Hvor er du Guro?

Hvor er du Guro?

Nå har du blitt borte for meg igjen, borte i bekymringer, borte i skam og selvbebreidelse. Kom tilbake, jeg vil at du skal være her. Du behøver ikke å være redd for seertall og statistikk, din bekymring burde være at du blir borte i jaget etter det. 

Du er jaget. Jaget av alt. Jaget av andres tanker, meninger og blikk. 

Du ønsker å stå ut, ikke være en del av mengden, du ønsker å bli sett, du har følt deg usynlig så lenge. Så alt for lenge. En del av deg jager etter berømmelse, popularitet, at folk skal se opp til deg. 

Det er menneskelig. Det er lov å ønske slikt, det er greit. 

Hvor er du Guro?

Du har gjemt deg igjen, du er redd og setter opp en mur. En mur som er så usynlig at de fleste ikke ser den. Men selv om den er usynlig så er den sterk, du bryter deg gjennom den ved å være ærlig. Du løper mot muren og knuser den, også bygger du den opp igjen like fort, for det er skummelt å ikke ha en mur rundt seg. 

Hvorfor kan du ikke være deg selv Guro? 

Jeg kan ikke være meg selv fordi jeg enda ikke vet hvem Guro er. I noen små øyeblikk vet jeg hvem jeg er og det føles godt, befriende, men så kommer alle andre meninger og stemmer og overskygger min egen. Jeg blir sakte, men sikkert borte igjen, det er frustrerende for jeg kjemper i mot. 

“Hallo!! JEG VIL IKKE BLI BORTE”, jeg griper tak i alt som kan gripes tak i. “Hvem er jeg?”, griper tak, “HVEM er JEG?”, griper tak “HVEM ER JEG?”

Stille. 

“Hvem er jeg?” 

#identitet #finnesegselv #blogg #blogger #bloggen #norge #guro #psykiskhelse