I natt sov barna over hos “Oma” og “Moffa”, de bor ti meter i fra huset vårt, så om jeg trenger ekstra hvile (barnefri) så stepper de inn. Noen vil si at jeg er heldig, og det er jeg jo, men aller helst skulle jeg gjerne orket mer. Orket mer av barna, orket mer av husarbeid, orket mer av… alt.
“Men alle har slike tunge dager Guro”, ja, men … de kommer så fryktelig ofte. alt for ofte.
Men nok om det, jeg prøver å finne lyspunkt. Noen ganger er lyspunktet at kvelden kommer igjen, noen ganger er lyspunktet en liten hånd, et søtt lite smil, en fiffig kommentar. Noen ganger er lyspunktet en klem fra mannen.
Det er litt viktig det, å finne disse lyspunktene, de kan bety mye i en ellers tung hverdag.
Og disse to er noen ganger de fineste lyspunktene, selv om jeg ikke alltid har energi til å være tilstede.
Herligefreden jeg har fine barn ♡
– Guro
