I dag har vi tatt en skikkelig søndag her på gården. Vi dro med oss ved og pølse for å grille og nå ligger vi (jeg) som slakt i stua, titter på mobilen, mens mannen vasker veslefar og søstra går rundt med veslemor.
Tok en masse bilder av høsten, ahh det er så nydelig og friskt. Luften er liksom så fornyende nå, letter litt på tåkene i hodet.
Nyt bildene så snakkes vi!
Ps. Treningsprogrammet kommer senere i kveld, i morgen starter 12 ukers utfordringen min 🙂
Det er helg og siste godteriinnspurt før mandagen kommer (les forrige innlegg for kontekst). Jeg glemte også å nevne at jeg ikke bare skal trene og holde meg unna godter i tolv uker, men jeg skal også si fine ting til meg selv hver dag, for er jeg ikke fornøyd med kroppen nå, blir jeg heller ikke det om tolv uker. Det er viktig for meg at jeg synes at jeg er vakker og fin nok som jeg er, og da er det greit å starte med å fortelle meg selv at jeg er vakker- hver dag. Haha… Jeg får passe på så det ikke går meg til hodet da 😉
Oh well, ha en god helg videre folkens så prater vi.
Ps. Jeg har fått noen kommentarer på at layouten på bloggen tuller litt av og til og at det kommer masse spørsmålstegn når jeg svarer på kommentarene deres- det skal jeg få jobbet med og ordna til uka 🙂
Det ser kanskje ut som om jeg akkurat har stått opp, men det er faktisk en og en halv time siden jeg dro skrotten opp av senga. Vi er så heldige med at veslemor er et lite sovedyr (i motsetning til broren sin som elsker å stå opp veeldig tidlig), så da blir vi å ligge å dra oss til klokka 1030 noen morgener.
Vel, jeg har de siste dagene tenkt litt på bloggen og hvordan jeg skal gjøre det fremover, jeg liker å blogge, men jeg trenger å ha noe konkret som holder meg litt i gang, dermed har jeg tenkt til å kombinere det med en annen ting som virkelig trenger hjelp og det er trening. Wohoo, blæææ. Jeg er ikke en av de treningsmenneskene som bare elsker å trene, jeg føler meg crap både før, under og etter trening, men dagen etterpå da føler jeg meg litt bra. Nå driver jo jeg og ammer så jeg har ikke tenkt til å begynne med skikkelig hard trening, men mannen gav meg et treningsprogram for å få opp kondisen og det programmet har jeg tenkt til å prøve å følge. Det går over tolv uker- tre økter i uka, og i begynnelsen varer hver økt bare 22 minutter. Hvis jeg skal være helt ærlig så begynte jeg på dette programmet for to uker siden, men jeg bæcka ut etter tre økter… ehhhehheh.. Uansett, jeg har som mål å gjennomføre programmet og også å holde meg unna pops, min store svakhet, eller nytelse, kalle det hva du vil, og brus de tolv ukene.
Og HVIS jeg klarer dette skal jeg belønne meg selv med et vlog/blog kompaktkamera. Wohoo!! Jeg ønsker meg virkelig noe litt mindre enn det speilreflekskameraet jeg bærer på nå, det funker liksom, men blir litt for stort å dra med seg i hverdagen. Jupp, thats my plan. Kanskje du vil være med på dette? Jeg tenker å legge ut programmet i løpet av helgen også starter jeg på mandag.
Her kommer bildene jeg lovte. Veslefar er bare helt nydelig, og han vokser for hver dag som går, utvikler seg både med språk og fakter. Ja, han er bare helt herlig 🙂
I dag har jeg virkelig vært helt bortreist. Jeg hadde egentlig en del på tidsplanen i dag; helsesøster og psykologtime. Vel, jeg møter opp på helsestasjonen og finner ut av at jeg har time i morgen, altså, jeg trodde det var den 22. i dag, men det er det jo ikke. Så møter jeg opp hos psykologen klar for time klokka 1215, men da kommer jeg på, helt av meg selv, mens jeg venter, at den timen begynner jo ikke før klokka 1315.
Oh well, det er bra jeg har kjøpt med litt "mat" da.. Så får jeg sitte her. Vi snakkes!
Tung dag i dag også, men har hatt noen koselige stunder med den lille familien min. Tenkte å legge ut et innlegg med bilder fra dagen litt senere i kveld eller i morgen.
Nå har jeg en slik periode igjen hvor jeg forsvinner inn i min egen boble, orker veldig lite, er lut i ryggen. Jeg hater det. Det er så lite som skal til før man går i kjelleren, ofte kan det være at jeg har vært med i en bursdag eller mannen og jeg har vært på en tur med barna, jeg har det veldig koselig, men dagene etterpå er tunge fordi jeg har brukt for mye energi. Tenk det, bli sliten av å ha det koselig. Og når jeg blir sliten, da går tankene lett til de mørke rommene, virkeligheten blir fjern og jeg klarer ikke å bry meg om andre enn meg selv. Jeg blir varm, sliten, og lei meg. Alle negative tanker hoper seg opp, og jeg ser sint ut, føler meg sint, men er ikke sint. Jeg er bare. Og det å være er frustrerende, det er kanskje derfor jeg drømmer så mye, drømmer om en stor blogg, drømmer om å ta over gården, drømmer om å studere til å bli veterinær eller psykolog, drømmer om å gjøre det bra i min nåværende jobb, drømmer om å ha det ryddig, drømmer om mer energi, drømmer om å være uslåelig, drømmer om å være tøff. Jeg er en drømmer, har alltid vært det, jeg kom meg gjennom barneskolen og ungdomskolen ved å lese, lese til langt på natt, drømme meg inn i andre sin verden. Drømmer, for jeg er ikke fornøyd nå, det er trist, veldig trist.
Hvordan kommer man seg opp igjen? Hvordan blir jeg kvitt drømmene og heller lever i nuet, og er fornøyd med det? Jeg har barn, mann, familie, en utdanning, en god jobb. Hvorfor kan jeg ikke være fornøyd? Jeg sloss hele tiden, hver eneste dag kjemper jeg, små konflikter inni meg som truer med å ta over fornuften. det synes ikke alltid, men kampen er der. Depresjon- det er noe dritt, det kan liksom ikke forklares ordentlig, det er en usynlig sykdom, og jeg vil ikke ha den. Har aldri bedt om å få den. Hater den.
Jeg hater lite, men akkurat sykdommen… depresjonen, tungsinnet, det hater jeg.
Jeg har lyst til å leve, være til stede. Leve. Livet. Elske. Hate. Kjenne. Føle. Gi. Ta. Ha. Eie. Være. Kjenne glede. Glede er en så ærlig og god følelse, den vil jeg ha. Bort med tristhet. Tristhet er tungt, mørket og vanskelig, fyller sjelen med desperasjon, den blinder øynene min. Men nå har jeg skrevet nok for denne gang om følelser, tomhet og tristhet, neste innlegg håper jeg er fylt med litt mer glede.
I dag tok denne lille familien turen ned til Moss for å plukke opp veslefar som har besøkt bestemor og bestefar i helga. Han koser seg nok veldig med å få masse oppmerksomhet og kos av besteforeldre, men det er veldig godt å ha han hjemme igjen. Det er utrolig hvor mye man kan savne disse barna med en gang de er borte.
Jupp, men da er vi klare for en ny uke her, mannen jobber, veslefar skal i barnehage og jeg og lillemor skal litt av hvert og ingenting. Er så deilig å være vår helt egne lille familie, er så glad i den <3
Oh well, vi snakkes da. Ønsker dere alle en god kveld!
Legger ved noen skjønne bilder av minstemor. Hun har så utrolig mye hår, både mannen og jeg ble veldig overrasket da hun kom, for vi er begge lyse i huden og håret, men hun er mørkere i huden enn oss, og har masse brunt hår. Broren hennes er jo også veldig lys, men jeg lover, postmannen har ingenting med dette å gjøre 😉
Nå skal det jo også sies at vi begge har familie og slektninger med mørkere gener enn meg og mannen, så det har nok bare fått gjennomslag der.
