Ærlig.
En tåre for ærlighet i dag.
Helt ærlig? Jeg er så trøtt.
Vil bare være helt for meg selv, sitte med ansiktet oppe i PC’en, bare meg, dele masse bilder og tekst. Ingen unger. Det er en vond følelse, en mamma som ikke orker barna sine, slik har jeg det ofte, og jeg synes det er utrolig trist. Barna mine har ikke en mamma som er der 100%.
Noen mødre tar seg sammen, “jeg har gjort alt jeg kan for å være der for barnet mitt, selv om jeg egentlig ikke har orket det”, der er ikke jeg. Jeg er glad i dem, elsker dem veldig, men noen dager orker jeg ikke. Jeg orker ikke barna min, mannen min, eller meg selv.
Ønsker å få masse ros fordi jeg tørr å fortelle dette, ja helt ærlig. Få mange kommentarer, bare jeg. Bare Guro. Desperat nesten.
Vær helt ærlig: høres dette egoistisk ut? Jeg synes egentlig det, men jeg tror de fleste av oss har det slik, skal vi være helt ærlige med oss selv. Vi skriker alle etter anerkjennelse, vi ønsker alle å bli sett opp til, være et forbilde. Jeg kan late som at jeg er et individ som gjør akkurat hva jeg vil, bare fordi jeg vil, men da juger jeg, og vi vet jo alle som lese denne bloggen at jeg ikke liker å juge, pynte på den bitre sannheten. Jeg klarer ikke, da får jeg dårlig samvittighet.
Ærlig.
Føler meg crap, dritt, liten, usikker, dårlig selvbilde, nervøs, tung, tom, dårlig mamma, dårlig menneske. Jeg tenker for det meste bare på meg selv, tror jeg da, også barna mine, når jeg orker. Det er bra at de har andre mennesker som kan gi dem kjærlighet og omsorg når jeg ikke kan, jeg er glad på deres vegne, selv om jeg ikke liker at det er slik.
Jeg sitter her og ammer, “når er hun ferdig?” undrer jeg, jeg vil bare fortsette med dette innlegget. Uff, jeg er jo glad i deg barnet mitt, mamma er bare ikke helt frisk. Du koser deg her du ligger i armene min, to tanker fyker gjennom hodet “jeg er så sliten, er du snart ferdig, kanskje sover du litt også etter pupp, jeg håper det”, den andre “du er den vakreste jenta som finnes, du er så skjønn her du ligger i armene mine, trygg, god og mett.”
Stirrer ut, det snør i dag. Yes? Vet ikke, helt ærlig så tror jeg at snøen forsvinner igjen, det blir bare grått og trist.
Det kommer ikke til å være snø på juleaften i år heller.
Sånn helt ærlig.
Det gjør så vondt å ha slike dager som dette. Jeg kommer meg igjennom det, men det er et slit, det er vanskelig, utfordrende.
Forvirrende. Jeg er bare så sinnssykt forvirra. Følelser og tanker kastes hit og dit, det føles rolig og greit, men så plutselig føles det helt forferdelig. Ting jeg gjør og tenker blir bare teit, og slik fortsetter dagen, til jeg endelig kan sove og forhåpentligvis være bedre neste morgen.
Akkurat nå, klokka 1044 føler jeg meg tom, vi får se hva jeg føler klokka 1045.
Slik er det å være mamma og deprimert. It sucks.
#ærlig #blogg #hverdag #helse #psykiskhelse #psykisk #mamma #blogger #livet #kaos #redd #følelser #barn #familie
Er du alenemamma? Da er det kanskje ikke så rart at du er deprimert. Det er veldig tungt å være alene om det du opplever nå. Kanskje du skal kommunisere følelsene dine til barnefaren?
Jeg husker min kone etter hun fikk sitt første barn. Hun sier selv hun tror hun fikk fødselsdepresjon. Det er jo en total omstilling.
Jeg kom hjem. Der lå hun og babyen. Urørlige. De hadde ikke rikket seg hele dagen. Jeg tok ungen på magen og begynte å rydde og lage mat. Lot mor få være alene.
Å ha fødselsdepresjon er helt normalt. Du er et batteri som må lades. Prøv å få en mann inn i livet ditt igjen. Menn fyller batteriet ditt. 🙂 Det er det vi er her for. 🙂 Lykke til! 🙂
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, annet enn at jeg er så veldig stolt av deg storesøss ❤️ En ting jeg har lært er at det må være lov og bare tenke på seg selv noen ganger..kjenne på formen og bare gjøre det man selv har lyst til å gjøre. Dette høres ut som en slik dag for deg Guro..tenk på deg selv i dag du ❤️
Ja, du er litt egoistisk. Men er ikke alle det da? Og de som ikke er det, har de det så godt alltid? Er det noe jeg har lært av mammalivet så er det nettopp det at man må være litt (eller mye) egoistisk i blandt for å ha overskudd til å gi resten til favorittpersonen(e). Så ja, ja du er egoistisk, men det er jeg og de aller aller fleste andre også.
Alle trenger å være litt alene av og til, å bare være uten noe annet hengende over seg. Alle trenger en pause. Det hadde du fortjent!
In Alaska, I felt like I became a mother of six. I loved those children so deeply. One of them in particular I loved as if he had been my own child to whom I had given birth– I didn’t know such a thing was possible! And yet, so often, I wanted to be just Laura. Not Ms. Leeson, not Mom (a name I answered to just as readily as Miss). Just me. I pushed those kids who needed me away. I said and did horrible things to my precious children, all because I couldn’t stand being ‘her’ for another moment. I feel like I’ll never forgive myself for letting them down or making them cry, or breaking them into tiny pieces because as much as I loved them, I hated them too. Still, I have come to realize my heavenly Father forgives me. And that helps. It also helps that my most recent school was all about grace and mercy. We are only human beings, not Christ. Also, I have learned that without Laura I can’t be a good teacher (or someday wife and mother). She is the heart of me in all my roles. Finding Guro is the best thing you can do for S. and J. And kids are resilient. Even my own pushed away kids have forgiven me. I love you, dear friend!!
tenkerier: Hei! Har en mann og god støtte fra ham 🙂 Heldigvis!
Silje: Takk Silje! Det er så koselig å høre, betyr veldig mye for meg 🙂 <3
Sesselja: Takk for at du er så ærlig 🙂 Det setter jeg pris på 🙂
Lisn: Takk! Det er sant. Jeg gleder meg til den dagen jeg kan ta meg en hel fri dag 🙂
Laura: So sad sad to hear this. I hope you are recovering after this. Love you too, many hugs from me. 🙂
Hej Guro! Meget bra blogg du har startet, har lest alt. Superimponert over din reise, og at törr å vaere så ärlig. Elsker at du ikke later som ting er bedre en de er, du blir sikkert en insperasjon for mange. Du er sterk! Og for noen söte barn du har fått! Er også blitt mamma veitu, dötrene våres kanskje kan leke en dag – vem vet 🙂 men ja, toppers blogg! Blir å fortsette lese den her.
Felicia (fra tvs): Hei Felicia! Så utrolig koselig at du leser bloggen, og gratulerer med jenta di ( kanskje litt seint å gratulere men 🙂 )
Takk for en veldig hyggelig kommentar, og ja, kanskje døtrene våres kan leke en dag, bare si i fra hvis du er i Oslo / Norge noen gang 🙂 Så kan vi sikkert møtes hos Silje eller noe 🙂
Recovery is slow, and painful, but yes, I am slowly healing. I still feel like I am lost, but I am getting stronger and better little by little. Many, many hugs from me as well. You are brave–fighting takes courage!
Jeg måtte bare kommentere dette innlegget. Tusen takk for at du tørr å være ærlig og dele. Jeg kjenner meg faktisk veldig igjen i det du skriver.
💗💗
Laura: It does! Keep fighting you too.. It’s called girl power 🙂
Katrine Liestøl Olsen: Så bra! Hyggelig at du la igjen en kommentar 🙂 Det er alltid koselig med så fine tilbakemeldinger !!
Helene: <3 <3 🙂