Hei dere!

Jeg sitter i sofaen sammen med mannen og titter på 2. verdenskrig i farger (på Netflix). Det er interessant, og viktig å huske på det som en gang har vært, men jeg synes noen ganger det er… Hmm.. ubehagelig å fordype seg i tragiske ting også, det er så uforståelig hvor mye vondt vi mennesker kan påføre hverandre.

Jeg føler også på en ubeskrivelig kontrast. Å leve i Norge, ai, VI ER SÅ PRIVILIGERTE! Hvertfall nå, vi var jo ikke akkurat rike før vi fant olje, men nå, i forhold til andre land, heldige.

Og det igjen får meg til å tenke på hva fokuset er for noen av oss. Hva er det viktigste i livet vårt?

Er det utseende? Er det reiser? Er det rikdom? Er det familie? Er det venner? Er det å være «suksessfull»? Å være smart?

Jeg kjenner titt og stadig på et ønske om å bli/ være berømt, ha masse penger, føle meg fresh og å være «Cool», men «chill». Jeg kjenner også på glede ved å være mamma, sorg over ting som er trist og lykke over å være gift med en deilig og utrolig god kjekkas.

Disse følelsene behøver ikke nødvendigvis å være kontraster, men det er noen ganger forvirrende å ha så forskjellig ønsker, følelser og tanker. På en side føler jeg meg liksom aldri helt fornøyd med tilværelsen, mens på den andre siden er jeg så UTROLIG takknemlig for livet mitt og alle menneskene i det.

Ja, så sitter man her da, nyter livet, men drømmer også stadig.

Hvordan er dette for deg? Kjenner du deg igjen?

Vi blogges!

– Guro <3

#blogg #livet

//English further down//

Hallo dere! 

Jeg har mye oppe i hodet, men det er vanskelig å få skrevet det ned for tiden. 

Jeg tenker på hvem jeg var før, i forhold til den jeg er nå.

Jeg bekymrer meg for alt mulig rart, samtidig som at jeg er proppfull av inspirasjon og ideer når det kommer til jobb og stuff. 

Mye. 

Ja, også vurderer jeg hvor fokuset mitt skal være på alle disse sosiale mediene. Jeg var en liten periode aktiv på Instagram, blogg OG YouTube, men nå må jeg liksom begynne å velge. Jeg har valgt å la vær å være alt for aktiv på Insta, men så er det liksom denne bloggen og YouTube som kjemper litt om oppmerksomheten. 

Det beste hadde vært å ha et samarbeid mellom disse to plattformene. Men problemet er at den ene er på norsk (bloggen) og den andre på engelsk (YouTube). So what to do? 

Jeg liker å gjøre ting skikkelig og akkurat nå føler jeg at jeg ikke klarer å gjøre det… skikkelig. Tror jeg. jeg vet ikke. 

Blææææææææ. 

Ja, slik føler jeg det nå. Blæææææ. 

Men, tankene roer seg vel.. en gang.. 

Vi blogges! 

– Guro <3 

***

Hello people!

There is a lot going on in my head lately, but yet its hard it down on paper.

I think of who I was before, compared to who I am now.

I worry about everything, when I at the same time is full of inspiration and ideas when it comes to work and stuff.

Much. Going. On. 

 

Yes… I am also considering where my focus should be when it comes to social media and things like that. I was active on Instagram, Blog and YouTube for a short while, but now I have to prioritize. I have chosen not to be too active on Insta, but then this blog and my Youtube Channel fights a bit for my attention.

The best thing would be to have a collaboration between these two platforms. But the problem is that one is in Norwegian (blog) and the other is in English (YouTube). So what to do?

I like doing things properly and right now I feel its not happening. I think. I do not know.

Blææææææææ. Haha.. Norwegian letter… 🙂 Its like a way to express that one is frustrated 🙂 

Thats what i feel.. Blæææææ.

Oh well, it will be okay.. I think.

See you 🙂 

– Guro <3

 

Nydelige <3

Hva synes du? Har du noen nydelige hjemme hos deg?

– Guro <3

( Ps: Vi passet disse, så de er nå hjemme hos sine respektive 😉 )

Det er rart dette været.

Og det er til og med litt skummelt. Det er varmt, fuktig – ikke skarpt. Bare… behagelig varmt. Ikke noe høst i dag- det burde være høst i dag.

Jeg blir kanskje litt skremt da, av nyheter og prat om klimaendringer. Hva skjer i morgen? Om 1 år? Hvordan blir sommeren neste år?

Litt skremt. Det er jeg, men jeg prøver å nyte varmen litt også. Jeg hadde liksom begynt å forberede meg på litt kulde, mørke og vinter, så en varm dag til kom litt overraskende, men også velkomment.

Og litt skummelt.

Hvordan har været vært hos deg i dag?

Vi blogges!

– Guro <3

Hei dere! 

Jeg har nettopp gått igjennom en ekstrem tung uke, som noen kanskje har skjønt på noen av innleggene jeg har postet. Det har vel vært en kombinasjon av mye farting, litt motstand her og der når det kommer til sosiale medier og kanskje mest fordi jeg har begynt hos ny psykolog og møter opp der fire ganger i uka. 

Jeg går for øyeblikket til psykoanalyse, det vil si at jeg møter opp ofte, jeg legger meg ned på en seng og jeg prater rett og slett om hva enn som måtte falle meg inn. Noen ganger prater jeg om bekymringer, noen gang om noe som gjør meg sint, kanskje føler jeg meg litt trist en dag, og kanskje forteller jeg om en drøm jeg har hatt. Målet med psykoanalyse er at jeg skal kunne klare å reflektere enda mer selvstendig over det som foregår inne i hjertet og hodet, styrke identiteten og skape en sterk kjerne. Psykologen prater mye mindre en jeg, meningen er at man skaper et trygt rom hvor man har mulighet til å kunne prate om hva enn som plager en, hva enn som gjør meg glad også videre.. også videre. 

Jeg merker at det tar på, men jeg merker også at dette er bra for meg. Det er tøft, men nødvendig. 

Jeg håper du har hatt en fin uke det 🙂 Og om du ikke har hatt det så sender jeg et lite hjerte og en klem til deg. 

Vi blogges! 

– Guro 

Sjekk også ut: 

INSTAGRAM

YOUTUBE

FACEBOOK

Det finnes et sted ingen kan se.

Mine drømmer. De som kommer når vi sover.

Bare mine.

Hvorfor skal de være så hemmelige?

Så mystiske, pakket inn.

Hemmelige! Noen ganger lyse, noen ganger mørke… triste, glade, forvirrende, fengslende, forføreriske, forferdelige, umulige, kreative.

Eventyrlige. Jeg drar på eventyr hver natt, og kanskje husker jeg hva som skjedde neste morgen. Og kanskje ikke.

Sliten. Men nå venter neste eventyr.

God natt.

Vi blogges!

– Guro <3

Er jeg på kanten?

Er du på kanten?

Kanskje vi står så langt unna hverandre at det ser ut som at vi er nærmere kanten enn hva vi egentlig er.

Kanskje vi skal prate litt. Titte litt på kantene våre. Ta en titt på gresset på den andre siden.

Jeg er drit sliten i dag. Helt utmatta. Det har sine grunner.

Jeg liker ikke grunnen.

Vi blogges!

– Guro <3

Hvordan oppdrar man et barn? 

 

Jeg vet ikke. Haha. Jeg vet ærlig talt ikke, men jeg vet hvordan jeg ønsker at barna mine skal ha det. Jeg vet jeg ønsker å gi dem selvtillit, selvinnsikt, selvbeherskelse, jeg ønsker at de skal kunne ha respekt for seg selv, samtidig som at de ikke tar seg selv så høytidelig. 

Jeg ønsker at de skal vokse opp med en følelse av at de kan klare alt så lenge de legger sjelen i det. Jeg ønsker at de skal vokse opp og føle seg verdifulle, jeg ønsker at de skal se at andre mennesker har verdi og at de skal bry seg om andre. Jeg ønsker at de skal vokse opp og være fornøyd med akkurat den de er, hva de er og hvordan de er. 

Jeg ønsker de skal se at den de er har potensiale, men at de også skal være fornøyd med seg selv uansett hvilken retning livet tar, om de får seg en utdanning eller ikke, om de får barn eller ikke, om de blir rike eller ikke, om de blir fattige eller ikke. Jeg ønsker at de alltid skal kunne se det positive i ting, samtidig som at de klarer å takle smerte og sorg når det kommer, for det vil komme. 

Hvordan oppdrar jeg barna mine? Jeg vet ikke, men jeg har alltid disse målene for øynene, så jeg prøver i det minste å gi dem frihet til å utforske, samtidig som at jeg er streng når de er “slemme” mot hverandre eller andre. Jeg sier noen ganger nei til ting og er konsekvent, mens jeg av og til gir etter for å vise at noen ganger så kan man ta feil, eller man kan ha svart litt for raskt. 

Jeg sier at jeg er glad i dem og elsker dem hver kveld. Jeg synger “Kjære Gud jeg har det godt”, og kysser dem på nesen før de skal sove. 

Hvordan oppdrar man et barn? 

Ved å leve livet, ved å la dem få prøve, ved å la dem lykkes, ved å la dem feile, ved å heie dem frem. 

Jeg ble spurt om det å være adventist gjør noe med hvordan jeg oppdrar barna, og jeg kan svare både ja og nei. Jeg kommer så klart til å lære dem om Gud, ta dem med i kirka og slike ting. Jeg oppdrar dem til å være glad i alle mennesker, og jeg forteller dem at det er viktig å hjelpe andre som ikke har det like bra som oss- for det er en av oppgavene våre akkurat her på jorden. 

Samtidig så tror jeg at mye av det jeg har skrevet er noe alle foreldre, de fleste hvertfall, ønsker for barna sine. 

Aiii.. Ja, hvordan oppdrar man et barn? 

Vi blogges! 

– Guro <3 

 

Angst. Eller noe som likner. 

Vi blogges!

– Guro <3

Hei du! 

Ja, hei. 

Vet du hva jeg har gjort i dag? 

Jeg har jobba. Jobba, spist mat og betalt regninger. En helt vanlig dag. 

Men vet du. Det er mye tanker. Hele tiden. 

En klump i magen, og jeg klarer ikke å være rolig, må huske å puste- hele tiden. 

Jeg er så lei av… fasade, intriger… ja slike ting. Ikke at jeg er involvert i noe særlig intriger akkurat nå, men jeg er lei. 

Jeg husker jeg ikke ønsket å bli stor, voksen. Tanken gjorde meg ofte overveldet. Hvordan skulle det gå liksom? Betale regninger. Fikse forsikring. Lære seg å kjøre. Kjøpe bil. Utdanne seg. Få en jobb. 

Overveldende. 

Noen ganger når jeg tenker på livet føler jeg at jeg er tilbake der 11 år gamle Guro slapp, er tilbake der og lurer på hvordan ting skal gå. Overveldet. Bekymret. 

Men så sitter jeg her da, med teppe rundt meg. Med klump i halsen. Med en blanding av følelser. Følelser av glede, smerte, sorg, oppstemt, nedstemt. 

Ahhh… Nå skjønte jeg det.. PMS 

Det gikk liksom et lys opp for meg akkurat nå, ja, jeg er seriøs… akkurat nå. Ha …. ha…..

PMS.

Vi blogges! 

– Guro