Mennesket Guro viser finger’n

Hvorfor? 

Hvorfor er du så bastant? Så sikker på din sak? 

Er det fordi du er redd? Er det fordi du hater å ta feil? 

Hvorfor ser du alltid andre sine feil, men ikke dine egne? 

Er det fordi du er redd? 

Redd for å se hvem du er, hva du er? Redd for å grave opp hemmelige tanker og følelser? Redd for å bli avkledd, være naken? 

Er du redd for å være naken? Sårbar. 

Hva vil folk tenke hvis de kan se hvem du egentlig er? Hvilke tanker og fristelser bærer du på? Hvorfor bærer du på dem? Hva gjør de med deg? Føles det rart? Å være en hykler? 

Er du en hykler? Vet du ikke? Lurer du? 

Hvordan kan jeg stole på deg? Jeg vet jo aldri om du er ærlig.

Hva skal jeg tenke om deg? Jeg velger å tenke “hvorfor?”

Hvorfor er du deg? Hvorfor gjør du som du gjør? Hvorfor sier du det du sier? Hvorfor? 

 

Hvem snakker jeg om? 

Meg selv? Deg? Noen andre? 

Vi mennesker gjør de rareste ting. Noen ganger blir vi sinte og viser finger’n, eller ikke alle, men noen. Andre blir sinte og undertrykker det- setter på et smil, eller ikke alle, men noen. 

Noen blir sinte, og begynner å le, eller gråte, eller – ikke alle, men noen. 

Pastoren, mennesket Guro, blir noen ganger lei seg, noen ganger sint, noen ganger glad, noen ganger forbannet, noen ganger undertrykker hun følelsene sine, noen ganger er hun falsk, noen ganger er hun ærlig, noen ganger vil hun leve, andre ganger vil hun bare være borte. Mennesket Guro banner noen ganger (det er tydeligvis en big deal- husk det er forskjell på å banne av sinne og å missbruke Guds navn- just sayin).

Mennesket Guro gråter noen gang, fordi hun er trist, føler seg liten, skamfull, stygg. Mennesket Guro ler noen ganger fordi barna hennes er så fine, fordi mannen hennes er morsom, fordi hun føler boblende glede. 

Mennesket Guro er usikker på seg selv. 

Mennesket Guro lurer på hvorfor. 

Hvorfor du gjør som du gjør, sier det du sier, mener det du mener. 

Mennesket Guro ønsker at kirka skal være fin, et sted der du kan komme og bare være deg. 

Mennesket Guro ønsker bare å kunne være

uten

fasade.

Mennesket Guro hater fasaden, men er redd. 

Redd for å si noe feil. 

Men hun innrømmer; hun liker å sjokkere. Bare ikke for mye. 

For mennesket Guro er usikker på seg selv. 

Vi blogges! 

– Guro <3

2 kommentarer

Siste innlegg