Denne tomheten. Den er litt tung å bære på, litt mørk og skummel.
Jeg har det som regel bra, men det er litt tungt akkurat nå. Jeg vet at det går over snart, heldigvis. Jeg er ikke deprimert lenger, men det er fortsatt dager med litt mørke, og hodet, det som foregår inne der, det trenger jeg fortsatt hjelp til å ordne opp i. Jeg tror jeg har nevnt tidligere at psykologen jeg går til nå skal bytte jobb og hun hjelper meg å finne en ny psykolog å gå til. Vi prøver å få meg til en som driver med psykoanalyse og jeg tror at om jeg blir “godtatt” så vil det hjelpe meg videre i å bli et sunnere menneske med sunnere tanker.
Visste du at jeg i en periode bare tenkte på “Hva tenker andre om dette?”, “Kan jeg si dette?”, “Vil folk synes det er rart at jeg gjør eller sier slikt?”. Jeg rødma masse før, jeg prøvde kanskje å si noe, eller jeg gjorde noe som jeg følte var teit og jeg ble rød som en tomat. Ungdomskolen var grusom når det kom til å prøve å være sosial. Jeg er så evig takknemlig for de vennene jeg hadde <3
Men tilbake til “Hva tenker andre om dette?”. Jeg skulle kutte opp salat hos svigers en gang, for lengesiden vel og merke, og jeg ble så nervøs og fikk helt angst for jeg visste ikke om jeg kuttet salaten riktig. Aii! Jeg hadde det slik med så mye. Så mye rart. Btw, den salat greia hadde ingenting med mine svigers å gjøre, det hadde noe med mitt hode å gjøre 😉
Nei dere! Jeg får legge meg på sofaen nå, slenge opp beina, og slappe av litt, nyte de få timene før jeg skal sove.
Vi blogges!
– Guro <3
Følg meg gjerne på min nye INSTAGRAM HER og FACEBOOK HER
