Samtaler, setninger. “Mamma’n min. Mamma’n min heter Gujo”.
“Mamma, du er jente. Du har ikke skjegg.” “Mamma, dette er huset mitt. Du får ikke lov til å komme inn.” “Mamma, kan du bli med å bygge hus?” Joda, det kan jeg, deretter “nei, mamma! IKKE sånn!!”
Det beste ved å være mamma er å se livene gro. Se et menneskebarn vokse. Se gnisten og livet i øynene deres.
Det beste ved å være mamma er at man kan bare gi og gi, og kjærligheten tar aldri slutt liksom ♡ Du kjenner ikke alltid at den er der, men den er der likevel.
Og det er så utrolig slitsomt med slikt tankekjør. Det stjeler energi, det stjeler fokus det stjeler tilstedeværelse, det er en ond spiral som jeg hver dag jobber for å komme meg ut av, men som holder meg godt fast.
Å slite med angst og depresjon er som å alltid være i krig mot seg selv. En evig kamp.
En kamp jeg ikke har lyst til å være en del av, men som jeg må være i fordi den finner sted i mitt hode, i min kropp.
Jeg skulle mye heller ha det slik som jeg har det i gode perioder.
Å ha energi og overskudd til barna, til mannen, til prosjekter, til jobb, til livet. Ha positive tanker om meg selv og det jeg får til, tenke mindre på mine «feil» og heller være stolt av det jeg klarer. Alle rundt meg har det bedre om jeg har det bra.
Så nå sitter jeg her da- hjemme en tirsdags formiddag- og synes synd på meg selv, er litt fortvilet og føler på et virvar av følelser, føler at ting ikke går fremover, men litt bakover.
Allikevel så vet jeg at fremtiden vil bli bedre.
Det er en grunn til at jeg er i en liten dal nå, og det er fordi jeg har valgt å gjøre en forandring, og denne forandringen blir bra, men å gå for forandringen har gjort meg sliten og fått meg til å tenke… masse.
Jeg skal fortelle om denne forandringen, dette valget om en måned eller to, men for nå skal det fortsette å være en liten hemmelighet for offentligheten.
Jeg kan hvertfall si en ting og det er at jeg er spent og jeg gleder meg.
Noen ganger fokuserer jeg kanskje litt mye på det negative, hvertfall nå for tiden, og derfor var det i dag så deilig å kjenne på en liten følelse av glede.
Jeg gruet meg egentlig litt for å hente barna i barnehagen i dag, det er en del av sykdomsbildet mitt at jeg fylles av angst ved tanken på å være med barna mine, tenker jeg for mye på dette blir jeg fryktelig nedstemt, men det var ikke det jeg hadde tenkt til å si.
Hvor var jeg… Jo, jeg gruet meg til å hente de skjønneste barna mine, også viste det seg at vi skulle få en koselig ettermiddag sammen.
Mens jeg lagde mat kuttet mannen og barna opp epler for å tørke dem, vi spiste skikkelig torsdagsmiddag- tomatsuppe og pannekaker, også gikk vi ut og bygde videre på verandaen vår før barna skulle legge seg. Og gjennom alt dette, var det omtrent hele tiden, bare fryd og gammen- småbarnsforeldre vil forstå hva dette betyr 🙂
Så fornøyd som får være med og hjelpe til.
Batwoman 🙂
Ja, så selv om dagen har vært litt anstrengt og fylt med mye tankekjør så har det fortsatt vært en fin dag. Og det er deilig å ha de fine dagene, det er de man lever for- de som hjelper en gjennom de litt tyngre dagene. De skaper en gnist som omtrent aldri slukker.
Er det ikke typisk at livet bare… ikke blir som mann har tenkt? Finnes det i det hele tatt et menneske som har levd et liv helt etter “planen”?
Neppe. Og det er der tankene mine er litt i dag. Den siste tiden har jeg tenkt mye på fremtiden, fortiden, nåtiden. Jeg har tenkt på hvor jeg er i dag og hvor jeg ønsker å være om et år. Jeg tenker på familien min og at det er fantastisk hvor liten og fin den er. Ja, jeg elsker barna og mannen min <3
Samtidig så har livet skjedd, det ikke-planlagte livet. Jeg er nemlig igjen i en periode der angsten fort tar plassen til gleden. Kjipt, men sånn er det.
Processed with VSCO with a5 preset
Anyway, som jeg skrev i gårsdagens innlegg– jeg kjemper på, og selv om jeg aldri blir helt “optimal” i hue, så satser jeg på å få mer og mer kontroll på følelser og tanker. Når man sliter med angst og depresjon har man så lite energi til overs for de som er rundt en, som barn, venner, familie og kjæreste, det skaper enda mer tankekjør og dårlig samvittighet.
Processed with VSCO with preset
Oh well, over til noe helt annet, jeg sitter nemlig og venter, endelig, på at dekkskifte på bilen skal bli ferdig. Jeg klarte å forsove meg til timen jeg bestilte på fredagen som var, jeg fikk utsatt timen i noen timer, og da jeg kom så hadde jeg bestilt dekk med feil dimensjoner, så derfor sitter jeg her, igjen, men denne gangen får jeg forhåpentligvis med meg bil med nye dekk. Bil er så kjipt- det er en ond nødvendighet, det koster penger, og… det koster penger… og det koster penger. Ai! Men, som sagt, det er nødvendig og jeg er så glad i bilen vi har nå, så jeg velger å ikke klage alt for mye.
Processed with VSCO with a5 preset
Håper dagen din forblir solrik og fin, og at du ikke har alt for mye biltrøbbel.
I dag er en helt normal dag, men jeg liker ikke de normale dagene for tiden. I det siste så har de normale, vanlige dagene vært fylt med angst og depresjon.
Følelsen av å ikke være bra nok, ikke ha energi nok, ikke ha gjennomføringsevne, den er til tider altoppslukende og lammende. Også blir jeg litt redd, er det slik resten av livet mitt kommer til å være? Lengre perioder med depresjon og angst? Eller kan det blir “overvunnet”?
Jeg skal begynne å gå til psykolog igjen og håper at det kan hjelpe meg videre i min “mentale” reise, jeg er også i en prosess hvor jeg endrer karriereretning, mer om det en annen gang, og denne valpen, som jeg har snakket masse om, hvertfall tenkt masse på, er mest sannsynlig unnfanget og klar til å bli født i oktober- november. Altså, jeg har skaffet meg en hobby. Alt dette håper jeg at kan hjelpe meg videre i å bli mentalt friskere, slappe mer av og bare… sa jeg slappe mere av? ^^,
Men nok om det. Høsten er her og det betyr EN fin ting, nemlig herlige høst bilder, og her kommer en knipe av dem.
Processed with VSCO with a5 presetProcessed with VSCO with a5 presetProcessed with VSCO with a5 presetProcessed with VSCO with a5 presetProcessed with VSCO with a5 presetProcessed with VSCO with a5 presetProcessed with VSCO with a5 preset
