Hei dere!
Jeg sitter i England, Newbold College. Vi bor i “Family Housing”, det vil si i en leilighet, omringet av mange andre leiligheter.
Ungene har lagt seg, jeg tror det ene barnet sover, mens det andre sover definitivt ikke. Jeg kjenner på angst i dag, press, forventinger, livet, kjenner på alt. Det å være sårbar. Det å ha en hobby som rett og slett går ut på å skrive, dele, like- sosiale medier.
Jeg har nettop startet med enda et nytt prosjekt. Ja, dere har vel fått med dere at jeg er et slikt prosjekt menneske. Men ja, jeg har startet en YouTube kanal “The Female Pastor”- link HER!
Og den første uka har gått veldig bra- overraskende bra faktisk. Jeg har måtte være litt… frimodig.. jeg spurte om et online magasin kunne poste et lite innlegg på Facebook om kanalen min, noe de gjorde, og som de også gjorde på nettstedet sitt også. “The Female Pastor” har nå 944 views :O Its crazy!!!!
Allikevel føler jeg meg så liten. Så veldig liten.
Jeg irriterer meg over bråket i andre etasjen. Og jeg bekymrer meg for at det ene barnet mitt ikke skal få søvnen den trenger.
Jeg kjenner jeg er stolt over YouTube kanalen.
Og nå våknet det andre barnet.
…
Jeg er tilbake ved tastaturet.
Jeg føler meg som en hykler. Skal jeg fortelle deg hvorfor? Nei, ikke i dag. Jeg tar det en annen gang. Jeg, jeg, jeg.
Jeg har det egentlig greit. Bare litt sliten i dag.
Vi blogges.
– Guro <3
