Jeg har tidligere skrevet DEL 1: Fødselsdepresjon  http://gme.blogg.no/1495045038_del_1_fdselsdepresjon.html og tenkte nå å dele DEL 2. 

Ca. 1 måned etter fødselen begynte jeg virkelig å merke de suicidale tankene komme, men jeg forsto ikke hvor alvorlig det var, jeg forsto ikke helt hva som skjedde selv. Alt var et slit, ammingen var vond, for lite søvn tok knekke på meg, jeg følte meg stygg og veldig lite attraktiv, også var jeg så glad i bebien min, men følte at det for det meste var et endeløst slit. Jeg var utrolig lei meg, men ønsket å ha det bra, vi klarte det jo så fint, dette med familie og bebi. 

Den som først tok tak i disse tankene var legen min, på 6 ukers kontroll etter fødselen fortalte jeg henne hvordan jeg virkelig hadde det, ingen andre bortsett fra mannen min visste hvor tøffe de første ukene hadde vært. Da jeg fortalte henne dette ble hun bekymret med en gang og satte meg i kontakt med Åråsen psykiatriske akutt team, og derfra seilte jeg vel egentlig med. Jeg orket ikke lenger å holde fasaden oppe, jeg begynte å bli gal, følte jeg. 

Og kanskje var jeg litt gal også, irrasjonelle tanker dukket stadig opp, noen av dem kommer jeg ikke til å dele her av hensyn til de rundt meg, men det var en slik uro og sorg som jeg bar ikke visste hvordan jeg skulle takle. Jeg ville ikke leve, jeg ville være borte, vekk, så sliten, jeg var bare en byrde og de rundt meg ville ha det mye bedre enn meg. Jeg taklet ikke min sønns gråt. Jeg begynte å bli desperat.

Jeg ble lagt inn på Åråsen Døgn, helt frivillig, men jeg følte meg så sinnsykt mislykket. “Jeg klarer ikke”, og “Jeg hater meg selv”, var tanker jeg tenkte. Jeg var på Åråsen i fire- fem dager tror jeg, (det som skjedde i fjor er litt i en blure), en av dagene gikk jeg og kikket på togtider for når flytoget ville komme forbi og skrev det ned. Dette fant en av sykepleierne ut av og dagen etter ble jeg transportet til akuttpsykiatrisk på Ahus, affektiv avdeling, frivillig innleggelse. Wow, nå er jeg på bånd tenkte jeg vel, men det skulle vise seg å bli enda verre. 

#mamma #blogg #mammalivet #depresjon #baby #sorg #minhistorie #historie #fødselsdepresjon #livet #søndag #helse

Da har jeg fått et nytt, og (litt) mer avansert design på bloggen. Holder fortsatt på å lære meg hvordan disse tingene fungerer, men det er en morsom prosess, selv om jeg fortsatt ikke har peiling egentlig på hvordan css og htmlkoder brukes, og hva alle tegnene og de engelske uttrykkene egentlig betyr, men liker å tro at jeg kan noe da 😉 Fikk veldig god hjelp fra denne siden: http://rrhdesign.no/bloggdesign/ . Målet er jo å klare å bygge et eget design en gang, men det er nok litt lenger ut i fremtiden.. Forresten, gi meg gjerne tilbakemelding på om designet “funker” på din pc eller mobil, da jeg ønsker at den skal være leselig for alle. 

Deler i samme slengen et bilde fra dagens photoshoot, flere bilder deler jeg nok i løpet av morgendagen 🙂 

Haha.. Når man er gravid bryr man seg egentlig veldig lite om hvordan man ser ut. Her har vi på oss haremsbokser (langt over magan) fra Indiska, genser (den nye jeg kjøpte for litt siden) fra Vero Moda og tresko fra Felleskjøpet av alle steder. Apropo tresko så er det utrolig praktisk å ha når man bor på gård, skal jeg ut å hente noe i bilen, lufte Nos eller bare være ute en liten tur så slipper jeg å måtte bøye meg ned for å bruke sko osv.. Hehe.. kanskje det bare er praktisk for oss gravide kanskje, magen blir jo bare større og større, nå går jeg rundt og føler meg konstant mett, vondt å sitte, vondt å gå, preggisladies forstår. Gleder meg til veslemor er ute, det skal bli godt å sove på magen igjen og spise uten å bli mett etter en bit. 

Oh well.. Lev livet folkens, så prates vi senere!
 

#preggis #gravid #mamma #design #outfit #livet #foto #blogg #photoshoot #gravid

Hei alle sammen!

Da er denne damen oppe og hangler etter en litt for lang dag i går. Bilen skulle på EU- kontroll klokka 0700 og mannen skulle ha eksamen.

Hadde heldigvis med meg en av søstrene mine, Marthe, så da dro vi like gjerne inn til Lillestrøm for å drepe litt tid. ( Brutal ordbruk der.)

Men.. det er jo ikke veldig mye å gjøre i byen klokka 0845. Så vi endte opp på en Cafe for deretter å vente på at klokka skulle bli 1000 så vi fikk kjøpt hundebånd til Nos (det eneste vi hadde glemt i alt morgenstresset;) )

Etter å ha surra rundt litt til satte vi oss for å spise igjen, denne gangen en nydelig pastarett!

Haha! Også prøvde vi oss på klisjé bloggbilder.. You know, the perfect life and smile shit..! 🙂

Dette er min yngste søster btw, så nå har dere fått "hilse" på to av mine tre søstre. Nr. 2 i søskenflokken møter dere nok på i løpet av uka da jeg skal ha en liten husmorsferie hos henne og mannen 🙂

Let's pose.

Nydelig, nydelig mat!!

Så vente vi snuta hjem etter litt shopping og mer trasking. Et stykk blid gutt og et stykk sliten hund venter på bussen.

Ps. Å eie bil er bare så sykt dyrt. Fikk helt sjokk, heldigvis for meg at jeg har en pappa som kan mekke bil ellerså hadde EU-godkjenning av bilen kosta shorta :/ 🙂

Vel, det var gårsdagen. I dag ligger jeg (og Nos) som slakt på sofaen og får servert pannekaker av minstesøstra og titter på Friends. Håper alle lesere har en like avslappet dag, så snakkes vi senere 🙂

Noen ganger juger jeg for meg selv. Pynter på sannheten.

Det er skummelt å lete etter meg selv og min identitet. Jeg er redd for å finne noe jeg ikke liker.

Derfor … er det tungt å leve..

#blogg #foto #sanna #kunst #kreativ #mamma #identitet

Tenkte å være litt personlig og dele fem fakta om meg selv, som enda ikke har kommet fram her på bloggen. Jeg deler jo masse følelser og tanker, men ikke så mye konkret liksom, so here you go 🙂

* Jeg var 18 da jeg forlova meg og 19 da jeg gifta meg.

* Jeg har hatt en spontanabort.

* Jeg har studert i England, en opplevelse jeg er så glad for at jeg har hatt. Det anbefales!

* Jeg er eldst av fire søstre.

* Jeg tilhører en kristen trosretning som kalles Adventistkirken.

Ikke helt A-4, men hvem er det egentlig?? Hvem er normal? Og hvem er unormal? Jeg tror vi alle har noe unikt ved oss, noe som gjør oss til den vi er.

#blogg #fakta #kristen #livet #me #facts

Jeg lar valpen sove nede i buret sitt, alene. Jeg tar katten i nakkeskinnet når den hopper opp på benken etter mat. Jeg gir hesten en rapp på nesa om den napper. Jeg vaksinerer ikke kattene mine.

Misshandler jeg dyrene mine?

Noen vil påstå at jeg gjør det, andre ikke. Da jeg fikk valpen i hus leste jeg meg opp på nette angående dette å vende hunden til bur, på absolutt alle sider jeg gikk inn på ble jeg en stor stygg ulv om jeg lot valpen vende seg til bur fra dag en. Bare 1 av 100 kommentarer jeg leste var ikke imot å vende hunden til bur på den "harde" måten.

Hvis jeg ikke lot henne ligge ved siden av meg var jeg et monster og burde ikke ha hund… ehhh! Hva skal jeg si? Jeg blir oppgitt. Når ble dyr mennesker?

Valpen min piper i kanskje 15 – 20 minutter før hun roer seg og vil sove. Ja, hun kjeder seg og føler seg kanskje alene og ensom, men hun er ikke redd. Hun er selskapssyk.

Jeg lufter henne godt før nattan, og er sammen med henne store deler av dagen. Hun er glad og fornøyd!

Jeg er imot menneskeligjøring av dyr. Imot at det skal være så fryktelig svart-hvitt, jeg tror det finnes flere måter å gjøre ting på, det viktigste er at dyret har det bra.

Jeg liker ikke at folk mishandler dyr, jeg får vondt i hjerte når jeg ser at dyr IKKE har det bra. Men dyr er ikke som oss, de er mer primitive og handler mye mer på instinkt.

Jeg bryr meg ikke om folk lar hunden sove i sengen sin eller om de lar vær å ta katta i nakkeskinnet, men la andre oppdra dyret sitt på en annen måte om de trenger eller ønsker det. Så lenge dyret har det bra, er jo det det viktigste.

Hva mener du?? Er du enig? Uenig? Hva er din erfaring?

#dyrevern #dyr #blogg #mening #debatt #mishandling #hund #dyrehold

Det er kveld igjen, klokka er litt over halv åtte. "Natta", sier du og pappa. Du titter litt på alle i rommet, smiler litt, vinker litt på din måte. Hånda går opp og igjen. Du sitter på armene til pappen din. "Skal jeg gi han en klem i dag? Ja..Nei.. Orker jeg? Han snur seg bare vekk uansett" tenker jeg.

Veslefar.. jeg er så utrolig glad i deg. Selv om jeg ikke orker så mye av deg, (veldig trist å skrive btw,) så suger jeg til meg smilene dine, latteren din, de små ordene som former seg, dine morsomme ideer og oppdagelser.

Jeg får med meg det meste, jeg er her, selv om andre steller deg, leker med deg og gir deg mat. Ofte gjør jeg det selv, men jeg vet at jeg ikke alltid er til stede, at jeg er litt fjern og borte, sukker og er sliten og tom i blikket.

Unnskyld, mamma er så lei seg. Jeg gleder meg til jeg er meg igjen og jeg kan være der for deg.. Enda mer, enda bedre.

De første ukene dine etter fødselen tilbrakte du bare ved brystet mitt. Du sov der, fikk mat og trøst. Jeg turte ikke å legge deg vekk, så liten og nydelig, også var en jeg en flink og god mor. Jeg klarte å ta vare på deg og jeg var stolt. Stolt over deg, meg og pappa. Vi var vår egen, helt egen familie, og vi klarte det.

Men jeg var sliten,..også.. gikk det nedover.

#blogg #mamma #kjærlighet #fødsel #livet #foto

I morgen, 17 mai. Bursdag. Det har vært så grått vær de siste dagene, la oss håpe det hvertfall ikke regner i morgen. Men siden været er så grått tenkte jeg at det ikke ville gjøre noe å poste noen relaterte stemningsbilder. Leker meg fortsatt med lukker og blender, men prøver også å legge et budskap bak, eller.. formidle hvordan følelsene inne i meg .. ser ut.. eller føles.

 

 

 

 

 

Forvirrende. Skummelt. 

#foto #kunst #selfie #meg #blogg #outfit #pregnant #gravid 

Nå er vi mitt i Mai og det er på tide med en liten oppdatering på hvordan det går med grønnsakene og slikt her på gården. Vi er så heldige at vi driver økologisk og i den forbindelse har vi noen WWOOFere her på gården, WWOOF er en verdensomspennende organisasjon for mennesker som driver og som er interessert i økologisk og bærekraftig utvikling av jorda vår. Vi er “hosts” og lar andre som ønsker å lære få komme til gården, bo, spise og lære gratis mot at de hjelper oss med alt som trengs å gjøres på en gård. Så langt har vi hatt fire WWOOFere her og vi er egentlig kjempe fornøyd. Foreldrene mine jobber jo begge 100 %, og det hjelper veldig når noen kan jobbe og hjelpe til 6 timer hver dag i en periode. 

 

Så nå har vi fått opp alle drivhus, plantet ut tomatene, ordna opp og fordobla jorbærbenkene, fylt opp god jord i det største drivhuset, fått satt opp en bringebærhekk og har gjort det klart for å sette poteter og div. Masse har blitt gjort og mye blir gjort, og det er så deilig, gøy og spennende å få hjelp og å se hvor bra ting kan bli. I tillegg lærer vi mye om andre land og kulturer,  vi har hatt WWOOFere fra Hong Kong, Australia og Nederland, og jeg har lært mye mer om hvert land enn jeg noen gang har gjort på skolen eller andre steder. Vi blir også kjent med mennesker med så mange forskjellige livsstiler, interesser og meninger, noen har studert i Norge på utveksling og trengte et sted å være og ønsket å lære mer om norsk kultur, mens andre har tatt seg et år fri for å reise og lære, utforske livet mer. Egentlig ganske inspirerende. 

 

Når man ikke er for sliten, eller for travel med alt som skjer rundt en blir det letter å se .. mer av .. det alternativet.. okey det hørtes kanskje litt spookie ut, men det jeg mener er at å være et menneske er litt som en gave, å bli kjent med seg selv og andre tar lang tid, man blir aldri ferdig og verdsetter man gaven så pakker man den helt opp og bruker den for hva den er verdt.

Ja! Der tror jeg at jeg er enig med meg selv, i dag hvertfall… Vi får se om jeg er enig i morgen. Kanskje har du noen tanker om akkurat det å være et menneske?? 

 

#livsstil #menneske #livet #blogg #mai #hage #grønnsaker #økologisk