Jeg har tidligere skrevet DEL 1: Fødselsdepresjon http://gme.blogg.no/1495045038_del_1_fdselsdepresjon.html og tenkte nå å dele DEL 2.
Ca. 1 måned etter fødselen begynte jeg virkelig å merke de suicidale tankene komme, men jeg forsto ikke hvor alvorlig det var, jeg forsto ikke helt hva som skjedde selv. Alt var et slit, ammingen var vond, for lite søvn tok knekke på meg, jeg følte meg stygg og veldig lite attraktiv, også var jeg så glad i bebien min, men følte at det for det meste var et endeløst slit. Jeg var utrolig lei meg, men ønsket å ha det bra, vi klarte det jo så fint, dette med familie og bebi.
Den som først tok tak i disse tankene var legen min, på 6 ukers kontroll etter fødselen fortalte jeg henne hvordan jeg virkelig hadde det, ingen andre bortsett fra mannen min visste hvor tøffe de første ukene hadde vært. Da jeg fortalte henne dette ble hun bekymret med en gang og satte meg i kontakt med Åråsen psykiatriske akutt team, og derfra seilte jeg vel egentlig med. Jeg orket ikke lenger å holde fasaden oppe, jeg begynte å bli gal, følte jeg.
Og kanskje var jeg litt gal også, irrasjonelle tanker dukket stadig opp, noen av dem kommer jeg ikke til å dele her av hensyn til de rundt meg, men det var en slik uro og sorg som jeg bar ikke visste hvordan jeg skulle takle. Jeg ville ikke leve, jeg ville være borte, vekk, så sliten, jeg var bare en byrde og de rundt meg ville ha det mye bedre enn meg. Jeg taklet ikke min sønns gråt. Jeg begynte å bli desperat.
Jeg ble lagt inn på Åråsen Døgn, helt frivillig, men jeg følte meg så sinnsykt mislykket. “Jeg klarer ikke”, og “Jeg hater meg selv”, var tanker jeg tenkte. Jeg var på Åråsen i fire- fem dager tror jeg, (det som skjedde i fjor er litt i en blure), en av dagene gikk jeg og kikket på togtider for når flytoget ville komme forbi og skrev det ned. Dette fant en av sykepleierne ut av og dagen etter ble jeg transportet til akuttpsykiatrisk på Ahus, affektiv avdeling, frivillig innleggelse. Wow, nå er jeg på bånd tenkte jeg vel, men det skulle vise seg å bli enda verre.
#mamma #blogg #mammalivet #depresjon #baby #sorg #minhistorie #historie #fødselsdepresjon #livet #søndag #helse