfor tørr jeg å blogge? Vel, jeg har alltid ønsket å bli sett og hørt. Jeg har ikke noe jeg brenner for eller ønsker å fremheve, ingen sak, ingen sterk mening. Helt ærlig..

Jeg har lyst til å blogge om meg. Jeg ønsker at folk skal bli kjent med akkurat den Guro jeg kjenner. Jeg ønsker oppmerksomhet. Det er skummelt å skrive, skummelt å innrømme, men jeg har liksom denne lille tvangstanken hvor jeg må være ærlig. Jeg klarer ikke å holde en fasade eller maske over lengre tid, det ligger bare ikke latent til i denne kroppen. Sannheten. Være ærlig. MÅ. SI. SANNHETEN. OM. MEG. 

Ærlige Guro. Jeg juger sjeldent. 

Søstra mi småpludrer med datteren min, og Veslefar har blitt lagt for kvelden. Tom. Det er så mange av oss som bare kjenner på tomhet. Så rart, så utrolig rart, men samtidig, så forståelig. 

Så mange biler. Tuut! Tuut! Det blir kø. Jeg må lukke øynene, det blir for mange av dem. 

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER.

#blogg #hashtag #familie #sannheten #meg #blogg #ærlig #alltidærlig #gibeng #livet #ferie #hverdag #torsdag

Hei du, som er et forbilde

Jeg sitter her litt halvveis på gråten. Jeg har lest halvparten av en bok, og jeg har blitt inspirert. Aldri har jeg følt meg så lik noen og allikevel så ulik. En helt ekstrem versjon av meg selv, svart på hvitt. De samme drømmene, de samme ønskene, de samme målene, de står der. 

Hei! 

Hei du, som jeg kan relatere meg til. Hei du, som er bare så sinnssykt annerledes fra meg selv. Hei du, som er et forbilde. Hei du, Sophie Elise.

Jeg aner ikke hvorfor, men jeg ser opp til deg, eller, jeg kan relatere til deg. Ønskene du hadde, redselen du har følt på. Ønsket om å bli sett, bli en toppblogger. Jeg har ikke lest ferdig boka, jeg er halvveis, men du har skrevet i den, du har signert den. Jeg ble rørt og litt starstruck da jeg fikk den i gave. Wow! 

Hvorfor betyr du så mye for meg? Hvorfor ser jeg opp til deg? Kanskje det at du virker så… menneskelig? Ekte. Tross alt som ikke er “ekte”. Du har alt, men sliter likevel. Du har ikke alt, men du har… hmm… mange.

Jeg har fulgt bloggen din en stund nå, livet ditt. Ofte, når jeg nevner deg i en samtale himler folk med øynene, eller slenger ut en kommentar om at det bare er fake og bla, bla, bla.. Uvitenhet tenker jeg da. “Dere skulle bare visst”, tenker jeg da. “Du leser tydeligvis ikke bloggen hennes”, tenker jeg da. 

Jeg tenker mye.

Jeg har alltid vært stille, spesielt på skolen. En grå mus. Jeg rødmet når folk snakket til meg, jeg ville så gjerne prate, være viktig og bli sett, akkurat som deg. Jeg prøvde meg på sminke, det funka i en uke. Jeg har aldri tatt solarium, aldri brukt mer enn en BH, faktisk så hendte det at jeg gikk uten BH i begynnelsen av åttende klasse. Jeg hadde så dårlig selvbilde. Jeg gikk i mammas grå hettejakke med malingsflekker på og store, røde adidasbukser, jeg så syk ut. Jeg ble aldri invitert på fest, ingen gutter titta på meg, eller jo jeg småflørta med en i åttendeklasse, men det stoppet ganske brått da han forsto at jeg ikke var populær. Jeg har aldri hatt extensions. Aldri løsvipper. Aldri…

Jeg ville så gjerne vise at jeg også kunne være tøff, at jeg også kunne røyke, drikke og gjøre “kule” ting. Jeg fikk aldri vist det, men jeg gjør det nå. Stemmen min, den klarer jeg ikke å holde tilbake. 

Nå har jeg dedikert dette innlegget til deg, litt uten at jeg egentlig mente det. Jeg håper det går bra (hvis du leser det.) Jeg vil bare si at du er et av mine forbilder, jeg vet ikke når du ble det eller hvordan, men nå er du det. Jeg vet ikke om det er sunt eller ikke, men hva så.. 

Jeg ønsker å si takk. Takk for at du deler. Det må være rart å ha en slik innvirkning på så mange mennesker, men jeg er faktisk en av disse. 

Jeg er en av dine fans. Haha.. Så rart å skrive, men hey.. Jeg skriver hva jeg vil, ikke sant? 

Jeg søkte faktisk på jobb som assistent for deg.. Det var kanskje drevet litt av følelser i øyeblikket, men jeg gjorde det. Jeg tenkte at DET, det ville vært utrolig spennende. Du har ikke svart, men det gjør absolutt ingenting for jeg er ganske sikker på at du fortsatt er en grei person. Jeg tror du er snill, tenker det beste om folk. Det gjør som regel jeg hvertfall. 

Uansett, hei du. Takk for boken og den koselig meldingen du skrev, håper vi kan treffes en dag. 

– Guro 

 

#sophieelise #blogg #hverdag #mål #drømmer #hei #gibeng

I am back

Hei dere!

I am back.

Da har julaften vært og vi har kommet tilbake fra hytta på fjellet. Vi koste oss masse, men det tar på noen små kropper å  være borte så barna har sovet mye og lenge i dag, men det skal jeg ikke klage på 🙂 

Jeg tenkte å lage et eget innlegg med hva jeg har fått til jul. Det var så mye flott og fint så det gleder jeg meg til å dele med dere, men jeg ønsker å dele en av gavene i dette innlegget. Det lå nemlig en pengegave mellom alle pakkene og for de pengene har jeg kjøpt meg redigerings og bildesorteringsprogrammet Lightroom. Jeg synes jo det er fantastisk morsomt å ta bilder, redigere dem og dele dem, så dette programmet har jeg faktisk tenkt på en liten stund. Nå trenger jeg bare å lære meg å bruke det før jeg kan dele enda flere bilder med dere 🙂 Hihi! Men dere får en liten sniktitt her nå da.

Hva synes dere? Ble litt random bilder men.. 

Jahh. resten av dagen kommer til å gå med til snapping på @mentalehjerter (følg oss gjerne). Også skal vi en tur til mormor på middag- tradisjon tro. 

Har dere noen planer for middag i dag? Og bruker noen av dere Ligthroom? 

Vi blogges! <3

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER!

#lightroom #blogg #hverdag #jul #gaver

Pust

Så kom følelsen krypende igjen. Uro. Vil ikke stenge meg selv inne.

Hvordan finne fred.

Vet ikke.

Ligger her igjen. Hører på de rytmiske, fredfulle søvnåndedragene fra de viktigste i livet mitt.

Dere er så vakre. Hytta er stille, pust.

Husk å puste med magen Guro.

Pust.

#natt #helg #lørdag #ferie #gibeng #helse #psykiskhelse

Klapp på skulderen

Jeg føler meg rar i dag. Rar i kroppen. Hodet. Jeg merker jeg er rastløs, forsvinner litt. Jeg liker det ikke.

Føler jeg lukter vondt. Ser rar ut. Ønsker å føle fred.

Jaget. Det er slik jeg føler det. Jeg blir jaget av egne tanker. For rar, for stor, en wannabe. Det er vondt. Jeg prøver å si til meg selv «confidence is key”. Vær selvsikker da for F’en, ta deg sammen.

FAKE IT TILL YOU MAKE IT

Æsj! Funker ikke. Møkka følelser. Men nå skal jeg føle litt på dem, istede for å kjempe i mot. Kanskje la en tåre trille, kanskje være litt trist.

La følelsene gå sin gang og akseptere at i dag har vært en tung dag. Det går fint Guro. Det går over.

Klapp på skulderen til meg.

Visste ikke om jeg skulle legge ut dette bildet eller ikke. Men! Jeg gjør det allikevel, det er slik man egentlig ser ut..

so..

Hvordan har dagen din vært?

#livet #helse #familie #deprimert #ferie

Pumpa, men happy

Pumpa, men happy.

Blir litt «juleblogging» her for tiden, få og små innlegg. Men hey, jeg tipper resten av dere er opptatt med juleting også 🙂

Anyways, nå har vi kommet til Tønsberg og skal bli her til i morgen. Og så går turen opp til hytta på fjellet 😀

Ønsker dere en god torsdag, så blogges vi 🙂

#ferie #jul #blogg

En hektisk dag

Hei dere!

Dette har bare vært en utrolig hektisk dag. Har ordnet med julegaver, vært hos psykologen, handlet motorolje og girkasseolje, levert og hentet Veslefar i barnehagen, har handlet (og fått kjeft av en sur gubbe), jeg har (les; pappa) fikset bilen og sitter nå som et slakt i senga.

Puhh! I morgen drar vi på juleferie til mannens familie, og vi blir borte i nesten en uke. Blir veldig koselig å feire jul på fjellet (jepp, Thats where we’re going), med snø, flotte mennesker og så klart med barna våre. Dette året tror jeg Veslefar får litt mer glede av å åpne gaver, gå rundt juletreet og spise masse godt 🙂 Merker jeg gleder meg litt ekstra på barnas vegne.. hihi..

Oh well! Hva er deres planer for julen? 🙂

Følg meg på andre sosiale medier HER

#hverdag #tirsdag #jul #ferie #hektisk #familie #barn #baby