Kan noen ha hele sannheten?
Processed with VSCO with a5 preset
Processed with VSCO with a5 preset

Jeg står i dusjen. Tenker. Hva tror jeg egentlig på? Hvordan gir det jeg tror på mening? Gir det mening? 

Å tro på Gud, tro på Bibelen, hva har det å si for livet mitt? Ikke nok med det, å være kristen er komplisert, det finnes så mange «måter» å være kristen på. 

Du har konspirasjonsteoretikere, sannhetssøkere, går -i -kirka -en -gang -i -året -kristne, helsefreak kristne, endetids kristne, Nye Testament kristne, alt- er – lov kristne, ingen – ting – er – lov kristne, liberale, konservative, fanatikere… og midt oppe i alle disse «måtene» å være kristen på har alle en mening om hvordan man blir frelst. 

Frelse. 

Det er lenge siden jeg har følt på redsel når det kommer til frelse, det å være trygg på Gud. Men der, i dusjen, kom plutselig følelsen tilbake igjen. Redd. Igjen. 

Jeg vil ikke være redd. 

Jeg tenker at man må lese Bibelen, også kan man holde seg på «rett» vei, det tenkte jeg før hvertfall. Men alle kristne leser Bibelen sin, og MANGE kristne mener at de har rett- i sine meninger, hva slags sprø meninger det enn måtte være.

… med en gang man mener at man har sannheten, har rett… det bare… da… det er ikke helt greit… det passer ikke helt inn i nåtidens måte å tenke på— derfor passer det ikke helt for meg å tro at man har «sannheten». Sånn er det bare. 

 

Ja, sånn er det bare. 

Hva tror du? Kan noen ha hele sannheten? 

Vi blogges!

— Guro <3

Hei igjen dere,

i dag … er jeg sliten. 

Jeg var på styremøte i går, som egentlig gikk veldig bra, men da jeg var nesten hjemme etter møtet, kom angsten, eller hva det nå enn er, plutselig over meg. 

Den hadde ingen grunn til å komme, men kom allikevel. Det var en så rar følelse, en bølge av varme for igjennom kroppen og satte seg som en urolig klump i magen, også ble den der en stund. Det gikk liksom helt greit, men jeg blir alltid litt overrumplet av angsten når den velger å komme, også lurer jeg fælt på hvorfor den kommer.

 

Uansett, jeg er kanskje litt sliten i dag, men jeg har det bra. Jeg har ikke noe angst, jeg er bare trøtt, litt slapp, også har det vært litt mye tankespinn når det kommer til jobb og året 2019. Jeg planlegger å komme meg ut i 100% jobb, men da kreves det også av meg at jeg øker jobbprosenten etter jul på en smart måte og at jeg strukturerer dagene slik at jeg føler at jeg har litt fritid og ikke bare jobber. 

Apropo jobb, jeg føler at jeg begynner å komme inn i en rytme, inn i en jobbstil som passer meg på en måte. Når man jobber som pastor har man muligheter til å forme arbeidsdagene, og innholdet i arbeidsdagene, veldig selvstendig. I det siste har jeg tatt noen valg som jeg føler er “riktig” retning i jobben, og jeg gleder meg til å lære mer og utvikle meg videre. 

 

 

For hva gjør egentlig en pastor? Vel, sett bort i fra taler, begravelser (som jeg ikke har holdt enda), vielser, barnevelsignelser og mye administrativt arbeid, så går også pastoren på besøk, driver med sjelesorg, er tilgjengelig hvis noen ønsker å prate (om hva enn det måtte være), studerer Bibelen for å holde seg oppdatert, og for å kunne svare på både teologiske og åndelig spørsmål en person måtte ha, som pastor lærer man gjerne bort av den kunnskapen man har om Bibelen. En pastor jobber aktivt for at menigheten skal føle seg samlet, passer på at folk engasjerer seg, leder/ organiserer bibelstudier, organiserer andre åndelige aktiviteter, organiserer opplegg i kirken som gjør kirken mer synlig og tilgjengelig i lokalsamfunnet rundt.  

Det finnes mange andre ting en pastor gjør, men dette er da noe av det. Mange liker også å diskutere hva en pastors oppgave er, men det tror jeg nesten man må justere litt ettersom hvilken menighet man har ansvar for, ja, for menigheter kan være utrolig forskjellige. That’s for sure. 

Og forresten…

Ei pastor kan også gjøre alt dette.  


Jeg har fortalt en del om dette som har pågått i Adventistkirken på verdensbasis. En (av mange) diskusjoner pågår nå, og mange engasjerer seg i det som skjer. Det har skjedd en “liten” endring i strukturen- i organisasjonen, og i denne endringen finner vi en uenighet i om kvinner skal få kunne fungere som (ordinerte) pastorer. Menigheten i den norske unionen har valgt å ta avstand fra det kirken har bestemt seg for på verdensbasis, du kan lese mer om det HER

Men etter at dette dramaet har forespilt seg i menigheten har jeg også sett at her i Norge, i vanlige jobber, på arbeidsplasser, i hjemmet, det finnes fortsatt en del forskjeller. Det er enda ikke likestilling (som forsåvidt kan gå to veier). Så da lurer jeg på;

Synes du samfunnet vårt i dag likestiller kjønn? Hvor langt skal man gå for likestilling? “Tipper” vi av og til over på den andre siden? At vi diskriminerer menn? 

Hva tenker du? 

Vi blogges! 

-Guro <3 

Takknemlig for livet

Hallo dere! 

Denne helgen har jeg hatt en liten husmorsferie hos en av søstrene mine på det glade Sørlandet. Jeg hadde en tale i Kristiansand på lørdagen, og resten av tiden gikk med til familie og venner, en utrolig koselig tur, men også utrolig deilig å være hjemme hos mann og barn igjen. Forresten, har jeg husket å nevne at Veslemor har begynt å gå, eller hun har ikke bare begynt,  går hun faktisk. Ai… Trodde aldri dagen skulle komme, men det gjorde den, og det til og med før jul. Hun har tatt seg litt bedre tid enn broren sin, han begynte å gå da han var 10- 11 måneder, og Veslemor rundt 17 måneder. 

Disse fine barna bare vokser så alt for fort, Veslefar er faktisk snart halvveis til barneskolealder, tenk det, allerede halvveis. Den dagen kommer også til å komme. 

Å kjære… husker så godt at jeg lurte på hvordan livet mitt kom til å bli, hvem kom jeg til å gifte meg med, hva kom jeg til å jobbe med, kom jeg til å få barn… hvor kom jeg til å bo… Alt dette har skjedd, og allikevel så skal det skje en hel del mer før “lyset” slukkes. Haha, ja, mye skal skje før “ingenting” skjer. Livet. 

Tanken på det livet som jeg har nå gjør meg alltid så takknemlig. Jeg blir så glad av å tenke på barna, mannen, familien, jobben… livet. Jeg er så takknemlig for at jeg er på et slikt sted nå i livet, det står til en slik STOR kontrast til hvordan jeg følte det og hadde det for snart 2 1/2 år siden. Det er sprøtt det også, at jeg har kommet meg igjennom en slik tung del av livet, og jeg er fortsatt her. 

Takk. Igjen. Takk. 

Takk til hvem? 

Gud. Mannen min. Familien min. Barna mine. Helsevesenet. Menigheten. 

 Er du takknemlig for livet ditt? Hvis du er det, så gleder jeg meg med deg, hvis du ikke er det… så sender jeg deg en klem, stor klem…

Vi blogges!


Guro <3

Svada

Hei dere!

Jeg sitter på Gardermoen og skal straks fly ned til Kristiansand. Jeg er trøtt og prøver å finne ut av om jeg har noe «viktig» å skrive om, noe politisk, noe… som har verdi. Men det eneste jeg klarer å komme på akkurat nå som jeg sitter her er …. å snakke om mennesker.

 

Processed with VSCO with a5 preset

Om hvor like vi er. Hvor forskjellige vi er. Hvor mange verdener, tanker, følelser,  som befinner seg bak ett hvert menneske.

Så mange hemmeligheter. Hva er din hemmelighet?

Processed with VSCO with hb1 preset

Hva er dine drømmer?

Min drøm, den er å eie er eget hus, gjerne et småbruk, min drøm er å være en god mamma, en som er der hele tiden. Min drøm er å eie en hund.

Jeg drømmer om å alltid føle meg selvsikker, jeg drømmer om å være fornøyd- hele tiden.

..

Kan et menneske være fornøyd hele tiden?

Kanskje ikke.

Men det går an å ha fred i hjertet… hele tiden. Tror jeg.

Masse svada herfra i dag.

Vi blogges!

– Guro <3

Dere ser det kanskje ikke…

…men det har skjedd en ganske stor forandring på bloggen! blogg.no har valgt å flytte over til wordpress, og jeg har endelig fått tilgang til det nye opplegget. Det blir kanskje ikke så mye forskjell for dere, men det er en ganske så stor forskjell for meg som skal lage blogginnlegg, hihi.. Jeg LIKER det!

Anyways, det er jo da på tide å bli litt mer aktiv her igjen- noe jeg gleder meg til. Det har jo vært noen tøffe uker, tirsdag og onsdag denne uken var heller ikke så gode da jeg slet veldig med angst, men i dag er jeg litt roligere i hjertet … igjen.

Det verste med å bli “overrumplet” med angst er rett og slett det at jeg føler meg så ubrukelig. Alt som krever en tanke blir for mye for meg, skal jeg ta oppvasken eller ikke? Skal barna får grøt eller brød til kveldsmat? Slike små spørsmål blir fryktelig store inne i hodet mitt, kroppen går i lås, og jeg forsvinner litt inn i denne bobla. Den berømte bobla, den som før var et tilfluktssted, men som nå av og til er mer som en plage.

Før trengte jeg å beskytte meg selv fra vanskelige følelser og tanker, men det førte også til at jeg var mindre til stede, mindre oppmerksom, oppslukt.  Jeg trenger ikke denne “beskyttelsen” lenger, bobla er ikke nødvendig lenger, så derfor er jeg glad for at den forsvinner når jeg jobber for å få den vekk. Det er vel en seier, er det ikke det?

Hvordan har dere hatt det de siste dagene… ukene? Har livet behandlet dere godt? 

Jeg har forresten egentlig skrevet et innlegg før dette her, men det ble borte i prosessen med å flytte bloggen- så jeg vil derfor bare nevne at om du har lyst til å få med deg noen skjønne vinterbilder av en nydelig katt er det bare å følge meg på @gme.93 på Instagram 😀

Forresten, nå tror jeg det skal være mulig å legge igjen en kommentar helt anonymt, det er flere som har nevnt at de må legge igjen en hjemmeadresse, og det er det jo ikke alle som har så… Jeg håper det ordner seg nå 🙂

Vi blogges!

  • Guro <3

Hallo dere! 

Det er mandag, det er snø, og jeg har endelig fått tatt meg en tur ut for å ta litt bilder. Igjen har Jean D’arc slått følge med meg, og for en snøprinsesse hun er, så fotogen og nydelig i det hvite vinterlandskapet. 

Ellers… Jeg er sliten, så derfor står det ikke annet på planen i dag enn å ordne ferdig noen julegaver, redigere bilder, drikke litt Cola og skrive dette blogginnlegget. 

Og hva skal man skrive om på en dag som denne? 

Jeg føler meg skrantin i dag, men selv om jeg gjør det, selv om jeg føler meg skjør og veldig, veldig sliten så føler jeg meg ikke deprimert. Jeg er … rolig og glad i hjertet, så jeg skal holde på den gleden, gjøre veldig lite noen dager fremover og så kommer energien tilbake. DET er bra! Det gleder jeg meg til. 

Men jeg tenker det er greit med et fotoinnlegg i dag, pus og snøen er lik sant for å seia det slik 🙂 Enjoy! 

Hvilken liker du best? 😀

Om du vil se bildene litt mer redigert kommer noen av de til å dukke opp på Instagram @gme.93 HER! 

Vi blogges! 

– Guro <3

Hei dere! 

Nå har det vært stille her inne på bloggen i noen dager, og grunnen er… at det har vært alt annet enn stille utenfor bloggen. I det virkelige livet har vår lille familie endelig fått prøve seg på to barn med omgangssyke og en mann med forkjølelse, og en kone litt hangover (uten alkohol, but still). Det har vært en slitsom uke, heldigvis fikk mannen og jeg litt fri nå torsdag til fredag, og jeg kjenner meg hvertfall litt bedre.. mannen.. ja.. stakkar. 

Barna er også på bedringens vei, og jeg må bare si, jeg har jo på en måte visst at sykdom det kommer man ikke utenom, men omgangssyken har vært en prøvelse for å si det mildt. Barna er jo slappe og slitne, man må passe på at de får i seg nok drikke, det blir mye, og da mener jeg MYE klesvask, ja også er det alltid like koselig å vaske opp oppkast. 

Jeg er glad det er over for denne gang, man bekymrer seg jo også veldig for at barna skal ha det bra, når de sover er man veldig årvåken, passer på at de ikke kaster opp om natten, passer på at de er hydrert.. aiii… Barn gir både glede og bekymringer, that`s for sure.

Håper du,og alle rundt deg er friske 😀 Også ønsker jeg deg en god helg så blogges vi 🙂 

– Guro <3

Jul. 

Jeg er trøtt i dag. Skikkelig! 

Gårsdagen var supergøy, men også superstress. jeg kjørte mye, dro hit og dit, var sosial, julebord – mucho gøy! og kom sent hjem. 

Barna har omgangssyken, mannen har forkjølelse/ influensa, og jeg gjør alt jeg kan for å holde hodet og motet oppe. Jeg tåler virkelig ikke å få for lite søvn, det er heeeelt crazy hvor messed up jeg blir i hodet. 

Anyways, bloggen… den går tilbake til Guro modus. 

Bare Guro.

Det er akkurat som om jeg kler på meg alle andre menneskers tanker om meg, eller som jeg tror de har om meg, også blir det plutselig tungt å være Guro, da er det bare en ting å gjøre, kle av seg tankene og “finne” tilbake til… bare Guro. 

Bare Guro. 

Ja, nei. Hvordan har du det i dag? 

Vi blogges! 

– Guro <3