Hei dere!
Så kommer det et lite innlegg igjen, etter flere uker med stillhet. Jeg savner å blogge regelmessig, men inspirasjonen må liksom også være der, og for å være helt ærlig, så har ikke de siste 8 månedene vært noe særlig. Depresjonen har tatt overhånd, energien og initiativet i kroppen har vært ekstremt lavt, og jeg er i ferd med å endre yrkesretning- noe som virkelig holder tankene gående, for ikke å snakke om mørketid og trist vær.
Men nå nærmer vi oss våren, nå nærmer valg og endringer seg, jeg kommer snart til et kryss, og må velge. Det er utrolig skummelt. Men også utrolig spennende ♡
Ja, også har jeg begynt å få det bedre igjen nå. Når tankene begynte å bli litt for mørke her i vinter kontaktet jeg DPS akutteam og har fått psykologtimer der, det har hjulpet, for ikke å snakke om all støtte jeg får fra mannen min, foreldrene mine og resten av familien. Da jeg først ble dårlig med fødselsdepresjon i 2016 handlet mye av hjelpen og behandlingen om å ta vare på meg og mitt forhold til Veslefar (Og etterhvert Veslemor), det ble en terapi med fokus på meg og mitt forhold til barna. Jeg fikk hjelp til å se at barna trenger meg, at jeg er en god mor og at ting alltid kan bli bedre.
Nå må jeg også begynne å ta tak i ting som alltid har vært der, tristhet, ensomhet, spiseforstyrrelser, mitt forhold til religion og tro, svart- hvit tenkning, sosial angst, negativ tankegang og ja… dårlige opplevelser fra barne- og ungdomsskolen. Det er mye jeg har blitt oppmerksom på for å si det sånn..
Jaja.
– Guro