Syke barn

Å ha syke barn kan være både tidkrevende og slitsomt. Surkling, snørr og tårer for barna, bekymring, svette og mørke ringer under øynene for oss foreldre.

Dårlig søvn, feber og Paracet. Det skal ikke være lett å være liten og syk, men det er noen lyspunkter, kanskje spesielt for meg som mamma. For plutselig blir de små litt mer kosete, og det er virkelig godt for et mammahjerte..

– Vi blogges <3

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER

#blogg #blogger #mammalivet #livet

Når pastoren banner

Jeg har hørt deg, du store taler. Jeg har hørt du har sagt:

Stol på Herren! Da vil vidunderlige ting skje.

Stol på Herren! Da blir du lykkelig.

Stol på Herren! Da har du ingenting å frykte.

Jeg har hørt deg, du store taler. Jeg har hørt du har sagt:

Søk Herren! Det er det riktige å gjøre.

Søk Herren! Da finner du meningen med livet.

Søk Herren! Da blir du mer lik ham.

Jeg har hørt deg, stemmen inne i meg. Jeg har hørt du har spurt:

Hvem er du? Skal Gud virkelig ta så mye plass?

Hvem er du? Et syndig menneske?

Hvem er du? Liten og ynkelig?

Jeg har hørt deg, stemmen inne i meg. Jeg har hørt du har sagt:

Jeg er redd for andres øyne.

Jeg er redd for andres munn.

Jeg er redd for andres tanker.

Jeg ønsker ikke å være redd for Gud. Eller folk i kirka. Eller deres tanker. Jeg tror faktisk at de fleste har det slik. Jeg ønsker ikke å leve med fasade, vise et bilde av meg som ikke er sant. Jeg ser på tv- serier, ja faktisk "Keeping up with the Kardashians", jeg drikker Cola, og jeg har lurt på hvordan det er å være full. Jeg har aldri vært full fordi jeg har vært redd.

Jeg spiser sjokolade og synes det er noe D R I T T å stå opp tidlig om morgenen for å trene (derfor gjør jeg ikke det lenger), jeg spiser kjøtt (etter å ha vært vegetarianer i seks- syv år), jeg banner når jeg er sint. Tenk deg det, pastor som banner, men det er sant.

Alle disse tingene virker vanlig for de fleste. Hva er greia liksom? Men dette har vært mine "synder" i flere år. Jeg burde ikke gjøre slikt, tenke slikt, mene slikt. Jeg burde ikke like sladder. Like serier. Like sjokolade. Like kjøtt. Like Cola.

Jeg tror de fleste har det som meg, er litt mindre perfekte enn de ser ut til. Problemet er at det er så mye fasade i kirka. Så mye påsminkethet, en rutine på hvordan man skal kle seg, oppføre seg, snakke. Vi folder hender og lukker øynene når vi ber. Vi er stille i kirkesalen for å respektere Gud, vi har barnefortellinger om hvor syndige vi mennesker er og hvor bra det er å si unnskyld. Vi hilser, nikker og smiler.

Også forter vi oss hjem. Hjem til frihet. Der vi kan være oss selv.

Jeg tror de fleste har det slik. Det er bare noen menneskers tanker og ideer som har høyere stemme enn andre, og så er resten stille. Lever etter gamle regler og normer, år etter år. Vi tror vel egentlig ikke på disse "normene" og uskrevne reglene lenger, men de er der allikevel.

Ohoi!

Jeg liker kirka jeg, spesielt når vi er åpne og ærlige. Spesielt når vi kan si hva vi vil uten å få skrå blikk. Spesielt når vi kan være enige om at vi er uenige, og vi er fortsatt venner.

Jeg liker kirka jeg, når vi visker vekk duggen fra ruta og ser landskapet klarer. Når vi har tatt morgenkaffen og føler oss litt mindre sløve. Når redsel er byttet bort med frihet.

Når man tenker seg om to ganger før man svarer. Men man kan fortsatt snakke helt fritt.

Jeg tror de fleste føler det som meg. Vi er glad i kirka, men noen holdninger og meninger hører egentlig ikke til der, vi behøver dem ikke lenger. De er blitt gamle og bør egentlig bli ropt ut av kirken.

"Bort med deg unødvendige stivhet og fasade! Jeg vil ikke ha deg her noe mer. Jeg vil være fri, bli kjent med de som ligger bak fasaden, og ikke være redd!"

"Vekk!". "Bort!".

Sånn. Da var det skrevet ned. Inspirert av en samtale jeg hadde i går.

Takk til alle dere som forteller meg at dere liker bloggen og det som blir skrevet her. Det betyr så mye, gir inspirasjon og et ønske om å fortsette med akkurat dette.

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER

#blogg #blogger #tanker #meninger

Klapp på skulderen.

Hei dere! 

Da begynner jeg endelig å få litt energi igjen etter noen dager/ uker med ganske lavt initiativnivå og sirupfølelse i kroppen. Det er rart det der, at energien plutselig kommer tilbake, men jeg merker at når jeg orker å gjøre mer og være mer til stede så gir det også enda mer energi. DET ER SÅ DIGG! 

Jeg hater når kroppen og hodet ikke samarbeider, når en del ønsker å fyke rundt, rydde, ordne, bake og lage, mens den andre delen ikke har noen ønsker. Den vil bare være hvisket bort, ikke gjøre noen ting. 

Så jeg er takknemlig i dag. Jeg har laget muffins, vegan faktisk, og de smaker ikke så verst heller. Jeg orket også å vaske opp etter meg, holde orden. 

Klapp på skulderen.

Ellers sitter vi “bare” her i stua i dag. Nyter et sjeldent rolig øyeblikk, venter på at klokken skal bli ett så vi kan spise litt lasagne, og etter det er det på’n igjen. Den lille familien skal være med pappa’n på job og etterpå skal vi besøke en av tantene (og onkel). 

Men enn så lenge sitter vi bare her i stua med fyr i peisen, og nyter en salig ro. Deilig. 

Ønsker deg og dine en god lørdag! Så blogges vi 🙂 


Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER!

#helg #lørdag #blogg #energi

Den nest beste tingen i verden

Vet du hva den nest beste tingen i verden er? 

Det er å bli tante! (Å få sine egne er så klart best :)).

For noen uker siden ble jeg tante for første gang til en liten gutt. Det er søstra mi Ingvild, den siste jeg har å skrive om på bloggen, som har blitt mamma. 

Det var, eller er, så rart å holde et bitte lite nurk som ikke er sitt eget. Og plutselig ble Veslemor kjempe stor i forhold til den lille fjompen. 

Åhh! Tiden går så fort. Jeg vet jeg sier det ganske mye, men hallo, det er ikke lenge siden jeg gikk i femteklasse og tenkte at det var to år til syvende. Jeg tenkte også at jeg skulle huske på å ha tenkt på dette for tiden ville plutselig ha gått, og nå går jeg ikke i syvende. Nå er jeg 24 år, mamma til to, gift, opplevd en depresjon og skal veeldig snart flytte inn i “eget” hus. 

Aii! Hvordan så livet ditt ut da du var 10 år? Og hvordan ser det ut i dag?

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER!

#blogg #familie #livet #tiden

Det jeg ser og det du ser

Jeg ser slitt og tynt hår,

Du ser vakre bølger av gull.

Jeg ser munnsår og tynne lepper,

Du ser glede og latter.

Jeg ser valker og strekkmerker,

Du ser kos og trygghet.

Jeg ser mørke ringer under øynene,

Du ser, og føler deg beundret.

Jeg ser hengepupper,

Du ser trøst.

Jeg ser feil og mangler,

Du ser det mest perfekte i ditt liv.

Når jeg ser meg selv med dine øyne blir jeg plutselig litt finere.

Du smiler når du ser meg, bare smil, bare glede, når du ser mammaen din.

Takk!

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER

#blogg #hverdag #familie

7 bilder som beskriver min onsdag

Hei dere! 

Det er litt dabbert med bloggingen for tiden, men det har sine grunner. Jeg har begynt å stresse mye igjen, har ganske mye tankekjør og lite initiativ. Jeg vet ikke hvor lenge dette kommer til å vare (obviously), men jeg ønsker å få til å blogge hver dag allikevel. Da føler man at noe blir gjort og en blir ikke bare sittende i sofaen mens man titter på Netflix. 

Anyways, tenkte rett og slett å dele litt bilder fra denne onsdagen med dere. Jeg har faktisk ryddet rommet sammen med gubben i dag (noe som virkelig trengtes), så noe har jeg da fått utrettet. Men, da turte jeg også å ta noen bilder her oppe på rommet vårt. So here we go! 

Mannen jobber omtrent hver dag med hjemmekontor oppe på rommet. Tror han synes det er litt kos med selskap av og til, men jeg klarer rett og slett ikke å være på rommet om det ikke er noenlunde ryddig. Godt vi har fått ordnet litt i dag da 🙂 

De eneste plantene jeg og mannen klarer å ta vare på er slike som bare trenger vann typ en gang i måneden. Haha! Det er faktisk sant. Heldigvis har denne planten, og aloeveraplanten vi har, overlevd i snart 2- 3 år. That’s good girl! 

Man får ikke gjort alt, men noe. Har fått støvsuget, men ikke tørket støv, noe speilet bærer preg av 🙂 

Vår andre plante 😀 

Veslemor har begynt å snu seg rundt, ja nå triller hun faktisk bortover gulvet. Det er så herlig å følge med på at barna vokser- de utvikler seg hele tiden og i perioder kan man merke forskjell fra den ene dagen til den andre. 

Da jeg var innlagt for snart to år siden kjøpten mannen en bamse til gutten vår. Gjett hva han heter? Ove. Er ikke helt fan av det navnet på en kanin, men Veslefar liker det så hva kan jeg gjøre. 

Hva synes du? Var det et greit innlegg? Er jo liksom litt koselig å dele litt hvordan hverdagen egentlig ser ut, uten alt for mye dill og dall.

Vi blogges! 🙂 


Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER! 

#blogg #hverdag #onsdag #foto #bilder 

Tomt kaos

Tom. 

Har det helt greit, men er tom.

Lite initiativ. 

Har hatt to dager med litt pågang, men nå er det liksom borte igjen. 

Det ligger et lokk på følelsene, føler meg flat. 

Jeg har det greit, det er bare litt plagsomt. 

Blir en inne dag i dag, føler det er teit. Jeg burde jo være ute, eller lage noe, kanskje bake. Jeg burde trene litt etterhvert, drikke noe annet enn sjokkomelk. 

Jeg skriver dette for meg selv. Det er så mye surr oppe i hodet. 

Bla, bla, bla.. 

Det er jo det denne bloggen er til. Bare Guro, uten filter, nesten. Må ha på litt filter, noe annet ville blitt veldig interessant. 

Filter, filter.. 

I dag er jeg tom med kaos.

Slikt går faktisk ann..

Tomt kaos.

– Guro 

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER!

#blogg #blogger #livet #tom #hverdag #tirsdag #psykiskhelse