hits

En observasjon | En mann mumler

Han vet tydeligvis ikke hva han skal gjre med denne tingen han holder i hnden sin. Han legger den ned p bakken, mumler, og gr videre.

En mann mumler for seg selv. Han holder et eller annet i hnden sin. Sikkert en snn skje man varmer opp stoff p, tenker jeg.

Fyren ser gammel ut, grtt hr, dratt i ansiktet, rynker, seksti, sytti kanskje. Han virker halv gal, litt manisk. Han fortsetter mumle.

Det ser ut som at han kommer fra Midtsten et sted. Hvorfor kom han til Norge? Hvordan kom han seg hit? Nr kom han? Har han familie? Har han et sted bo?

Han mumler fortsatt. Holder denne tingen i hnden. Han har p seg kordflyels bukser, brune, slike farfaren min pleide ha p seg.

Han vet tydeligvis ikke hva han skal gjre med denne tingen han holder i hnden sin. Han legger den ned p bakken, mumler, og gr videre. Krysser veien. P bakken ligger en plastikknkkel. Ingen skje man varmer opp stoff p.

En plastikknkkel.

Han vandrer videre oppover gaten, mlrettet.

Jeg lurer p hvor han skal.

Jeg lurer p hvorfor han mumler.

 

Vi blogges! 

- Guro <3

#samfunn #blogg  

Derfor banner pastoren

Forbannet vre dem som noensinne har hrt Kristi ord og forvrengt hans budskap til en bygning av stein. For Kristus sa: Kom til meg alle som har tungt bre, og jeg vil gi dere hvile. Jeg har tungt bre, jeg er sret, og de lar meg ikke komme til ham. I dag har jeg lrt at kirken har forandret disse ordene: Kom til meg alle som flger vre regler, og la dem som har tungt bre, ryke og reise! - Paulo Coelho

Jeg er s trist og lei meg her jeg sitter. Jeg nsker skrive et innlegg som betyr noe. Jeg nsker skrive noe som gir lys og mening til deg som leser, men jeg kan ikke i dag. 

Jeg kom hjem kvart p elleve i gr kveld, jeg spiste rmmegrt, scrollet over internett, s tok jeg min daglige dose piller for f sove godt- det er ikke sterke medisiner- en lav dose, men de bruker lang tid p virke. Jeg sovnet ikke fr halv to, det er alt for sent for meg. 

Jeg var p jobb i gr. Hadde ikke noe angst. Men da jeg skulle hjem begynte hjertet banke, uroen spredte seg i hele kroppen, lyder, farger og bevegelser ble mye tydeligere. 

"Jeg trenger pops", tenkte jeg. 

Sitter p toget. Ikke noe strm p mobilen. 

Dritt. 

Har du noe gang tenkt p hvorfor en person gjr som en gjr? 

Jeg har ftt hre, etter at jeg publiserte et av mine innlegg som heter "Nr pastoren banner", du kan lese det HER, at det passer seg da ikke for en pastor banne. Om man ber Gud om hjelp s skal man da kunne klare la vr banne. 

La meg gjre en ting klart: Jeg banner sjeldent, men nr jeg gjr det, s er det en grunn for det. 

Har du noe gang tenkt p hvorfor en person gjr som en gjr? 

Banning. Selvskading. Motlshet. Tafatthet. Sinne. Raseriutbrudd. Grt. 

Det er smerte. Vond smerte i hjertet. Derfor. 

S om pastoren, eller en i menigheten, eller en ikke- kristen, har det vondt, har smerte, da kan det komme ut p en mte andre ikke liker. Du ikke liker. Jeg ikke liker. Det kan vre selvdestruktivt, det kan vre sjokkerende, men alt handler om en indre smerte. 

Noe innvendig som krller seg sammen, som ikke gir seg, som er der. Og det m f komme ut p en eller annen mte. Da m vi vre rause.

S hva er det du sier Guro? Er det greit bare gjre som man vil nr man har det vondt? Bare g bananas? 

Nei. Det er ikke greit gjre alt man vil, men har man det vondt s gjr man ting for kunne overleve, og da er det IKKE p sin plass irettesette, vre streng. Da er det p sin plass vre raus. Vet du hva som skjer da? Da blir smerten litt mindre vond, man pnes litt opp, og man ser kanskje til og med et glimt av Gud's kjrlighet, og nr man har sett et glimt av den, da nsker man se mere. 

Lengsel. Hp. Godhet. Raushet. rlighet. Liv.

Fasaden. Den trenger vi ikke. Vi behver ikke late som at vi er noe vi ikke er. Jeg er kristen, men sliter stadig med en skrall psyke, du er kanskje en ikke kristen, men sliter ogs med angst, eller depresjon. Kristen eller ikke kristen, mange sliter. Og man blir trtt av slite. Jeg blir trtt og lei av det, og da blir jeg ogs fort lei fasaden. 

Dumme, teite fasaden. 

Jeg gr av toget, og forter meg inn p Rema 1000. "Jeg blir feit, jeg blir feit, jeg blir feit", sier jeg til meg selv om igjen og om igjen. Jeg har tenkt til kjpe pops, Cola Zero og rmmegrt. "Slutt Guro, slutt, det gr bra", jeg prver roe meg selv ned. 

I bilen p vei hjem grter jeg litt. Jeg griper hardt om rattet, lytter til musikk, tenker, tenker at i morgen m jeg avlyse to mter, i morgen m jeg vre hjemme. Jeg m sove. Slappe av. Ikke stresse. Jeg er lei meg fordi jeg "svikter", men dette er det riktige gjre akkurat n. 

Jeg kommer hjem. Mannen sitter oppe. 

Jeg fr trst. Det er fint. Jeg er trist, men jeg har mannen. Han er raus. Jeg er heldig. 

Processed with VSCO with b1 preset

Ordene til Paulo Coelho er harde, men de kan ogs vre s utrolig sanne. La oss sammen vise andre at kirken er et sted man kan lesse av byrdene sine, og man kan finne hvile. 

- Guro <3 

Jeg skammer meg, men jeg trengs

Og jeg skammer meg, men jeg lever, og barna trenger mammaen sin, og jeg skammer meg, men jeg trengs.

Det er hst. Det regner ute. Skyene ligger lavt. Det er vtt. Og jeg skammer meg. 

Veslefar er snart to og et halvt r, tenk p det. Den lille bylten har vokst s fort, blitt en liten gutt, med et nydelig hjerte som banker, med ord og setninger som fr meg til smile, med myke hender og store krokodilletrer, med latter og misunnelse, med glede. Den vakreste gutten i verden. 

Og jeg skammer meg. 

Jeg er en mamma som ikke alltid klarer vre til stede. Jeg er en mamma som noen ganger m sove litt lenger p morgenen, jeg er en mamma som ikke alltid klarer, og det gjr s vondt. 

Og jeg skammer meg. 

Veslemor vokser ogs, jeg fler jeg akkurat kom i fra sykehuset med henne, men nei, n er hun en stor baby. Hun fr ikke pupp lenger, hun sover ikke i samme seng som meg lenger, og hun er ikke strrelse 62 lenger. Hun har blitt s stor, en jente med vilje, med latter, med frekke takter, med nydelige kinn og et nydelig smil, med sm tenner, med skrik, med sinne, med kosefaktor til tusen. Den vakreste jenta i verden. 

Og jeg skammer meg. 

Jeg er en mamma som ikke alltid orker. Jeg klarer ikke selv om jeg har lyst. Jeg er en mamma som sliter med depresjon og angst, og jeg hater det. Jeg er en mamma som ikke ler like mye, smiler like mye,  er like mye. 

Men jeg trengs. 

Barna mine trenger mammaen sin, uansett hvor fravrende hun er. Uansett om blikket noen ganger blir litt slret. Uansett om hun sover litt mye. Uansett om hun sukker og stnner fordi hun er oppgitt over seg selv. 

Barna trenger mammaen sin. 

Barna trenger de klemmene de fr. Nattasangen som blir sunget. Ordene "Vi er s glad i dere barna vre" i det mamma og pappa gr ut av av rommet nr de skal legge seg. Barna trenger den maten som blir laget. Og de minuttene mamma klarer leke sammen med dem, ja for det er noen minutter, og noen ganger til og med timer. Barna trenger at mamma vkner midt p natten og trster dem, at hun henter vann og gir dem smokken. Barna trenger trst nr de slr seg og faller. De trenger at mamma hjelper til nr de krangler. Barna trenger at mamma sier gode ting om dem, og til dem, de trenger ros. Og dette klarer mamma, selv om hun er sliten. 

Barna trenger mammaen sin. Og det gjr s godt, det rrer mammahjertet s dypt, og jeg grter inni hjertet mitt for jeg elsker de to sm s hyt. 

Jeg skammer meg, men jeg grter ogs sm trer av sorg og glede fordi jeg trengs i denne verden. 

Mamma trengs. 

Og jeg skammer meg, men jeg lever, og barna trenger mammaen sin, og jeg skammer meg, men jeg trengs. 

Takk og lov for at jeg trengs.

 

- Guro <3

#sorg #mamma #hst

Det er mer enn bare en drlig dag

Ai, jeg vet ikke hva jeg skal kalle det, men knyting i magen, rask pust og puls og et nske om bare legge seg i fosterstilling er vel noe ala angst vil jeg tro. Det har liksom blitt s vanlig dette med angst, men hva annet skal man kalle det da?

Hallo alle sammen! 

Da er tirsdagen her, angsten er her- ai, jeg vet ikke hva jeg skal kalle det, men knyting i magen, rask pust og puls og et nske om bare legge seg i fosterstilling er vel noe ala angst vil jeg tro. Det har liksom blitt s vanlig dette med angst, men hva annet skal man kalle det da? For det er mere enn bare ha en drlig dag. Det gjr vondere, det er vanskeligere og det fles bare...ja, bare vanskelig. 

Jeg nsker fungere. 

I det siste har jeg begynt med en ny ting p snne dager, for ofte fr man ikke gjort like mye og man fler seg... ja, ubrukelig. Vel, dette er det jeg gjr for fle meg litt mer produktiv og lettere til sins. Jeg bestemmer meg for for eksempel jobbe i 25 minutter - da setter jeg alarm p klokken s nr de 25 minuttene har gtt, ja, da kan jeg ta meg en pause. 

Etter pausen, som jeg selv bestemmer hvor lang er, setter jeg p klokken igjen, denne gangen rydder jeg kanskje litt hus. Nr klokken ringer tar jeg meg igjen en pause. Det kan virke som om man ikke fr gjort s mye med slike pauser og med "bare" 25 minutter med arbeid, men vet du, man fr gjort overraskende mye. fokusere p en ting i 25 minutter er mye bedre, og mye mer effektivt, enn for eksempel sitte jobbe, s sitte litt p Facebook, s jobbe litt osv. 

Og i og med at du vet at n skal du jobbe i 25 minutter, eller rydde i 25 minutter s vet du at du ikke kommer til holde p hele dagen. Du vet at du snart kan sette deg ned igjen og slappe av, for angsten blir ikke borte- men du har hvertfall gjort litt nytte for deg.

Angst ja. 

Det finnes forskjellige typer angst, men fellestrekk er flelse av frykt eller sterkt ubehag. Angst kan vre et tegn p at man har levd med for mye stress og belastninger over lang tid. Kilde: psykiskhelse.no

Jeg vet ikke. 

Vel dere, resten av uken kommer til g til jobbing, sosiale medier, barn, mat og mann. Vi har sunn uke her i huset igjen, da blir det litt mer hjemmelaget mat, som betyr mere tid p kjkkenet. ja.. 

Nei, jeg fler meg liten i dag dere. 

Hvordan har du det i dag? 

Vi blogges!

- Guro <3 

Who have I become?

There must, becauseI cannot stop think and talk about these issues, becauseI live in one of the worlds most secular countries andI have to care about these issues in order for people to find Adventism relevant.

So many voices have been heard, and yet not. So, many arguments have been presented, and yet, we are not finished arguing. So many women are working in ministry, and VERY few of them were at the Annual Council meeting last night. I watched, and I listened, and I suddenly understood that I was holding a grudge to alle the people in favor of the proposal represented. I was snorting, laughing of the people in favor, feeling they insulted me and all the people not in favor of the proposal discussed. 

So what was being discussed and voted over? Well, basically unions, divisions and conferences that do not follow policies will now be reported and it will, after some procedure, be decided whether the  "church administrative units and church employees are in compliance."1

So sitting in my sofa, listening to the introduction for the meeting, snorting and shaking my head, my husband made me aware of my attitude.

And that, that really saddened me. Who have I become? Why am I holding a grudge towards so many people, just because we disagree on one matter. 

Well, it boils down to some few thoughts and feelings, which explains- don't excuse.

I have worked as a pastor for a short time. I am a female in a male dominated working place, but that does not bother me because most of my colleges are supportive. I love my work even though I am not ordained, that does not make a difference in my daily work. But, this conflict, or debate that springs from the question whether unions should decide for themselves if women should be ordained or not, it effects me on a more personal level. It is difficult to describe, but the issue is just a bit discriminating and badly handled. Yeh, really badly taken care of, all of it. 

The conference must have known how divided the church has been on the matter of compliance, and women ordination, and I know leaders have tried to come with suggestions to alternative ways to solve these disagreements, or ...problems. So, why continue on and vote on something that will fragment us (even further) as a church? 

Further more, it annoys me, or troubles me, that even though we now should "continue forward with our mission", a huge part of the church will have to swallow a big camel (haha,  I am not sure if that makes sense in English or other languages, but it does in Norwegian, and I think you get the point anyways.), and if the document and proposal had been turned down another huge part of the church would have to "swallow" this camel. Point being, I don't think we are finished with this yet, and actually, I don't want it to be finished. There must be other ways to solve these issues in order that we are more free to evangelize in the most productive way possible in our unions,  but still are able to serve God together. 

There must, because I cannot stop think and talk about these issues, because I live in one of the worlds most secular countries and I have to care about these issues in order for people to find Adventism relevant. 

I will not speak on behalf of anyone, that has been done once to much the last couples of days, but I think it is important that I express my opinions in a female pastor rolle, and also as a young person. Many people have contributed to the discussion, I am just putting a more personal vibe to it, hoping that other young people and female pastors feel that we can stand together, show acceptance to the people that differs from our opinions and still stand firm in our conviction. 

Aii.. I am looking forward to see what happens next? Probably not much, but who knows? It's exciting times and I am looking forward to see God lead this huge church, no matter where. 

At last, who have you become? Let's help each other to not hold a grudge. 

Let's listen. 

- Guro 

 

Litt "hangover" | Og denne sexpraten

Jeg ble klar over i gr, etter en prat med en nr venn, at jeg kanskje kan virke litt respektls nr det kommer til mennesker som ikke mener det samme som meg. Og etter ha tenkt litt s kan jeg se at, jo, det kan jeg kanskje ha vrt.

Hei dere! 

I dag har jeg skikkelig hangover, ikke fordi jeg var p fylla i gr, men fordi jeg var oppe til 01.30 i natt (noe som er alt for sent nr barna vkner 0550;) ). Jeg fulgte med p det rlige mtet for alle unioner i Adventistkirken, de kaller det for Annual Council, og der tar man opp forskjellige saker, stemmer og vedtar ting i forhold til fellesting i kirken vr. I gr, og i natt, var det ekstra spennende da det som ble tatt opp har skapt mye engasjement og debatt. 

"Generalkonferensens komit for overvke sprsml om kirkens enhet (Unity Oversight Committee) la 17. juli fram et nytt dokument med forslag til prosedyrer som skal flges i tilfeller der kirkelige organisasjoner ikke flger vedtak fra Generalkonferensens hovedforsamling, styre eller policy." Kilde: Adventist.no

I hovedsak legger dokumentet opp til et system med en rekke underkomiteer som skal ta stilling til om det faktisk foreligger brudd p vedtak eller retningslinjer (policy). Hvis de aktuelle komiteene konkluderer med at det foreligger brudd p vedtak eller retningslinjer, legges det opp til tre trinn i den videre reaksjonen.

  1. Advarsel til organisasjonen der bruddene forekommer.
  2. Offentlig reprimande av lederen for organisasjonsleddet der bruddet forekommer.
  3. Utelukkelse fra Generalkonferensens styre av ledere for enheter der brudd forekommer, eventuelt utelukkelse av menigheten fra hele organisasjonsleddet. Kilde: Advnetist.no

S, ja. Bak dette forslaget ligger ogs en debatt angende ordinasjon, og ordinasjon av kvinner. De unionene som faktisk ordinerer kvinner vil, mest sannsynlig, oppleve en form for "straff", eller... ja, jeg finner liksom ikke et bedre ord. N er det ikke bare kvinnelig ordinasjon som er noe som skal bli sett nrmere p, men det er den saken som ligger meg nrmest hjertet. 

Under grsdagens mte kom mange frem og presenterte sine tanker og ogs sine bekymringer nr det kommer til dette forslaget. Og mange uttrykte at vi som kirke trenger  ha noen regler og "policies", men at det med dette forslaget gr et skritt for langt. Det blir en endring av struktur, det frer til mer splid, enn enhet, og friheten i vrt kirkesamfunn blir satt p prve. 

Forslaget ble stemt over og fikk flertall; 60% ja, 40% nei. 

S, ja.. Litt hangover i dag.

Men, jeg nsker ikke glemme at det finnes to sider av saken. Nemlig de som stemte ja, for som du kanskje har skjnt s ville jeg gjerne sett at det ikke ble noe av dette dokumentet og disse komiteene. Allikevel ble det stemt igjennom og jeg nsker at de som er pro dette dokumentet skal fle at jeg respekterer dem.

Jeg ble klar over i gr, etter en prat med en nr venn, at jeg kanskje kan virke litt respektls nr det kommer til mennesker som ikke mener det samme som meg. Og etter ha tenkt litt s kan jeg se at, jo, det kan jeg kanskje ha vrt. Dette er noe jeg nsker jobbe med, man kommer ingen vei ved vre blind for andres meninger.

Dette er ogs grunnen til at jeg slettet to av innleggene jeg skrev om sex og onani. Jeg trenger litt mer tid til tenke. I kristne miljer kan det vre vanskelig uttrykke seg riktig om disse temaene, s jeg kommer til jobbe litt mer med slike innlegg, og jeg nsker dele noen nye slike innlegg om litt, men jeg m tenke litt mer p temaene frst OG ogs "studere" disse temaene fr jeg ytrer en mening igjen. 

Jeg har ogs ftt inn flere sprsml nr det kommer til sexualitet, sex fr ekteskapet osv. Jeg kommer til lage innlegg til dere, men ha litt tlmodighet. Jeg m skrive med litt ... hm.... omhu. 

Ja, er du medlem av et kirkesamfunn? Jeg vet at noen av innleggene mine er veldig "interne", men jeg hper mine ikke- kristne, eller ikke- adventist lesere brer over med dette :) 

Vi blogges! 

- Guro <3 

Tenker

Jeg har trukket tilbake noen innlegg. Ikke fordi jeg er en pingle, men fordi jeg trenger mer tid til tenke.

Punktum.

Et fritt valg

Uansett hvilke skritt vi tar er de ndvendige for komme dit hvor vi har valgt g. - Richard Bach

Hei dere!

Jeg fler meg s unaturlig fri i dag. Jeg er rolig, det er ikke noe stress i hjertet, i magen, i hode. Det er hvertfall roligere enn ellers. Jeg har ftt jobbet litt, og spiser n frokost mens jeg titter p Modern Family. Har jeg nevnt at jeg elsker slike feel- good serier? ;)

Og hjertet er rolig.

Det hele handler om et valg jeg tok i gr, som jeg ikke har tenkt til fortelle om enda, men det var fortsatt et valg. Jeg bestemte meg for noe, og avgjrelsen det velge noe ut i fra egne tanker og flelser, uten andres innblanding, det kjentes, og kjennes veldig godt.

Lenge gikk jeg rundt uten en kjerne, jeg visste ikke hva jeg ville, og jeg visste ikke hva som var mitt nske og hva som var andres nsker. Jeg var ofte usikker p meg selv og flte at andres meninger og tanker var viktigere og bedre enn mine.

Vel, i gr tok jeg et valg, og det virker kanskje som om det var et stort valg, men sannheten er at det var det ikke. Det bare fltes s godt vre sikker i avgjrelsen, uten ha tillatt meg selv bli pvirket av andre.

Dette lille valget kommer jeg s klart til dele med dere etter hvert, men jeg skal vente litt til fr jeg gjr det. Kanskje over helgen?

Uansett, jeg digger blogge igjen dere <3 Det fles godt kunne skrive, ta bilder og dele mer av livet og tankene igjen. Noen har kanskje lagt merke til at det har vrt litt stille i sommer og i vres, det har sine grunner, men n er liksom flowen tilbake.

S, hvordan fler du deg i dag? Har du en bra eller drlig dag? Fler du deg fri?

- Guro <3

Bloggens tema er | Pluss masse annet rart

I dag har jeg gjort to vendinger i livet. Livet er ofte tft, men det er verdt leve. Og det elsker jeg kunne skrive, OG ikke minst, virkelig mene.

Hei dere! 

I dag har jeg gjort to vendinger i livet. Den ene tingen er rett og slett en teaser, s det fr dere ikke vite om helt enda (hihi). Og den andre er at jeg har kommet meg p sporet igjen nr det kommer til denne bloggen og hovedinnholdet som man skal kunne finne her. Dette er vel kanskje mest for min egen del. 

Jeg har skrevet ganske regelmessig igjen, men har liksom flt meg litt rdvill nr det kommer til hva jeg skal skrive om. Vel, nr jeg satt p toget p vei til jobb idag, eller var det fra jobb?... anyways, da skrev jeg ned hva jeg nsker at bloggen skal inneholde, og mye av det har den jo inneholdt, jeg bare valgte f det ned p papir (eller telefonen) s jeg ikke glemmer det, og slik at jeg kan titte p det nr jeg fler meg tom for ideer. 

S dette er det jeg kom fram til: psykisk helse og identitet, og spesielt i forhold til det vre mamma, og i forhold til kristentro. 

Jeg kommer jo til blogge om litt av hvert uansett, men det er greit ha klart for seg et tema. Eller f en pminner om bloggens identitet. Denne bloggen har vrt i live i 1 1/2 r og det har virkelig vrt en bragd i seg selv holde p s lenge, jeg trodde faktisk ikke at jeg skulle klare nettopp det, ha en aktiv blogg, men n har jeg liksom ftt det som en vane og synes det er veeeldig gy. Bloggen har ogs vrt en pdriver for fotografihobbyen min (sjekk ut INSTAGRAM HER!), og ikke minst YouTube kanalen The Female Pastor (subscribe gjerne :) HER!)

Ja, bloggen har virkelig vrt en hjelp i bli bedre, leve ut litt ambisjoner og finne min egen stemme og identitet. Jeg har turt ytre meninger, fortelle om hvordan jeg har det og jeg har hatt mulighet til kunne kjenne p anerkjennelse og godhet fra mange flotte mennesker... dere for eksempel :)

Jeg har ogs opplevd at folk har vrt veldig uenig med meg og mtt en hel del motgang, spesielt fra folk som er uenig i mten jeg har snakket om religion og tro p, men det har ogs vrt med hjelpe meg i f en sterkere kjerne, s takk til deg som er uenig med meg og ytrer det. Du har hjulpet meg st opp for meg selv :) Ja, pluss at jeg ogs har lrt tenke meg om to ganger fr jeg skriver noe ;) 

Livet er ofte tft, men det er verdt leve. 

Og det elsker jeg kunne skrive, OG ikke minst virkelig mene. 

Jeg leste et blogginnlegg i dag, fr jeg tok meg en ettermiddaghvil, (jeg vknet 0400 i dag, det kan du lese mer om HER!,) men n sporer jeg av..poenget var... er.. Jeg leste et blogginnelgg i dag som virkelig gjorde at jeg flte meg litt mindre alene. Silje skriver ogs om sin egen psykiske helse p bloggen sin og et av innleggene hun har skrevet traff virkelig hjerterota mi, jeg flte meg plutselig litt mindre alene, og det inspirerte meg til skrive dette innlegget. (Ta gjerne en titt innom bloggen hennes HER!)

Jeg nsker ikke gi slipp p drmmer, jeg elsker skrive blogg og vil fortsette med det, uansett hvor vinglete jeg er i tanker og meninger, eller hvor "drlig" jeg til tider kan vre. Jeg digger blogge :) S til neste gang, nr enn det er, flg drmmen din... bare gjr det! 

Dette ble et litt... blogginnlegg som ikke gav helt mening kanskje, men det fr g. Jeg har skrevet nok for i dag, og gitt ut en masse linker til dere ogs. Jeg nsker dere alle en fin kveld, s blogges vi fr jeg begynner rable ned noe om noe helt annet ;) 

- Guro <3 

Klokka 0400

Klokka 0400. REALLY? 

Jeg fler jeg "klager" en del for tiden, men hva skal en stakkars mamma gjre da? Veslemor vknet klokken 0400, jeg tok henne over i senga vr, men hun bare l og vrei seg fra side til side, sov litt, ogs l hun og vrei seg igjen. Det var s klart veldig koselig ha lille nurket ved siden av seg, men om hun bare hadde, du vet... sovnet. 

Anyways, klokken 0600 gadd vi ikke prve mer, vi gikk ned og satte p Modern Family, gjorde oss klare for barnehagen og en halv time senere vknet Veslefar ogs. I dag ble det en tidlig dag i barnehagen kan du si... Heldigvis trives de veldig godt, og det gjr det mye lettere levere dem. Jeg hadde egentlig planer om sove bittelitt til etter ha levert i barnehagen, men da jeg kom hjem var det bare en time til jeg skulle dra p jobb, og n er det bare 20 minutter igjen.. S, da sitter vi her da, trtt og groggy. Yey....

0815 P tide gjre seg klar for jobb. Det tar litt tid komme seg inn til Oslo. 

0818 Fortsatt stuck i sofaen. Ja, nei. Hva slags planer har du i dag? 

Vi blogges!

- Guro <3