Hei dere!

Det er lørdag, det er sol og jeg skal straks gå en tur med Hera og Puffen (en storpuddel som mine foreldre eier). Kanskje jeg får tatt noen fine bilder som jeg kan dele med dere senere?

Anyways, jeg titter bare innom her for å dele noe helt annet. Barna mine er sammen med foreldrene mine, mannen er på jobb og jeg kjemper mot angsten.

Så mens jeg sitter her og skroller, og lurer på hvordan jeg kan bli bedre, friskere, så kommer jeg over noen bilder som varmer hjertet. Jeg er kanskje litt skrall i toppen, men du så fine barn jeg har, og du så mye jeg gleder meg til å se dem vokse, og du som jeg ønsker at de ikke skal vokse for fort ❤

 

Processed with VSCO with a5 preset
Processed with VSCO with a5 preset
Processed with VSCO with a5 preset

Jeg er så glad i barna mine.

– Guro ❤

Hei dere!

 

Så kommer det et lite innlegg igjen, etter flere uker med stillhet. Jeg savner å blogge regelmessig, men inspirasjonen må liksom også være der, og for å være helt ærlig, så har ikke de siste 8 månedene vært noe særlig. Depresjonen har tatt overhånd, energien og initiativet i kroppen har vært ekstremt lavt, og jeg er i ferd med å endre yrkesretning- noe som virkelig holder tankene gående, for ikke å snakke om mørketid og trist vær.

Men nå nærmer vi oss våren, nå nærmer valg og endringer seg, jeg kommer snart til et kryss, og må velge. Det er utrolig skummelt. Men også utrolig spennende ♡

Processed with VSCO with a5 preset

Ja, også har jeg begynt å få det bedre igjen nå. Når tankene begynte å bli litt for mørke her i vinter kontaktet jeg DPS akutteam og har fått psykologtimer der, det har hjulpet, for ikke å snakke om all støtte jeg får fra mannen min, foreldrene mine og resten av familien. Da jeg først ble dårlig med fødselsdepresjon i 2016 handlet mye av hjelpen og behandlingen om å ta vare på meg og mitt forhold til Veslefar (Og etterhvert Veslemor), det ble en terapi med fokus på meg og mitt forhold til barna. Jeg fikk hjelp til å se at barna trenger meg, at jeg er en god mor og at ting alltid kan bli bedre.

Nå må jeg også begynne å ta tak i ting som alltid har vært der, tristhet, ensomhet, spiseforstyrrelser, mitt forhold til religion og tro, svart- hvit tenkning, sosial angst, negativ tankegang og ja… dårlige opplevelser fra barne- og ungdomsskolen. Det er mye jeg har blitt oppmerksom på for å si det sånn..

Jaja.

– Guro

Hei gråsone. Hei indre uro. Hei bloggdagbok.

 

Hei igjen.

Ja, igjen.

– Meg

Processed with VSCO with a5 preset

Mellomrommet mellom virkelig dårlige dager blir lengre, og det er jeg glad for, men idag, ja idag har jeg en skikkelig drittdag.

Jeg orker ingenting, synes synd på meg selv, skammer meg over meg selv, andre passer barna, ligger på sofaen, spiser junk, tankene surrer, tankene er sirup. Ja, dritt dag.

Tenk at selv om det er kjempe stille rundt meg, så er det utrolig bråkete, forvirrende og … bare mye støy oppe i hodet akkurat nå.

Det er vanskelig å samle seg, det er vanskelig å bestemme seg for noe, å komme seg på do er en seier, å hente ved er en seier, å ta seg et glass vann er en seier, eller er det virkelig seier? Det føles ikke ut som seier, det føles mer ut som nederlag. Teit.

Processed with VSCO with a5 preset

I morgen har jeg det forhåpentligvis bedre.

– Guro ♡

 

Hvordan takle å leve? Hvordan takle grå dager? Hvordan takle glede? Hvordan takle ubeskrivelig pågangsmot og nye spennende ideer? Hvordan takle å stange i veggen gjentatte ganger i løpet av en dag? Hvordan takle å føle? Hvordan takle å feile? Hvordan takle den største frykt? Hvordan takle usikkerhet? Hvordan takle livet?

Livet handler ikke bare om de ytre omstendighetene; man blir født, vokser opp, får kanskje kjæreste, blir kanskje gift, får seg et barn eller to, blir eldre, har jobbet på samme sted i tjue år, plutselig er man grå og glemsk, rynkete. Et helt liv levd, oppsummert med noen få ord.

Processed with VSCO with a5 preset

Men hva om jeg fikk bo i ditt indre i alle disse årene? Hva ville jeg funnet da? Hva ville jeg sett? Hva ville jeg lært? Hva ville jeg forstått? Hvor mange indre konflikter, gleder, redsler, overraskelse, skuffelser, oppturer ville jeg vel ikke fått med meg?

En hel verden inne i akkurat deg. Jeg synes det er helt fantastisk og rart å tenke på, underlig og nesten litt magisk. Så mange liv.

Angst.

Jeg er redd for å dø.

Redd for å bare være støv, redd for å ikke leve livet til dets fulle. Redd for å ta feil valg. Redd for å ta alt for riktige valg. Redd. Et helt liv inne i meg, verden virker farlig og fengslende, for meg. Gjør jeg nok, er jeg nok, nok, god nok, bra nok. Æsj, har jeg ikke kommet lenger enda? Lurer jeg fortsatt på om jeg er bra nok?

Ja.

Det gjør jeg.

Så er det kanskje det livet mitt kommer til å handle om da; kunsten å være redd, men bare ikke for mye.

Guro <3

Hva består livet av for tiden?

Tenking. Ja, masse tanker.

Tanker om fremtiden, tanker om nåtiden, tanker om hva jeg bør gjøre, ikke gjøre. Bare masse tanker.

Og det er så utrolig slitsomt med slikt tankekjør. Det stjeler energi, det stjeler fokus det stjeler tilstedeværelse, det er en ond spiral som jeg hver dag jobber for å komme meg ut av, men som holder meg godt fast.

Å slite med angst og depresjon er som å alltid være i krig mot seg selv. En evig kamp.

En kamp jeg ikke har lyst til å være en del av, men som jeg må være i fordi den finner sted i mitt hode, i min kropp.

Jeg skulle mye heller ha det slik som jeg har det i gode perioder.

Å ha energi og overskudd til barna, til mannen, til prosjekter, til jobb, til livet. Ha positive tanker om meg selv og det jeg får til, tenke mindre på mine «feil» og heller være stolt av det jeg klarer. Alle rundt meg har det bedre om jeg har det bra.

Så nå sitter jeg her da- hjemme en tirsdags formiddag-  og synes synd på meg selv, er litt fortvilet og føler på et virvar av følelser, føler at ting ikke går fremover, men litt bakover.

Allikevel så vet jeg at fremtiden vil bli bedre.

Det er en grunn til at jeg er i en liten dal nå, og det er fordi jeg har valgt å gjøre en forandring, og denne forandringen blir bra, men å gå for forandringen har gjort meg sliten og fått meg til å tenke… masse.

Jeg skal fortelle om denne forandringen, dette valget om en måned eller to, men for nå skal det fortsette å være en liten hemmelighet for offentligheten.

Jeg kan hvertfall si en ting og det er at jeg er spent og jeg gleder meg.

Hva består livet ditt av for tiden? 🙂

Vi blogges!

– Guro <3

Hei, og god tirsdag til deg som leser dette!

Er det ikke typisk at livet bare… ikke blir som mann har tenkt? Finnes det i det hele tatt et menneske som har levd et liv helt etter “planen”?

Neppe. Og det er der tankene mine er litt i dag. Den siste tiden har jeg tenkt mye på fremtiden,  fortiden, nåtiden. Jeg har tenkt på hvor jeg er i dag og hvor jeg ønsker å være om et år. Jeg tenker på familien min og at det er fantastisk hvor liten og fin den er. Ja, jeg elsker barna og mannen min <3

Samtidig så har livet skjedd, det ikke-planlagte livet. Jeg er nemlig igjen i en periode der angsten fort tar plassen til gleden. Kjipt, men sånn er det.

Processed with VSCO with a5 preset

Anyway, som jeg skrev i gårsdagens innlegg– jeg kjemper på, og selv om jeg aldri blir helt “optimal” i hue, så satser jeg på å få mer og mer kontroll på følelser og tanker. Når man sliter med angst og depresjon har man så lite energi til overs for de som er rundt en, som barn, venner, familie og kjæreste, det skaper enda mer tankekjør og dårlig samvittighet.

Processed with VSCO with preset

Oh well,  over til noe helt annet, jeg sitter nemlig og venter, endelig, på at dekkskifte på bilen skal bli ferdig. Jeg klarte å forsove meg til timen jeg bestilte på fredagen som var, jeg fikk utsatt timen i noen timer, og da jeg kom så hadde jeg bestilt dekk med feil dimensjoner, så derfor sitter jeg her, igjen, men denne gangen får jeg forhåpentligvis med meg bil med nye dekk. Bil er så kjipt- det er en ond nødvendighet, det koster penger, og… det koster penger… og det koster penger. Ai! Men, som sagt, det er nødvendig og jeg er så glad i bilen vi har nå, så jeg velger å ikke klage alt for mye.

Processed with VSCO with a5 preset

Håper dagen din forblir solrik og fin, og at du ikke har alt for mye biltrøbbel.

– Guro <3

Hei du.

I dag er en helt normal dag, men jeg liker ikke de normale dagene for tiden. I det siste så har de normale, vanlige dagene vært fylt med angst og depresjon.

Følelsen av å ikke være bra nok, ikke ha energi nok, ikke ha gjennomføringsevne, den er til tider altoppslukende og lammende. Også blir jeg litt redd, er det slik resten av livet mitt kommer til å være? Lengre perioder med depresjon og angst? Eller kan det blir “overvunnet”?

Jeg skal begynne å gå til psykolog igjen og håper at det kan hjelpe meg videre i min “mentale” reise, jeg er også i en prosess hvor jeg endrer karriereretning, mer om det en annen gang, og denne valpen, som jeg har snakket masse om, hvertfall tenkt masse på, er mest sannsynlig unnfanget og klar til å bli født i oktober- november. Altså, jeg har skaffet meg en hobby. Alt dette håper jeg at kan hjelpe meg videre i å bli mentalt friskere, slappe mer av og bare… sa jeg slappe mere av? ^^,

Men nok om det. Høsten er her og det betyr EN fin ting, nemlig herlige høst bilder, og her kommer en knipe av dem.

Processed with VSCO with a5 preset
Processed with VSCO with a5 preset
Processed with VSCO with a5 preset
Processed with VSCO with a5 preset
Processed with VSCO with a5 preset
Processed with VSCO with a5 preset
Processed with VSCO with a5 preset

– Guro <3

Jul. 

Jeg er trøtt i dag. Skikkelig! 

Gårsdagen var supergøy, men også superstress. jeg kjørte mye, dro hit og dit, var sosial, julebord – mucho gøy! og kom sent hjem. 

Barna har omgangssyken, mannen har forkjølelse/ influensa, og jeg gjør alt jeg kan for å holde hodet og motet oppe. Jeg tåler virkelig ikke å få for lite søvn, det er heeeelt crazy hvor messed up jeg blir i hodet. 

Anyways, bloggen… den går tilbake til Guro modus. 

Bare Guro.

Det er akkurat som om jeg kler på meg alle andre menneskers tanker om meg, eller som jeg tror de har om meg, også blir det plutselig tungt å være Guro, da er det bare en ting å gjøre, kle av seg tankene og “finne” tilbake til… bare Guro. 

Bare Guro. 

Ja, nei. Hvordan har du det i dag? 

Vi blogges! 

– Guro <3 

 

drukne angsten. 

med tv, med sosiale medier.

hjertet rugger,

frem og tilbake. 

men det går bra. 

jeg har det bra. jeg koser meg.

selv om.

Jeg har lest flere saker om selvmord de siste dagene, mest fordi NRK (nettavisen) har hatt fokus på det. Det vekker vonde følelser og minner, tristhet. Jeg blir lei meg fordi jeg en gang ikke ønsket å leve, det fyller meg fortsatt med litt skam, og frykt… for tenk om. Tenk om det hadde skjedd, tenk på de rundt meg… der og da trodde jeg at det ville være bra for dem, de ville slippe å bekymre seg for meg hele tiden, et problem mindre. 

Det er slik man tenker når man er så dårlig. Man føler seg som intet, bare tanken på å leve gjør enn utmattet. Man føler man ikke har noe verdi, ingenting. Alt. Jeg mener ALT er tomt. Føles tomt. 

Slik har jeg det ikke lenger. 

Og tanken på det får meg til å gråte. Jeg klarer, uten å føle meg helt tom, å ha barna alene når mannen jobber kveld. Jeg klarer å smile, tenke klart, glede meg over den lille familien. Jeg tillater meg selv å være… bra nok. 

bare Guro.

bare Guro er bra nok. 

Og jeg elsker å leve, puste, ta bilder, se barna mine vokse- gå- leke- smile- prate- synge- være morsomme, jeg elsker å prate med mannen, elsker den lille familien vi har skapt sammen. 

Jeg elsker å jobbe, jeg elsker at jeg har en så stor familie, flotte søstre, flotte foreldre. 

Når man lærer å elske seg selv er det så mye letter å elske alt annet, alle andre. 

Faktisk… jeg elsket ikke Gud (ja, jeg er kristen og høres kanskje bittelitt gal ut når jeg skriver dette, men .. ja… deal with it)… Hvor var jeg? Jo, jeg elsket ikke Gud før jeg lærte å elske meg selv, er ikke det litt rart? Eller fint? 

Jo, fint. Det er ordet.

fint.

Vi blogges! 

– Guro <3