Men så kommer jeg til kort. Hvordan kjenner man Guds vilje? Hvordan vet man hvor mye av sitt eget man skal fokusere på? Hvor mye av sin egen vilje skal få bryte fram?
Jeg trøster meg ofte med ett spesifikt vers i Bibelen når jeg er forvirret og ikke vet hva jeg skal gjøre, eller om det er greit å følge drømmer selv om de ikke er helt A4 innenfor en kristen ramme. Ja, det er vel egentlig ikke en regel om hvordan en kristen skal være, kanskje det bare finnes oppe i hode mitt?
Men tilbake til verset, det finnes nemlig en bok i Bibelen som det ikke blir lest av så ofte, Forkynneren heter den og den handler rett og slett bare om hvor tomt livet noen ganger kan virke.
Forkynneren 2: 24
24 Ingen ting er bedre for et menneske
enn å spise og drikke
og unne seg gode dager
midt i alt sitt strev.
Men jeg fikk se at også dette
kommer fra Guds hånd;
25 for hvem kan spise og være glad
uten at det er gitt av ham?
Spise, drikke, kose seg, unne seg selv GODE dager- i alt vi sliter med så skal vi også bare… leve.
Er ikke det vakkert? Så enkelt for en som tenker waaayyyy too muchoo.
Jeg ønsker deg en vakker dag. Unn deg selv godt i alt strev.
Vi blogges!
– Guro <3
