Jeg hører en lyd i det fjerne, merker at kroppen stritter imot.
Vær så snill, tenker jeg.
Sov litt til, men du lille venn har ikke lyst til å sove mer. Du er våken, klar for en ny dag, klar for å smile, spise, prate, le, titte, oppleve.
Du skjønner det lille venn, at mamma er i en periode i livet hvor søvn er noe av det beste som finnes.
Den gode puta, dyna som klemmer varmt rundt en sliten kropp, ja, akkurat slik mamma er god for deg når du er trøtt, sliten eller har vondt.
Jeg husker veldig godt da jeg selv ikke likte å sove, og nå tenker jeg at jeg var gal som ikke brukte mer tid på akkurat det.. å sove.
Trøtt.
Lille venn, du er den fineste i verden, og mamma er glad i deg.
Men mamma er trøtt.
Legg igjen et hjerte hvis du også er en trøtt mamma, eller har vært! 🙂
Vi blogges!
– Guro <3
Jeg kjenner meg igjen i dette. Det er utrlogi hvor trøtt man kan bli 🙂
deveny: Ja, Ikke sant 🙂