Bak fasaden finner du…

Det er mye som gjemmer seg bak en fasade. Det kan være glede, latter, tårer, smerte, håpløshet, frustrasjon, sinne, likgyldighet. Alt. Det kan være så mangt. 

Jeg laget for noen måneder siden en bloggplan. En plan over hva jeg skulle/ skal blogge om hver dag, og jeg hadde/ har valgt ut tirsdager til å handle om ting som gjemmer seg bak fasaden. Noen ganger kommer jeg til å ta opp tunge ting og andre ganger ikke fullt så.. tunge ting. 

Vi får se om jeg følger planen i det hele tatt, men i dag er det hvertfall tirsdag og jeg kan prøve å begynne og følge denne planen. Jeg fulgte forresten planen min i går også- da delte jeg ukens Instagrambilder 😀 Det innlegget kan du lese HER! 

 Anyways, I dag har jeg tenkt til å dele hva som ligger bak fasaden når det kommer til nusselige neser og myke, nydelige kattunger. Ja, som du kan se av bildet så kan de ikke annet enn å smelte et menneskehjerte. 

Vi skal beholde denne btw 😀 

MEN, det som ligger bak denne flotte fasaden: kattebæsj, matsøl og vannsøl, små rumper som piler mellom bena, og klør som griper fast i huden. Ja, de er nydelige, men jeg bare… hater.. kattesand og alt som følger med oppe i en kattedo, årghh.. det er det verste jeg vet. Det hjelper jo ikke at det er varmt ute og at vi har to menneskebarn som også liker å søle med mat og vann, kjære vene, jeg vet faktisk ikke alltid hvor jeg skal gjøre av meg. 

Så bak fasaden.. søl, og møkk. 

Kjenner du deg igjen? 

Vi blogges! 

– Guro <3

 

9 bilder fra Instagram

En ny mandag, og det er på tide med et nytt Instagram innlegg. Jeg virkelig elsker å ta bilder, og da passer det perfekt med en plattform hvor hele konseptet går ut på å dele dem.

Bildene er fra uka som gikk og representere alt fra helt vanlige Guro- går – seg – en- tur bilder til en fotoshoot med en venninne og hennes to helt nydelige hester. Det er bilder av himmelen mens jeg ventet på månen (som aldri dukket opp), og tilbakeblikk-bilde av et nydelig dyr fra da vi var i Dyreparken.

Tenk å kunne leve av å ta fine bilder! DET hadde vært en drøm det 🙂

Om du ønsker å ta en titt på de andre bildene mine så er det bare å trykke seg inn HER!!!!!! 🙂

Oh well!

Vi blogges.

– Guro <3

Dypet av det mørke

Noen ganger mister jeg meg seg selv.

Glemmer hvorfor jeg liker det jeg liker. Hvorfor jeg hater det jeg hater.

Noen ganger glemmer jeg hvem jeg er. Hvorfor jeg er her. Hva min oppgave er. Hva som gjør meg lykkelig. Hva som gjør andre lykkelig.

Noen ganger åpner jeg lokket til dypet av det mørke og titter ned, trist,

og gråter.

Så lukker jeg igjen, titter opp, og der er det lyst og fint. Smilende ansikter, latter.

Jeg åpner sjeldent lokket til dypet av det mørke nå for tiden, men det er der. Som en gammel venn, eller fiende?

Det minner meg på å være ydmyk, eller stolt, eller takknemlig. Eller.

Det bare minner meg.

– Guro <3

Denne månen

Hei dere! 

Var det flere som prøvde å få med seg måneformørkelsen i går? 

Jeg hadde så lyst til å prøve å få tatt noen bilder av månen, men den gang ei, det var, dessverre for oss, for mye skyer, og selv om vi ventet til siste minutt fikk vi ikke en gang et glimt av månen. Men, jeg fikk tatt noen fine bilder allikevel, også er det alltid koselig å være sammen med familien 🙂 

But, but, tilbake til noe helt annet. Jeg tenker mye på denne bloggen for tiden, og jeg ønsker virkelig å øke kvaliteten på den igjen. Jeg synes jo at det er veldig gøy å drive på med, men flyttingen og sommeren har vel satt litt bremser på skrivingen. 

Anyways, jeg har jo mange flere rom å vise dere, pluss at vi akkurat har blitt ferdig med et annet prosjekt. Et veldig spontant prosjekt også, vi har en veranda på forsiden av huset, men vi har manglet et rekkverk, noe vi har merket litt ekstra med to små som ikke bryr seg om at de kan falle ned og slå seg. Mannen foreslo på onsdag at vi skulle bygge det, og vips så sto det oppe, det gikk faktisk mye raskere enn forventet. 

Jahh, dere, det er mye som skjer når man etablerer seg og får familie, det er alltid noe som trengs å gjøres, og alltid ting man ikke får gjort 🙂 

Vel, ha en fin kveld dere. Så blogges vi! 

– Guro <3

Luther, og mine barn

«Naturen har gitt kvinnene brede hofter og stor bak – og derved gitt det til kjenne at hun skal sitte og passe sitt hus.»

Ikke helt enig med Luther der, men det er nå morsomt skrevet allikevel. Om en av mine oppgaver her i livet er å ta vare på hus og hjem så gjør det meg ingenting.

Jeg elsker mannen min og barna mine, og denne kjærligheten gror seg dypere inn i hjertet for hver dag som går. Begge barna har ligget på brystet og kost seg med mammas varme, begge to har latt seg trøste av mammas blikk og begge to lar seg oppmuntre av lyse ord og varme smil.

De er skattene mine, og det flotteste i livet mitt.

Barn snur virkelig alt på hode, og det er vidunderlig og slik det skal være.

Veslemor <3

Veslefar <3

De er virkelig nydelig! Tenk at de aldri kommer til å være nusselige, deilige nurk noe mer, de bare vokser, blir eldre og eldre… ahhh.. det går allerede for fort. Men så er det så mye å få med seg i stede som ord, gåing, prating, synging, telling, you name it. Vel, de er fine <3

Håper dere får en god natt.

Vi blogges!

– Guro <3

Bra, og æsj

Hei dere!

Her kommer et sent innlegg etter en innholdsrik dag.

Vi har hatt et veldig koselig besøk, begynt å lage rekkverk på verandaen, handlet inn for hele uka, malte mer av huset og styra og ordna med litt av hvert her og der.

Men dere, jeg føler meg så.. forvirret for tiden. Jeg ligger liksom nede i en liten dal og jeg lengter bare etter lysere dager. Selvtilliten er liksom ikke der den burde være, jeg føler meg egoistisk og selvopptatt, sta og egen.. Ai! Ja, men jeg vet at dette er en periode, det går over.

Det går over..

æsj.

Falsk.

æsj.

Trøtt.

æsj.

Det går over.

Hvordan har du det for tiden?

– Guro <3

Usikker

Jeg føler meg usikker. Ikke hele tiden, men av og til. 

Usikker på meg selv, mine egne følelser, tanker og meninger. 

Det går liksom så opp og ned, og nå er det litt ned. Jeg er sikkert sliten etter å ha reist litt, og brukt mye tid på å bare tenke, ja også har jeg jo hatt noen gode uker også, så da skulle det bare mangle at hvertfall noen av dagene ble litt tyngre i sommer. 

Greia er den at nå når jeg bare blir bedre og bedre så merker jeg hvor utrolig vanskelig ting har vært når jeg først havner i en grøft igjen. Hvordan klarte jeg å gå rundt slik i over lengre tid liksom? 

Jeg er så takknemlig for all hjelp jeg har fått, for all støtte. 

Vi blogges! 

– Guro<3

Det beste et menneske kan gjøre

Men så kommer jeg til kort. Hvordan kjenner man Guds vilje? Hvordan vet man hvor mye av sitt eget man skal fokusere på? Hvor mye av sin egen vilje skal få bryte fram? 

Jeg trøster meg ofte med ett spesifikt vers i Bibelen når jeg er forvirret og ikke vet hva jeg skal gjøre, eller om det er greit å følge drømmer selv om de ikke er helt A4 innenfor en kristen ramme. Ja, det er vel egentlig ikke en regel om hvordan en kristen skal være, kanskje det bare finnes oppe i hode mitt? 

Men tilbake til verset, det finnes nemlig en bok i Bibelen som det ikke blir lest av så ofte, Forkynneren heter den og den handler rett og slett bare om hvor tomt livet noen ganger kan virke. 

Forkynneren 2: 24

24      Ingen ting er bedre for et menneske
          enn å spise og drikke
          og unne seg gode dager
          midt i alt sitt strev.
          Men jeg fikk se at også dette
          kommer fra Guds hånd;
          

25      for hvem kan spise og være glad
          uten at det er gitt av ham?

Spise, drikke, kose seg, unne seg selv GODE dager- i alt vi sliter med så skal vi også bare… leve. 

Er ikke det vakkert? Så enkelt for en som tenker waaayyyy too muchoo. 

Jeg ønsker deg en vakker dag. Unn deg selv godt i alt strev. 

Vi blogges! 

– Guro <3

 

5 ting om når jeg er sliten

Når jeg er sliten går jeg ut og tar bilder. Det pleier å gi meg ro.

Når jeg er sliten sier jeg til meg selv: «Det går over, bare pust».

Når jeg er sliten tenker jeg så fryktelig mange rare tanker, og jeg får angst.

Når jeg er sliten blir jeg mye mer emosjonell, da kan jeg la tårene trille.

Når jeg er sliten kjenner jeg, hvertfall nå, at det er godt å leve…. og vondt, men akkurat nå..

..mest godt!

Vi blogges!

– Guro <3

Hysj!

Hei dere! 

Jeg ønsker å prate om noe seriøst noe, det er lenge siden sist. 

Men hva skal jeg prate om? Det er så fryktelig mye å ta tak i. Så mye frustrasjon, irritasjon, så mange ideer, så mange gode ting, og så utrolig mange dårlige ting. Jeg vet at en del mennesker leser bloggen min, og jeg vet at en del også er uenig, eller blir litt bekymret over det jeg skriver, så jeg tenkte faktisk å skrive litt om det.

Mange av tankene som har blitt nevnt på denne bloggen om for eksempel Guds vilje, om pastoren som “banner”, om sex og om det å føle seg fanget i sin tro handler om så mye mer enn korrekt teologi, om korrekt måte å være på og korrekt måte å tenke på. Det handler om at jeg ønsker å være åpen for jeg orker ikke å leve med fasade. Jeg ønsker å vise andre unge, og eldre, at det er HELT normalt å lure på hvorfor ting er som de er, hvorfor vi ikke snakker mer om visse ting og det er mulig å forbli i kirken, forbli medlem, selv om man føler at noen av de tingene som befinner seg i kirken, av meninger og tanker, er bull****. 

Jeg er syvendedags adventist fordi vi setter Bibelen, Guds ord, over alt annet når det kommer til å leve det kristne liv og til vår tro. Jeg elsker å gå i kirken, holde Gudstjeneste og Sabbat med andre, kjenne på fellesskapet, uten å måtte tenke for mye på hva jeg gjør, sier, mener og tenker. 

Jeg kommer stadig tilbake til dette, denne fasaden. 

Jeg hater den. Har jeg nevnt det? 

Jeg merker at jeg begynner å bli “friskere” for det kjennes mer unaturlig å skrive disse sterke ordene som “hater” og “bull****”, eller kanskje det bare er (for) lenge siden jeg ytret en mening her? Jeg har tatt det litt med ro da flere har reagert litt på det jeg har skrevet, så jeg vil fortsette å skrive, men jeg ønsker ikke å støte mange mennesker med det som blir … skrevet. 

Bloggen skal være med på å åpne opp til samtale, ikke fordømmelse, verken fra min side eller andre sin side.. 

Dette ble kanskje litt rotete, I don’t know.. 

Men det var på tide med et slikt innlegg igjen. Jeg håper jeg får til å skrive flere… 

Snart. 

Vi blogges! 

 

– Guro <3 

Processed with VSCO with acg preset