Jeg vil skrive.
Fordi jeg har uro… jeg er uro. Noe sånt.
I ettermiddag har vi vært hjemme, den lille familien, vi har kost oss. Dudla litt runt, vi har lekt, spist, slått oss, vært glad, sinte, irritert, rolig, hyper.
Og nå er vi bare rolig, for de to som har vært ansvarlig for det meste av følelsene, de har nå lagt seg.
Så nå sitter vi helt stille i hver vår ende av sofaen og bare slapper av.
Jeg føler meg så tom akkurat nå. Så stille oppe i hodet.
En underliggende følelse av å ikke være helt tilfreds. En følelse av å tenke for mye på meg selv, bry meg for lite om alt annet rundt meg.
En underliggende følelse av trøtthet. Å føle seg strukket.
Samtidig så føler jeg at vi, jeg, har det bra, her vi sitter og bare nyter litt stillhet.
Vi er jo en familie. Og hvem skulle tro at familie, å stifte sin egen familie, skulle være så innholdsrikt, morsomt, vanskelig, og bare… herlig?
Ja, jeg sitter på masse følelser for tiden og det er litt frustrerende. jeg er sikkert ikke alene om dette, men ja… har du det sånn noen ganger? Bare full av alt mulig av følelser, samtidig som du føler deg litt tom?
Hva gjør du i slike “moments”?
Vi blogges!
– Guro <3