Hallo dere! 

Nå har jeg slettet et innlegg to ganger fordi jeg ikke har klart å formulerer det på en god måte. 

Jeg har nemlig veldig lyst til å si nettopp dette: 

Jeg tror på Gud, jeg tror kristendom handler om å bry seg om andre, jeg tror det også handler om å leve, leve med glede. 

Men hvorfor er det så mye regler? Så mye man ikke kan gjøre hvis man er kristen? 

Ahh.. jeg vet. Du skjønner det at… mange kristne liker disse reglene, liker at det finnes et kompass i denne verden, liker at det finnes en sannhet, noe som er helt klart og tydelig i en verden hvor alt bare endrer seg så alt for fort. Men det gjelder ikke alle- det har kanskje noe med generasjoner å gjøre. Du har også andre kristne som ikke er så bombesikre på sin tro, sitt liv og den verden vi lever i. 

Det er jo egentlig litt selvklart- vi mennesker er jo alle forskjellige. 

Også endrer vi oss i løpet av årene, blir eldre, klokere, får mer erfaring. 

Ja, kristendom KAN handle om masse regler, men det er IKKE hovedfokus i Bibelen. 

Vet du hva fokuset er? 

Kjærlighet. Tilgivelse. Fred. 

Ro. Et hjem. Tilhørighet. 

Gud tilbyr deg å være deg. Akkurat den du er. 

Verdi. Alle mennesker har verdi. Du, og du, og du. Alle har verdi. 

Kristendom, Gud og Bibelen handler om at mennesker har verdi- og at INGEN blir “kastet” ut av dette, å være verdifull. Uansett hvor i livet man er, om man ligger rundt, om man dømmer andre, om man er avhengig av et eller annet, om man stjeler, lyver, om man er “perfekt”, om man feiler, om man er deprimert, om man er usikker på seg selv, sin legning, sitt eget liv. 

Alle har en verdi. Alt fra uteliggeren på gata til kongen i landet. 

Du behøver ikke å være noe, fordi du allerede er noe.

Du ER verdifull.

Gutt eller jente, mamma, pappa eller singel, skilt, samboer eller gift, om du jobber med å tømme søppel, som butikkarbeider eller som en lege, om du er hjemmeværende, eller NAVer, om du er kronisk syk eller eksepsjonell idrettsutøver. Om du er alt eller ingenting av dette, om du er student, eller flyktning, om du er innflytter eller født i Norge med røtter fra andre steder i verden. Om du har ubehagelige hemmeligheter, eller rare meninger. 

Du ER verdifull. 

Fordi Gud mener det. 

Du ER verdiful. 

VI blogges! 

– Guro <3

Så liten.

Ubetydelig. Alt for mye å gjøre.

Jeg liker ikke å være en sånn en som begynner på noe nytt hele tiden, men som brått slutter, uten å ha gjort seg ferdig.

Jeg liker ikke å tenke for mye, stresse for mye, bry meg for mye. Surr, surr, rundt og rundt.

Er det noe mere hjernemasse igjen? Har det blitt til grøt.

Jeg liker ikke meg akkurat nå. Men det SKAL jeg gjøre noe med.

Du er bra, Guro!

Hva er ditt mantra? Har du et?

Vi blogges!

– Guro <3

Hei dere! 

Nå er det en god stund siden sist jeg blogget. Vi har akkurat kommet hjem fra en to ukers jobb/ ferietur, og har egentlig ikke kommet oss helt enda, men jeg har STOOOORE ambisjoner om å kunne få blogget litt mer de kommende ukene 🙂 

Bloggen er liksom min lille baby når det kommer til sosiale medier og kommunikasjon, jeg elsker å skrive og å ta bilder, og noen ganger bare ha dette stedet hvor jeg kan forsvinne litt. Den siste uka har vi vært i Serbia på pastorkonferanse, over 1000 mennesker på ett og samme sted, DET har vært en opplevelse det, men i forbindelse med det har jeg liksom kjent på en inspirasjon til å blogge mer regelmessig igjen. 

Dere vet jo at jeg har en YouTube kanal “The Female Pastor” og den har tatt litt tid i det siste, men jeg har liksom en plan oppe i hodet mitt om å blogge to ganger i uka, og så å publisere en YouTubefilm i uka. Vi får se hva jeg får tid til. 

Ai.. Vet dere hva som bekymrer meg for tiden? Alt. Jobb, rutiner, barna… alt. Jeg planlegger neste time, neste dag oppe i hodet mitt hele tiden, jeg planlegger dagen flere ganger i løpet av en halvtime, men så glemmer jeg- og begynner planleggingen igjen. Jeg ønsker ikke å stresse, jeg ønsker ikke å bære på alt av bekymringer, jeg ønsker å senke skuldrene, jeg vet jeg må senke skuldrene.. Men hvordan klarer man det? 

Jeg prøver å stoppe opp i løpet av dagen- prøver å slappe av- jeg sier til meg selv “ta det med ro, Guro”. 

En halvtime senere har jeg glemt at jeg må slappe av. 

Oh, the irony! 

Klarer du å slappe av igjennom dagen? Hvordan gjør du det? 

Vi blogges! 

– Guro <3