Det viktigste i livet mitt

Hei dere!

Det er søndag, og vi har barnefri, så det vil si at vi har en av de slappeste søndagene på lenge. Det går i junk food, junk tv, ja, joggeklær, håret i topp, instagram og blogging. Ahh.. Det er deilig å ha litt “fri”, men det er klart at jeg gleder meg til å klemme de to små vakre barna mine igjen. Jeg er så stolt over å være mamma til to så fine gullunger.

Veslefar prater masse for tiden. Han sier de søteste ting som “Hade sola, nå skal vi i barnehagen!”, “Der er huset vårt”, “Mamma, eh jeg versåsnill sjokolade?”, “Jeg løper fort”, “Liten propmp”, “haha, ja han har lært seg stor promp også, men jeg er usikker på om han vet forskjellen på de to XD ) Well, you name it, han prater HELE tiden, og jeg elsker det. 

Veslemor går snart, hihi, hun er litt tregere en broren sin, men de er jo alle forskjellige. Hun rister på hodet- sier nei liksom, hun vinker hade, hun reiser seg opp uten støtte og har gått et helt skritt alene. Hun erter broren sin og smiler så utrolig skjønt og lurt når hun får beskjed om å slutte med noe hun vet hun ikke får lov til, også gjør hun det. 

Å være mamma har sine ups and downs, men som regel er det alltid noe som skinner i gjennom og fyller hjertet med en kjærlighet som man ikke aner at finnes før man har fått barn. Det er så klisjè, men det er også så utrolig sant. Å få barn har forandret meg, og for det meste til det bedre. Å beskytte barna mine er det viktigste i livet mitt, at de skal ha det bra er det viktigste i livet mitt, å elske dem og sørge for at de føler seg elsket, det er det viktigste i livet mitt. 

– Guro <3

#familie #kjærlighet #barn

 

Du er interessant!

Hvordan er det å være mann?

Hvordan er det å være en kvinne?

Hvordan er det å være gammel?

Hvordan er det å være homofil?

Hvordan er det å være født i Norge med foreldre som kommer fra et annet land?

Hvordan er det å ha skilte foreldre?

Hvordan er det å komme til et land og ikke forstå språket?

Hvordan er det å være aleneforeldre?

Hvordan er det å vokse opp med fosterforeldre?

Hvordan er det å være født med feil kjønn?

Hvordan er det å ha selvtillit?

Hvordan er det å være en mobber?

Hvordan er det å bli mobbet?

Hvordan er det å vokse opp i et dysfunksjonelt hjem?

Hvordan er det å vokse opp i en tidsalder hvor teknologien er OVER ALT?

Hvordan er det å være deg?

Hvordan er det ja, du kan jo fylle ut med noe som er aktuelt for deg, der du er, med mennesker du har rundt deg.

Hvordan er det å være et menneske som ikke er som deg?

Jeg lurer ofte på det. Jeg kan lett begynne å tenke på et menneske, fortid, oppvekst, hva personen liker, ikke liker, hvorfor personen oppfører seg som den gjør, hvilke drømmer personen har, hvilke hemmeligheter.

Jeg tror alle mennesker er interessante. Det er så mye dybde i oss alle, et indre liv med så mye mer enn det som blir vist. Så mange «hemmelige» lengsler, redsler, tanker og ambisjoner.

Om det var mulig å få en biografi av helt «vanlige» mennesker, ja deg for eksempel, så hadde jeg ikke gjort annet enn å lese.

Å få innsikt og dybde, det er så lærerikt og tilfredsstillende. Ting gir mening. Mennesker gir mening med en gang man lærer dem å kjenne. Å bli kjent med en person på et litt dypere level, gjør deg til en bedre person. Ved å bry deg om hvordan andre har det, om hva andre gjør, og hvorfor (ikke minst), tillater du deg å se på et menneske på en ny måte, stadig, du lærer kanskje til og med deg selv å kjenne, stadig, for det er alltid noe nytt som dukker opp.

Hvordan er det å være deg i dag?

Hvordan er det å være deg om ti år?

Spennende. Det er det eneste jeg kan si, spennende!

Jeg tror grunnen til at jeg er så “obsessed” med dette “Hvordan er det å være et menneske som ikke er som deg?”- er fordi jeg selv ofte følte meg veldig lite interessant, lite sett, bare grå og usynlig (dette var på skolen vel og merke). Etter å ha gått til psykolog og forstått at mine tanker og drømmer også kan være verdifulle og bra, så har jeg liksom begynt å lure på hvem flere som sitter med hemmelige drømmer og et ønske om å bli litt mer sett, litt mer hørt. 

Om du er en sånn person, ikke gi deg, ikke gi opp, jobb med deg selv, masse, hele tiden, følg drømmene dine. Det er viktig. Og det er spennende. 

Veldig spennende. You can do this giiiiirl…. (or boy). Det er skummelt, men verdt det å ta steget ut av skallet. Vi er alle interessante, vi har alle noe å by på, noe å lære bort, noe å fortelle, fordi vi lever. 

DET ER SPENNENDE!

– Hilsen meg <3 

#blogg #verdifull #lørdag #livet #deg

Fattig eller rik

For noen uker siden var mannen og jeg i Serbia. 

Vi holdt oss for det meste på konferansen vi deltok på og hotellet, men jeg fikk meg en tur til Beograd og fikk tittet rundt.  

I et av kryssene, de trafikkerte kryssene, sto denne mannen og veiva med fiolinen sin. Han ble etterhvert tuta “ned”, og gikk ut av veien, men han…fascinerte meg med de hvite klærne, fiolinen, og så klart the fact at han sto mitt i et kryss og veiva i vei.

Jeg klarte å knipse et par bilder av han der han vandret ut av krysset. 

Det var så mange kontraster der i Serbia, nydelige bygg, falleferdige bygg, fattige tiggere, moteriktig kledde mennesker, mye mer kontrast enn det man er vant til i Norge. Noen av trikkene var gamle, som den på bilde, mens andre var helt nye. Ja, det er alltid spennende å oppleve andre kulturer og andre land. Det setter virkelig ting i perspektiv.

Det får en noen ganger til å tenke, “wow, dette her var spennende”, men også  “Oi, så heldig jeg er som er født og oppvokst i Norge”. En annen tanke, som nettopp dumpet ned i hodet mitt, (haha!) er jo også at det finnes andre land med ende mer skille mellom fattig og rik. Det er trist egentlig, trist at verden er slik, vi er så mange. Og så mange lider, også har noen av oss det ganske bra… og, ja hva gjør man med det liksom? 

En kan jo liksom ikke noe for at man er født i et … godt land, eller velfungerende land. Noen ganger føler man seg litt dårlig bare fordi man har det bra, og det er egentlig litt … teit. 

MEN, 🙂  som en innbygger av et rikt land har jeg hvertfall stadig mulighet til å hjelpe andre, enten ved å gi penger, eller gi bort klær, være vennlig mot en som er litt nedfor. Vi har alltid muligheter til å gjøre verden til et litt bedre sted. Alltid. 

Anyways, det er kveld og på tide å legge seg, snart. Jeg ønsker deg en god natt, så blogges vi! 🙂

– Guro <3

 

Et gammelt, men viktig innlegg

Hei dere!

Jeg tittet litt gjennom den andre bloggplatformen jeg byttet til i vinter, men som jeg senere «forlot» til fordel for denne bloggplattformen.

Uansett! Jeg så et innlegg der som jeg ønsker å dele igjen da… en forklaring alltid kan deles, flere ganger 🙂 so here we go:

Tenkte å prate litt alvor i dag, og kanskje forklare litt. Jeg har, som dere vet, skrevet blogg i et år snart og har i den perioden vokst som både menneske og skribent. Jeg har fått mange flotte og gode tilbakemeldinger, men også noen "bekymringsmeldinger" og kommentarer om at det jeg skriver kanskje er litt "drøyt" for noen. Da tenker jeg mest på innleggene om sex, Guds vilje og om pastoren som banner. Noen syes det er litt sjokkerende at en pastor banner- MEN det var faktisk ikke det som var det store poenget med innlegget.

Poenget var nemlig den at en pastor, eller en kristen, også kan bli så sint- eller ha det så vondt inne i seg at det ikke kan bli uttrykt på noen god måte. Poenget var, og er, at livet er aldri helt rosenrødt og flott. Poenget er at jeg tror at som pastor kan man få utrettet like mye om man er åpen og ærlig om sine "feil" og "mangler". Poenget er at man kan være et eksempel uten å måtte opprettholde en fasade.

Poenget er at.. å skjule de litt mørkere sidene ved seg selv kan være tungt og en belastning.

Poenget er at.. jeg synes det er godt å kunne dele om livet- både på godt og vondt.

Men det betyr ikke at jeg oppfordrer andre til å banne, ha sex i hytt og gevær eller mene som meg (det har jeg aldri gjort heller). Nei, jeg oppfordrer heller andre, deg, til å være åpen og ærlig- om du vil da. Det er ikke tvang, bare en litt oppfordring, eller utfordring.

Poenget er at det kan være veldig… befriende.

Vi blogges!

– Guro <3

Crappy mamma

I går kveld følte jeg meg som en crappy mamma. 

Mannen måtte jobbe og hele meg knøt seg sammen til en vond knute bare ved tanken på å være alene med gullungene. 

Hvorfor? 

De er jo så skjønne og fine, så gode. 

Det er vanskelig å forklare for jeg vet liksom ikke helt selv. Men jeg merket i går at jeg bare forsvant inn i bobla mi, og jeg tror at jeg ikke ønsker at barna skal se meg for mye slik. For mye borte liksom. For mye i en boble. Litt sløv og fjern. 

Løsningen ble at de overnattet hos omma og moffa, og de koser seg der. 

Det er jeg veldig glad og takknemlig for.

Jeg fikk sove godt, og føler meg heldigvis litt bedre i dag. 

Og barna var like fine da jeg kjørte dem til barnahagen. De er så fine.. så utrolig fine, og jeg missliker så sterkt å være “svak”, slite med det som foregår oppe i hodet, for jeg ønsker bare å kunne glede meg over de fine små, og nyte hverdagen. 

Jeg hater å føle meg på bånn og plutselig merke at jeg flyter vekk fra det som skjer rundt meg. Bobla, den har vært fin å ha av og til, men noen ganger er det bare irriterende. Bare dritt. Jeg er jo “egentlig” helt grei nå, men det går så opp og ned, hele tiden. 

Ja, også gruer jeg meg til vinteren. Kulde. Mørke. Slaps. Bobla. 

Vi blogges.

– Guro

Du kan gjøre deg selv vakker

Ja, det er helt riktig. Det er beina mine du ser. 

Jeg har gjort litt ekstra for deg som leser i dag, bittelitt ekstra for å få frem et poeng. 

Visste du at du kan gjøre deg selv vakker. 

Duuuh.. Guro, that’s easy, money peasy. 

Alt kan fikses med penger, vel overfladiske ting, konkrete, faste ting.

Du kan få en annen øyenfarge ved å bruke linser, du kan fjerne hårvekst ved hjelp av laser, du kan bleke tennene dine, du kan rette opp tennene dine, du kan gjøre leppene dine fyldigere, fjerne rynker, få større pupper, fikse på rumpa, ordne bryna- og der kan du velge mellom flere muligheter. Du kan få lengre vipper, lengre hår, en annen hårfarge, du kan fikse nesa, du kan ta et ansiktsløft, du kan… du kan få en mer varig farge på leppene, sminke koster ikke mye, du kan ta fettsuging, du kan… endre så mye du bare vil på din kropp.

Men det vil fortsatt ikke endre deg. 

Jeg viser frem mine cold turkey legs her på bloggen i dag for å fortelle deg som ønsker å endre på utseendet at du kan gjøre deg selv vakker uten å måtte betale for det. 

(Så klart er det noen kosmetiske ting som kan rettferdiggjøres, men det tror jeg de fleste som leser forstår.) 

Ser du fødelsesmerke på kneet mitt? Ja, det lilla greiene. Det har vært der så lenge jeg kan huske, det blir veldig lilla når jeg er kald, og det blir nesten usynlig rosa når jeg er veldig varm. Det blir rødt når jeg er sint. Jeg har aldri skammet meg eller tenkt noe særlig over dette merket, men andre har. Mange har spurt meg hva som har skjedd på beinet mitt, noen har til og med lurt på om jeg skal fjerne det, og kanskje kan det fjernes også- det vet jeg ikke. Men, poenget mitt er at jeg har bestemt meg for å la det gjøre meg vakker. Jeg vil ikke endre det, eller fjerne det, eller skjule det.

Dette merket forteller meg at jeg ble født av en utrolig kvinne, det har vært en del av meg siden jeg var liten, og selv om det kanskje ikke er så pent så er den en del av meg, et menneske, og alle mennesker er vakre. Jeg har valgt  å gjøre fødselsmerket vakkert. 

Det samme med nesa mi, jeg har ikke alltid likt den, jeg har syntes den har vært for stor, polsk nese fra polske aner, men jeg har valgt å gjøre den vakker. Den forteller meg jo om hvor jeg kommer fra, om røtter som jeg egentlig ikke har så fryktelig mye kjennskap til. Jeg har valgt å la den være en del av meg, en del av min kropp som jeg også setter pris på. Nesa mi er vakker… hihi.. 

Det samme kan du, kanskje har du en liten rumpe, eller veldig store pupper, kanskje har du en lang nese, kanskje har du en liten mun, en stor munn, kanskje har du ingen av disse, uansett hva du har blitt født med så kan du velge, du har et valg og det er å gjøre deg selv vakker. Du bestemmer selv om du er vakker. 

Det tar tid da. Men du kan begynne i dag, du kan begynne å si til deg selv at det du er missfornøyd med, det ER vakkert.  

Jeg er 25- år, og først nå har jeg begynt å forstå hvor vakker jeg er. Gi deg selv litt tid, og kanskje du finner ut av at du er vakker akkurat som DU er. Nydelig og fin, både på utsiden og i hjertet. 

Jupp, that’s my message for today guys. DEL gjerne. Legg gjerne igjen en KOMMENTAR, og om du ønsker å følge bloggen på Facebook er det bare å klikke seg inn HER! 

Forresten, hjelp meg gjerne å få 100 følgere på YouTube kanalen min HER!

Oki. Vi blogges dere. 

– Guro <3

Kan du gjøre meg en tjeneste? :)

Hei dere! 
I dag deler jeg en av videoene fra YouTube kanalen min “The Female Pastor”. Jeg har som mål å få 100 følgere før Oktober (kanalen har 66 følgere nå), det vi si i løpet av seks dager… :O Kan vi klare det? Trykk deg inn da vel og LIK, og DEL 😀 Jeg hadde satt veeeldig stor pris på det 🙂 
 

 

Hva synes du forresten? Jeg må seriøst bli flinkere til å forklare meg, og ikke minst filme rolig (men trenger en ny linse (eller kamera) der altså). 🙂 

Jaja, dere.. Håper du får en koselig mandagskveld så blogges vi.

– Guro <3

 

Bastant.

Hallo, hallo dere! 

Inspirasjonen er tilbake og det merkes ved at jeg skriver en hel del blogginnlegg igjen 🙂 

Jeg liker det, hva med dere? 

Uka har gått så insanely fort! Jeg har jobbet en del inne i Oslo, skrevet tale, og i går, på lørdagen ledet jeg for første gang an i en nattverd. Det gikk overraskende bra, jeg var litt nervøs, men rakk liksom ikke å tenke så fryktelig mye da jeg hadde tenåringsklassen (sabbatsskoleklassen) før Gudstjenesten. Ja, i kirka vår så har vi “sabbatsskole”, altså diskusjon og samtale om Bibelen før vi har Gudstjeneste. Dette har vi for alle aldre, fra de små på 1 år (så klart ingen diskusjon her), til den eldste for den voksne klassen. 

Og jeg kan vel med trygghet si at disse klassene, hvertfall fra man er ti år og oppover ofte kan inneholde, diskusjon, forskjellige tanker og man er ikke alltid enige. Noen mennesker føler, eller tror, kanskje at kristne er enige om alt. (HAHAHAHA!) Det er de ikke, så fun fact for deg der 😀 

Men, det behøver ikke være negativt, nei ofte så er det bra at vi er uenige. Bare ta bloggland, eller politikk, eller oss mennesker generelt, det hadde vært så ensformig og kjedelig om vi alltid var enig, om vi aldri hadde hatt noe å bryne oss på. 

 

Jeg har opplevd det både titt og ofte, at folk er uenig med meg, eller at jeg er uenig med folk. Noen ganger kan man føle at det er verdens undergang, men som regel viser det seg at uenighet fører til ny kunnskap, større forståelse og mulighet til å forstå mennesker og verden vi lever i bedre. 

Det er bare en bitte liten ting som er viktig. Ja, kanskje veldig viktig, når man argumenterer og diskuterer over forskjellige meninger, og det er å være ydmyk nok til å innerst inne forstå at man ikke alltid har rett. 

Du behøver ikke å være enig i alt, ta imot hver eneste mening som blir kastet på deg (kritisk tenkning er viktig), MEN det å ha døren bittelitt på gløtt for å se nye meninger og tanker fra en annen side, fra et annet perspektiv, det kan hjelpe oss til å leve mer fredelig med hverandre. Om det handler om bloggere som bruker seg selv som reklame, journalister som kritiserer bloggere, politikere som bare MÅ få sin sak og mening i gjennom, eler menigheter med… ja… forskjellige mennesker.

Jeg vet ikke om jeg fikk forklart meg så fryktelig bra nå, men… skjønner du? 

Å være bastant og blind for andre sine perspektiver og meninger… å mene at alt man sier og tror er HELT sant og RIKTIG. Det kan være ødeleggende. Jeg har sett det ofte, og jeg kommer sikkert til å se det igjen. 

Jeg har selv kjent det på kroppen, og jeg har selv vært bastant og gjort andre usikre, ja, kanskje til og med såret andre. Jahh..

Nei, dere.. Dette ble kanskje et litt internt innlegg rettet til min egen menighet, men pytt sann, det går vel bra. Jeg ønsker ikke å kritisere, men ønsker heller å oppfordre alle i menigheten, ja og deg som ikke tilhører en menighet, eller trossamfunn. 

Lytt. Vær åpen. Velg å se ting fra andres perspektiv. 

Det kan få deg langt i livet 🙂 Enig? Eller uenig? Legg gjerne igjen en kommentar og fortell meg hva du tenker! 

Vi blogges! 

– Guro <3

Pastoryrket

Å være noe du ikke er.

Å være noe du tror du er.

Å være den du er.

Jeg er kristen, men mest av alt vil jeg noen ganger bare være Guro.

Lille Guro. Store Guro. Mamma Guro. Pastor Guro.

Finnes det en jobb med mer forventinger til privatlivet enn pastoryrket?

Det gjør det sikkert, men… allikevel, gjør det det? Jeg husker selv jeg hadde forventninger til pastorer i kirken min. Jeg så opp til dem, wow, de må virkelig ha connection med Gud.

Mange har det.

Men livet er vel egentlig ganske vanlig i forhold til hva man tror.

Forskjellen.

Ja, er det en forskjell. Kanskje. Jeg merker at av «alle» ting som en pastor «bør» være, (av mange ting som jeg IKKE er), så ligger ønsket om å hjelpe mennesker i livets reise dypt rotfestet.

Å forstå hvorfor, for å forstå n å.

Hva slags forventninger føler du at folk ha til deg? 🙂

Vi blogges!

– Guro <3