3 ting om sex

Hei dere!

For noen uker siden leste jeg et innlegg om alle «løgnene» kirken forteller om sex. Jeg var enig i det meste, selv om jeg kanskje ikke ville kalt det bevisste løgner så kanskje heller en redsel for å bli «møkkete», eller «skitten», og dermed et noenlunde ekstremt fokus på hvor farlig sex kan være når det egentlig er ment for å være noe godt og fint.

Etter å ha reflektert litt over denne artikkelen har jeg bestemt meg for å skrive litt om dette temaet selv. Hvilke følelser satt jeg med i tenårene når det kom til sex? Hvordan ser jeg på det i dag? Og hvor mye “skyld” har kirken i hvordan jeg følte og tenkte angående sex? 

La oss begynne med det første spørsmålet.

Hvilke følelser satt jeg med i tenårene når det kom til sex? 

1.  Forvirring. Sex før ekteskapet ble/ blir sett på som noe galt, noe som ikke er riktig, men så fort du har giftet deg er det plutselig helt greit. Da er det bare å hoppe i høyet, og ha det gøy og moro. Før ekteskapet er det synd, etter ekteskapet er det en velsignelse. Ehh! Ikke veldig lett å snu på en tankegang i løpet av en natt dere. 
2. Redsel. Jeg gikk ofte rundt og var redd for at jeg gjorde noe galt, tenkte noe galt eller KOM til å gjøre noe galt. Jeg ble en gang fortalt at om du har brent gryta får du aldri vekk den brente smaken. Da jeg og gubben ble sammen var jeg så redd for å gå “for langt” at vi i to- tre år nesten ikke tok på hverandre. Jeg var redd for å synde, gjøre noe galt så jeg lente meg heller mot en annen ekstrem side. 
3. Skam. Å ha lyst på sex, eller intimitet. Å være… ja… kåt, da burde man skamme seg. Å tenke på sex var omtrent det samme som å ha sex. Haha! Ingen fortalte meg hvor sterk den følelsen av lyst og begjær kan være, men det fant jeg fort ut av på egenhånd. Poenget er at jeg skammet meg noe så fryktelig over å ha disse følelsene og lystene, og kanskje spesielt fordi jeg er jente, vi har liksom ikke like sterke drifter enn gutter, noe som er bull…. 

Hvordan ser jeg på det i dag? Og hvor mye “skyld” har kirken i hvordan jeg følte og tenkte angående sex? 

I dag jobber jeg med å få et mer avslappet forhold til sex og seksualitet generelt. Jeg tror at sex kan være meningsfullt og fint før man har giftet seg, så lenge man er glad i hverandre. Jeg er selv fortsatt tilhenger av å holde seg til en partner så langt det lar seg gjøre, men om man ender opp med flere sexpartnere enn en så er det ikke jordens undergang. Dette er mest sannsynlig en selvfølge for de fleste, men så er det noen sjeler der ute som har følt på redsel, akkurat som meg, og dette har ikke vært en oppbyggende, men heller en destruktiv følelse. 

Jeg har også forstått at å tenke på sex, ja til og med det å være kåt ikke er farlig eller syndig. Det betyr vel egentlig at kroppen fungerer som den skal, det er noe fint og flott og det er lov til å kjenne på disse følelsene og til og med like dem. Ja, det mener jeg og står jeg for helt og holdent. Vi har alle, hvertfall nesten alle, en sexdrift i oss og den behøver man verken å være redd for eller skamme seg over. 

Så hvor mye “skyld” har kirken oppe i alt dette? Vet du, det tror jeg er veldig individuelt, men jeg plukket jo opp ting i fra sabbatsskolen (som det heter), ungdomsmøter, taler, skolen (faktisk) og foreldre. I kirken hørte jeg mye om dette å være ren og prøve å ikke synde. På skolen lærte vi om sex og slikt, men det var lite snakk om at jenter var kåte og kunne ha lyst til å onanere. Det ble snakket VELDIG lite om slike ting i kirken, og om det ble pratet om så ble vi fortalt at sex før ekteskapet ikke er bra og at å onanere er synd. (Nå kom jeg litt inn på dette med onani og å utforske sin egen kropp, men det glir liksom litt inn i denne sex greia da). 

Anyways, jeg tror at vi i kirken hadde hatt godt av å slakke litt ned på dette med sex. Det er viktig at vi prater om det, gir råd og veileder, men det er også viktig at vi ikke gjøre det til en større ting enn hva det er. Sex er naturlig, å føle nærhet og intimitet er bra. Å utforske seg selv (som jeg sikkert kommer til å ta litt mer opp en annen gang) må ikke være en negativ greie. Og har man hatt sex, eller til og med har sex utenfor ekteskapet så må det i ikke være jordens undergang. 

Ja. til slutt.. ja hva skal jeg skrive til slutt? Til slutt vil jeg bare si til alle unge som sliter med dette. Snakk med en du stoler på som du også vet reflekterer godt og kan se to sider av en sak. Det er lov til å tenke selv, og om du har hatt sex eller kommer til å ha sex før du gifter deg (om du noen gang gifter deg), så må du ikke gå rundt å føle på enorm skam og skyldfølelse. Jeg oppfordrer ikke til å ligge rundt, men jeg sier at det ikke er noe vits i å føle seg dårlig “bare” fordi man ble drevet med, det er faktisk en av de sterkeste lystene i kroppen, og den var ment til å være noe godt. 

I fare for å bli missforstått vil jeg prøve å formulere min mening i en (tre)  setning(er): Sex er bra, ikke skam deg. Begjær og lyst har alle, det er ikke noe galt i det. Jeg tror sex er ment for to personer, men det er ikke jordens undergang om man ender opp med flere sexpartnere. Bare… slapp av litt.

– Guro! 

På dette bildet er jeg gravid, det var ikke helt planlagt, men sånn går det når man har lyst 😉 (Vet ikke helt hva som skjer med munnen og smilet her, men det går bra ;))

Følg meg gjerne på andre sosiale medier HER!

#blogg #mening #samfunn #ytring #livet #sex #hjelp