Snart siste gang

Hjertet dunker fortere, det er vanskelig å holde en regelmessig pust, jeg er på vei inn i boblen igjen. Jeg har litt angst, og er litt trist.

Det er tirsdag og nest siste gang hos psykologen som har hjulpet meg i to år. På grunn av jobbendringer blir jeg nødt til å bytte psykolog, og skal ifra august av gå til psykoanalyse.

Det er med blandede følelser at jeg sitter her på venteværelse, det har liksom vært en trygg havn så lenge. Så rolig å sitte her minuttene før timen starter.

Ro.

På torsdag er siste time, og jeg gruer meg. Jeg har liksom distansert meg litt fra dette avsluttende kapittelet, fordi det har vært litt vondt.

Men nå skal jeg føle litt på det, for selv om jeg er litt trist, så er jeg mest takknemlig. Takknemlig for den hjelpen jeg har fått, for forståelsen og samtalene, for oppvekkeren om at jeg har verdi og at jeg må være mye snillere mot meg selv. Takknemlig for en trygg havn, og gransking av egen sjel og eget liv. Jeg har fått hjelp til å finne stemmen min, og det er en av de viktigste tingene jeg har lært her.

En klump halsen. Men jeg ønsker bare å si takk! Det kommer langt i fra dypet av Guro’s hjerte.

Bare Guro, sier takk.

Du vet hvem du er.

Finnes det noen som har betydd mye for din psykiske helse helse i ditt liv?

Vi blogges.

– Guro <3