Boy!

Boy, nå er jeg sliten. Vondt i hode, trøtt og bare litt små lei. Selv om jeg bare jobber 20% så har jeg sagt ja til litt for mye i de kommende dagene- og det merker jeg nå. Ja, ja.. Jeg får bare passe på å bli flinkere til å si nei, det er en viktig egenskap det å kunne si nei når det er litt nok, men du så vanskelig det også er, det er jo så mye morsomt man ønsker å være med på. 

Anyways, har hatt et koselig besøk av en venninne i dag, noe jeg egentlig hadde glemt, men da ble det jo en koselig overraskelse. Jah, også har det jo bare vært utrolig varmt i dag, jeg vet man ikke skal klage på den varmen, men vet du hva? Jeg svetter, er varm, tung i hodet, hovner opp i kroppen, ja.. you name it, og jeg har egentlig bare lyst til å få avkjølt og badet denne kroppen- and I will.. en eller annen gang. Vi har et tjern som det tar 20 min å gå opp til, men ja.. da er det BARE oppover.. Skal jeg gå? Hadde egentlig bestemt meg for å ikke gjøre det, men vet du.. Jeg gjør det får det om.. Haha! Lever livet litt til 😉 

Ungene er på overnatting så da må jeg jo nesten bare græbbe muligheten når jeg har den.. Jaja, vi blogges dere! 

– Guro <3

 

Slik ser det virkelige livet ut

Sliten.

Rot. 

Ikke rot. 

Trøtt. 

Føler meg sånn mitt på tre. 

Litt glad. 

Litt “flat”. 

Også er det slik det virkelige livet er. Litt av alt. Litt opp, litt ned. 

Litt hit og litt dit. Litt energi, litt *ikke* energi. 

Tiden har bare flydd av gårde i dag, fra klokken 0500, da jeg måtte skifte bæsjebleie til klokka … nå. og snart skal jeg legge meg. Noen dager føler jeg bare at jeg går på autopilot, og da trenger jeg å gjøre noe for å føle at jeg .. lever litt.. på en måte. Og som regel går jeg ut og tar noen bilder for å slappe mer av, bare være meg liksom, for det trengs når man er mamma store deler av dagen. 

Haha! Litt morsomt at å ta bilder gjør at jeg føler at jeg “lever” litt, men ja.. noen hopper fallskjerm, noen går ut og tar bilder.. slik er det bare. 

Hva gjør du for å kjenne at du lever? 🙂 

Fortell meg gjerne, så blogges vi! 

– Guro <3 

Instagram HER! 

Facebook HER! 

Vet dere hva?

Hei dere! 

Vet dere hva? Da har vi endelig fått internettet tilbake, og selv om det ikke er verdens raskeste så funker det hvertfall og jeg kan endelig skrive blogginnlegg på PC’en igjen. Som dere sikkert har fått med dere in bits and pieces så har mye skjedd. Tilbake i jobb, flytta, havarert bil, kjøpt ny bil- nå håper jeg ting roer seg litt, men vi har såklart kost oss i sommervarmen selv om det har vært litt hektisk rundt oss.

Det har også “skjedd” en annen ting nå i Mai, psykologen min skal bytte jobb, noe som betyr at jeg ikke får gått til henne lenger. Det er faktisk litt tungt da hun  virkelig har vært til stor hjelp, jeg tror helt ærlig at jeg ikke hadde vært der jeg er i dag om jeg ikke hadde fått gått til henne. Jeg har følt meg så forstått, og blitt så mye bedre kjent med meg selv- jeg kunne ikke vært mer takknemlig. Heldigvis prøver vi å finne en ny person jeg kan gå til, men det er fortsatt ganske uklart hvordan det blir, eller.. hvem det blir. Time will show. Dere skal hvertfall få vite hva som skjer, når det skjer 😉 

Og vet dere? Over på noe helt annet, jeg tror faktisk jeg må få meg en rutine på denne bloggingen igjen. Det er veldig gøy å blogge, men for at jeg skal få ut et innlegg eller to om dagen blir jeg nødt til å sette av tid faktisk. Haha! Det er vel sånn med alt i livet, man må prioritere. Jeg har jo lovet dere bilder av huset og oppdateringer på hvordan det blir her i heimen så.. Men jeg er vel ikke den eneste som har lovet noe og som ikke holder det.. helt?? 

Ønsker dere alle en fin mandag og en fin uke, så blogges vi 🙂 

– Guro <3 

Så lenge har vi vært gift

Hei! 

Hvordan har du det for tiden? 

Jeg vet jeg har virket litt fraværende fra bloggen denne våren, men det har vært så fryktelig mye som har skjedd. Håper selvfølgelig at det blir mer rutine på denne bloggen, noe jeg tror det kommer til å bli, men det må nok bli høst først før det blir noen virkelige forandringer her. Når begge barna går i barnehage blir det litt lettere å få produsert litt bedre innhold. 

Uansett, vi har hatt enda en strålende solskinnsdag. Det er jo så digg! Ja, også har jeg og mannen vært gift i fem år i dag- kjære vene tiden går fort. Vi har faktisk ikke feiret den i det hele tatt (oh well!), det viktigste er jo at vi har det fint sammen alle andre dager i året 🙂 

Tenkte å dele litt bilder med dere fra dagen i dag. 

JAhh.. Skal jeg være helt ærlig så har jeg det egentlig litt vanskelig. Sliter med dårlig samvittighet når det kommer til barna- tror egentlig jeg ikke har noen grunn til det, men føler meg bare.. dårlig liksom. Alt blir surr og tull oppe i hodet, ingenting er bra nok, alt kan bli bedre, føler meg så usikker på alt mulig rart. Bahh! Liker ikke å ha det slik.. Så nå prøver jeg bare å slappe av, nyte at ungene sover godt i sengene sine og at gubben og jeg kan nyte en rolig kveld. 

Tomt kaos. Jeg prøver å ikke føle for mye. 

Ønsker deg en god kveld, så blogges vi! 

– Guro <3 

FØLG MEG GJERNE PÅ MIN NYE INSTAGRAM HER!

Noen ganger..

.. er det bare å endre fokus. 

I går var en crazy dag, vi dro veeldig tidlig på jobb og var ikke hjemme før sent på kveld. Mannen hadde et møte etter det første heldagsmøtet vi var på, så mens han satt inne og styra og ordna, satt jeg ute i det flotte været 🙂 Jeg hadde tatt med meg kameraet, men fant liksom ikke noen fine motiver.. med det første for plutselig hørte jeg noen summende lyder og jeg fikk tatt noen flotte bilder av nydelige hvite blomster, bier (eller veps?) og søte humler. 

Hva synes dere? 

Ønsker dere en fin dag videre.. Så blogges vi! 

– Guro <3 

 

Følg meg gjerne på min NYE INSTAGRAM HER! For flere vakre bilder 🙂 

Mye oppmuntring

Hei dere!

I dag har jeg opplevd så sinnsykt mye oppmuntring. I yrke mitt, pastor- yrket ( Ja, er en religiøs en 😉 ) så går vi først ut i internship.. litt som betalt praksis, bare ikke .. praksis. Uansett.

Vi unge pastorene i Adventistkirken (ikke en sekt- en kirke), møttes sammen med mentorene våre, og arbeidsgivere, i dag for å prate litt om hvordan det var å komme ut i jobb. Vi fikk luftet tanker, ting som kunne blitt gjort bedre, og vi fikk fortalt litt hva vi brenner for innenfor yrket.

Og DET ER DER, når jeg fortalte hva jeg brenner for at jeg ble oppmuntret. Jeg har jo gått igjennom en tung periode og valgt å være åpen om dette. Jeg brenner for en kirke, og et samfunn generelt, hvor vi ikke lukker oss inne eller er redd for at folk skal få se vårt sanne jeg. Jeg brenner for at vi skal være mer autentisk og at det skal være større aksept for mennesker som ikke er helt A4.

Folk var enig. Og oppmuntret meg og de andre til å fortsette å skape en mer åpen kultur i kirka (og ellers).

Dette virker kanskje ikke så stort, men det er faktisk viktig å føle at man har støtte for det man brenner for. Det gir mer liv og lyst til å stå på- gyve løs på de utfordringene som kommer ens vei.

I går hadde jeg en dritt dag, det har jeg (heldigvis) ikke idag.

Jeg vet ikke hvordan morgendagen blir. Men akkurat nå er jeg hvertfall inspirert og full av motivasjon…

Så får vi se om det fortsatt er slik i morgen tidlig -.- 🙂

Vi blogges!

– Guro 🙂

Tomt kaos

I dag har jeg klump i magen. Den er større enn hva den har vært på lenge. Vet ikke helt hvorfor den er der, men det har vel litt med flytting, «syk» bil, lite søvn og slikt å gjøre.

Det er så teit. Så.. ødeleggende.

Gamle, vonde følelse som jeg håpet at jeg hadde sakt hade til bare dukker opp igjen. Du vet, slikt som skyldfølelse, selvfordømmelse og slikt. I dag er en tung dag- rett og slett.. men jeg vil ikke at det skal være slik, jeg vil at den skal være over i morgen. Jeg ønsker å føle meg som.. meg selv. For jeg vet jo hvordan jeg kan ha det, nemlig fint med meg selv!

Klumpen i magen.

Det er lenge siden jeg har følt den.

Jeg skal bevare roen, slappe av – i k k e stresse. VIL IKKE STRESSE!

Vil være rolig.

Rolig. Ikke borte, bare rolig.

Jeg liker ikke det tomme kaoset.

– Guro <3

Kirketid

Det er kirketid igjen. Vi sitter og lytter om noe som skjedde for flere tusen år siden.

Et bryllup. Jesus. For lite vin.

Jeg har litt problemer med å følge med, ikke fordi det ikke er interessant, men fordi jeg ikke har opprettholdt evnen til å konsentrere meg. Det har gått to år. Og på de to årene har tankene fått løpe fritt, de har fått lov til å fly litt av gårde.

Men nå.. nå er det på tide å øve litt på denne konsentrasjonen.

Når man er kristen, aktiv kristen (?), så har man et indre ønske, ofte, om å lære mer om denne Jesus. Ønsket kommer og går. Noen ganger er jeg veldig interessert, andre ganger ikke interessert i det hele tatt.

Hvem er Jesus?

En Gud? Mann? Gud og mann?

Det er mye å lære. Men jeg har ikke dårlig tid. Det funker dårlig å pushe kristendom på seg selv, når man egentlig bare trenger å puste. Nå har jeg pustet i to år, jeg har ikke stengt Jesus, Gud, ute. Jeg har bare latt han være her.

Nå er jeg klar til å prate litt igjen.

Ha en fin dag!

– Guro <3