Hei, og god tirsdag til deg som leser dette!
Er det ikke typisk at livet bare… ikke blir som mann har tenkt? Finnes det i det hele tatt et menneske som har levd et liv helt etter “planen”?
Neppe. Og det er der tankene mine er litt i dag. Den siste tiden har jeg tenkt mye på fremtiden, fortiden, nåtiden. Jeg har tenkt på hvor jeg er i dag og hvor jeg ønsker å være om et år. Jeg tenker på familien min og at det er fantastisk hvor liten og fin den er. Ja, jeg elsker barna og mannen min <3
Samtidig så har livet skjedd, det ikke-planlagte livet. Jeg er nemlig igjen i en periode der angsten fort tar plassen til gleden. Kjipt, men sånn er det.
Anyway, som jeg skrev i gårsdagens innlegg– jeg kjemper på, og selv om jeg aldri blir helt “optimal” i hue, så satser jeg på å få mer og mer kontroll på følelser og tanker. Når man sliter med angst og depresjon har man så lite energi til overs for de som er rundt en, som barn, venner, familie og kjæreste, det skaper enda mer tankekjør og dårlig samvittighet.
Oh well, over til noe helt annet, jeg sitter nemlig og venter, endelig, på at dekkskifte på bilen skal bli ferdig. Jeg klarte å forsove meg til timen jeg bestilte på fredagen som var, jeg fikk utsatt timen i noen timer, og da jeg kom så hadde jeg bestilt dekk med feil dimensjoner, så derfor sitter jeg her, igjen, men denne gangen får jeg forhåpentligvis med meg bil med nye dekk. Bil er så kjipt- det er en ond nødvendighet, det koster penger, og… det koster penger… og det koster penger. Ai! Men, som sagt, det er nødvendig og jeg er så glad i bilen vi har nå, så jeg velger å ikke klage alt for mye.
Håper dagen din forblir solrik og fin, og at du ikke har alt for mye biltrøbbel.
– Guro <3
