Hei dere!

Jeg har laget noen innlegg den siste tiden som jeg har publisert og deretter trukket tilbake, jeg prøver å finne ut av om bloggen skal være en del av Guro sitt private liv eller pastorliv. Ja, også må jeg også finne en sunn balanse mellom å dele for lite og for mye av det some foregår oppe i dette hodet, for selv om jeg elsker å være åpen og ærlig så må jeg fortsatt lærer meg at å ikke fortelle absolutt alt som skjer i livet er helt greit. Det er bare det at jeg liker så veldig å dele med verden hvem jeg er.  Hørtes det litt … narsisistisk ut? Ai, samma det.

Men over til noe helt annet. Har du sett dokumentaren som gikk på NRK Brennpunkt her om dagen? Den om hvordan mange griser blir behandlet her i landet?  De fleste har nok det, og jeg må si at jeg faktisk ble litt overrasket og veldig sjokkert. Selv om grisen skal bli mat så har dyret rett til å leve et verdig liv. Dyr kan kjenne på frykt, smerte og nytelse. De kan være redde og de kan føle seg trygge, men spesielt husdyrene trenger oss mennesker for å ha det bra. Det er bare så fryktelig trist å se at mange av disse dyrene som vi har ansvar for blir slått, lever i små binger hele dagen, blir avlivet på helt forferdelige måter, ligger syke i bingene sine, er melkemaskiner for grisunger som skal bli kjøtt, det er bare helt forferdelig.

Vi hadde en gris på gården for noen år siden. Han elsket å tumle rundt på gårdsplassen, han elsket å grave seg grøfter og rulle seg i sølevann, han elsket kos og å være sammen med mennesker. Når jeg da ser grisene som aldri får oppleve å være ute, som aldri får mulighet til å rote rundt i gjørme og som bare er del av en industri, da blir jeg sint, og lei meg. Stakkars dyr! Stakkars!

Men her har vi ett stykk lykkelig gris, eller han var, Johnsen lever ikke lenger, men han hadde et fint liv mens han levde.

Vi har et ansvar, det har vi alltid. Og det er aldri for sent å snu, det er aldri for sent å gjøre ting annerledes. Så hva kan jeg jeg gjøre for dyrene? Jeg kan behandle de dyrene jeg har på en god måte, jeg kan passe på at kjøttet jeg spiser kommer fra bønder som behandler dyrene sine pent, jeg kan bli vegetarianer, jeg kan vise interesse for dette litt lenger enn en uke. Det er viktig at dette ikke blir begravet og at den jobben som ble gjort for å lage dokumentaren og opplyse om dette temaet ikke blir feid vekk med argumenter som at ‘dette skjer bare på noen gårder’, ‘dette er ikke hvordan griser egentlig blir behandlet i Norge’, ‘Det var uetisk å avsløre næring ved å gå undercover. PLEASE!!! Ingen kjøper de argumentene etter et så nøye arbeid.

Støtt grisen. Den trenger oss. Her trenger ting å endres; grisen trenger større plass, den må få lov til å gå ute, den skal ha mulighet til å få rote i jord og leire, den bør ikke overbelastes med for mange kull og den bør ha tilgang til mye strø og godt underlag, den må bli avlivet på en måte som er human, som ikke skaper masse frykt og stress hos dyret, og sikkert mange andre ting, jeg er jo ingen ekspert 😬🥴

Hva synes du? Har du sett dokumentaren?

– Guro

 

Heisann dere!

Det er lørdagskveld og den lille familien er akkurat nå på Nøtterøy. Ungene har enda ikke sovnet, de pleier å sovne i halv syv- syv tiden… Jeg håper, jeg krysser fingrene for, at de sover lenge i morgen ^^’,

Ellers har dagen gått med til kirke, kjøring og spising. Ja… det vanlige livet har bare skjedd liksom, også er vi på besøk da, men det tror jeg kanskje dere har skjønt, i og med at vi ikke bor i Vestfold… Men kanskje en dag 🙂

Jeg gleder meg v i r k e l i g(!) til den dagen vi bosetter oss. Vi kjøper kanskje et sted og blir der til vi dør. Det er en av mine drømmer faktisk, å ha en base som er bare vår- et sted litt vekk fra alle, men allikevel nært nok til å få besøk, og dra på besøk.

En dag!

Har du et eget sted? Eller venter du også på den dagen?

Ps. Jeg elsker dette stedet da… men det er nok ikke her vi ender opp med å bo til vi dør.

But still… Det beste stedet på jord <3

– Guro <3

Heisann! 

Husker dere innlegget jeg skrev for noen uker siden der jeg skrev at jeg har tatt noen avgjørelser, eller “vendinger”? Den ene handlet om mål og retning på bloggen, og den andre fortalte jeg rett og slett ikke om. Vel, her kommer det. 

Jeg sluttet hos psykologen. 

Jepp. Det er det den andre “vendingen” handler om.

I høst begynte jeg hos ny psykolog fordi min forrige byttet jobb. Jeg begynte på noe som kalles psykoanalyse, det er en veldig intensiv behandling, du har en 45 minutters time 4 ganger i uken. Selve timene var bra, og jeg hadde god utbytte av det, men reiseveien ble alt for lang. 45 minutter med bil en vei, 45 minutter psykoanalyse og 45 minutter hjem igjen, det tok for mye av dagen og gjorde meg mer sliten enn det burde. Jeg bestemte meg derfor å slutte med de timene og har heller bestemt meg for å ta rolige dager hjemme. Det er liksom ikke så mye som skal til før man… ja, får for lite med energi, og det takler ikke denne kroppen noe særlig. 

Men, jeg har fått mulighet til å drive med noe annet da, en annen form for “terapi”. Nemlig hest. 

Her for litt siden fikk jeg en hyggelig melding med et tilbud om å få komme og drive med hest om jeg ville, rett og slett for “terapiens” skyld, bare stelle med hest, ordne i stallen og slikt. Jeg ble så glad for tilbudet for jeg hadde gått rundt og tenkt på at jeg savnet litt hest og stall. I dag tok jeg en tur innom gården, de som driver den er også gamle familievenner, og det var så koselig. Jeg og søsknene mine har vært her mye iløpet av oppveksten, her har jeg lært å ri, stelle hest og mye mer, ahh.. gode minner 🙂 

Anyways. Hester er jo så nydelige dyr. Da jeg var yngre var det å drive med hest en trøst, de var liksom en helt spesiell venn, og det var noe jeg følte jeg mestret. 

Jeg red vel aktivt frem til jeg var 15, etter det dabbet det litt av, men å drive med hest betyr ikke bare ridning for min del. Å drive med hest handler om å stelle, fòre, møkke, snakke.. ja, ta vare på. Det handler om så mye mer enn bare å ri liksom. 

Jeg gleder meg til å fortsette å være sammen med og rundt slike flotte dyr. Hest har en spesiell plass i hjertet mitt <3 

Har du drevet med hest? 

Legg gjerne igjen en kommentar om du har.

Vi blogges! 

– Guro <3

#hest #bilder #blogg

Hei dere! 
I dag deler jeg en av videoene fra YouTube kanalen min “The Female Pastor”. Jeg har som mål å få 100 følgere før Oktober (kanalen har 66 følgere nå), det vi si i løpet av seks dager… :O Kan vi klare det? Trykk deg inn da vel og LIK, og DEL 😀 Jeg hadde satt veeeldig stor pris på det 🙂 
 

 

Hva synes du forresten? Jeg må seriøst bli flinkere til å forklare meg, og ikke minst filme rolig (men trenger en ny linse (eller kamera) der altså). 🙂 

Jaja, dere.. Håper du får en koselig mandagskveld så blogges vi.

– Guro <3

 

Det er mye som gjemmer seg bak en fasade. Det kan være glede, latter, tårer, smerte, håpløshet, frustrasjon, sinne, likgyldighet. Alt. Det kan være så mangt. 

Jeg laget for noen måneder siden en bloggplan. En plan over hva jeg skulle/ skal blogge om hver dag, og jeg hadde/ har valgt ut tirsdager til å handle om ting som gjemmer seg bak fasaden. Noen ganger kommer jeg til å ta opp tunge ting og andre ganger ikke fullt så.. tunge ting. 

Vi får se om jeg følger planen i det hele tatt, men i dag er det hvertfall tirsdag og jeg kan prøve å begynne og følge denne planen. Jeg fulgte forresten planen min i går også- da delte jeg ukens Instagrambilder 😀 Det innlegget kan du lese HER! 

 Anyways, I dag har jeg tenkt til å dele hva som ligger bak fasaden når det kommer til nusselige neser og myke, nydelige kattunger. Ja, som du kan se av bildet så kan de ikke annet enn å smelte et menneskehjerte. 

Vi skal beholde denne btw 😀 

MEN, det som ligger bak denne flotte fasaden: kattebæsj, matsøl og vannsøl, små rumper som piler mellom bena, og klør som griper fast i huden. Ja, de er nydelige, men jeg bare… hater.. kattesand og alt som følger med oppe i en kattedo, årghh.. det er det verste jeg vet. Det hjelper jo ikke at det er varmt ute og at vi har to menneskebarn som også liker å søle med mat og vann, kjære vene, jeg vet faktisk ikke alltid hvor jeg skal gjøre av meg. 

Så bak fasaden.. søl, og møkk. 

Kjenner du deg igjen? 

Vi blogges! 

– Guro <3

 

… det er mange ting jeg skulle ønske jeg kunne dele med dere på denne bloggen, for det meste handler det om urettferdigheter. Urettferdigheter mot mennesker og urettferdigheter mot dyr. Det er så mye man kan fokusere på og snakke om, men som blir borte i alt som skjer i løpet av en dag, også er det de tingene som ikke “passer” seg på en offentlig blogg. 

Punktum. 

Så da får jeg heller oppdatere dere på noen søte små nurk. Pusungene har fått øyne, og vokst en del, åhh.. de kan virkelig smelte et hjerte, er du ikke enig?

Jeg har jo forresten vært borte i helgen, to av søstrene og jeg har vært en tur nede på det vakre Sørlandet hos noen gode venner og kost oss. Mat, skravling og vakre omgivelser, man kan jo ikke få en bedre jentehelg. Barna har vært hjemme hos pappa’n og besteforeldre, det har vært deilig med litt barne- og mannefri, men duameg hvor jeg begynner å savne dem etter bare en dag. Det er liksom rart det der, man går litt igjennom hverdagen og lengter av og til etter en fridag, men når man først får den så savner man fort de små vakre, og det er vel litt slik det skal være, og det er vel slik det kommer til å være noen år fremover. 

Anyways, hva har du gjort i helgen? 🙂  Jeg håper alle lesere har kost seg og nytt det flotte været vi har for tiden. 

Vi blogges! 

– Guro <3 

 

Ja, endelig er de her. Jeg fikk med meg fødselen til fire av fem, den siste kom etter at jeg hadde lagt meg. Så da jeg sto opp i dag var det en spraglete, en svart- spraglete og tre oransje søtinger som møtte meg.

Pus er også en utrolig god mamma. Hun var veldig flink under fødselen, da førstemann var ute kom instinktene med en gang. Katter er så herlige mødre! Er du ikke enig? Så kjærlige og gode.

Jeg lar bildene tale for seg. Så blogges vi 🙂

– Guro <3

Åhh! Jeg er så utålmodig.

Dere vet jo at pus venter kattunger og nå titter jeg liksom bak i baken hennes HELE tiden for å sjekke om det er noe action der. Yes, jeg føler meg litt weird…

Jeg har opplevd kattefødsler flere ganger før og er ganske sikker på at jeg får med meg denne også, men nå har jeg ventet såå lenge 🙂

So.. Jahh.. Det driver jeg med om dagen da 🙂

Vi blogges,

– Guro <3