Hallo igjen kjære dere!
Da er det en ny morgen, en ny dag- og en litt mindre trøtt Guro, og mindre gretten også.
Solen skinner, det er kaldt ute, frost.
Vakkert.
Skal jeg fortelle dere noe?
Jeg har mange tanker for tiden. Jeg lurer på hvordan det går med adventistkirken på verdensbasis, det beveger seg virkelig i en farlig retning, her om dagen ble en video lagt ut på YouTube, du kan se den HER, og jeg synes den bare er… latterlig. Jeg finner liksom ikke noe bedre ord for det, den er nedverdigende mot kvinner i pastoral tjeneste, den legger skyld hos de som ikke ønsker å diskriminere kvinner, den ber om enhet, men skaper bare mer splittelse ved å bestemme hvem som er en del av “familien” eller ikke, den setter virkelig kirken i et dårlig lys.
Jeg blir flau.
Heldigvis er det mange som har reagert på denne videoen. Det er HELT tydelig at her finnes det sterke meninger på begge sider, om kvinner skal kunne blir ordinert (eller om vi skal ordinere i det hele tatt), om vi skal “straffe” de unionene som ordinerer kvinner og om vi skal begynne med et policypoliti som passer på at vi alle er samlet i en “enhet”.
Ja, hva er enhet? Vi er vel uenige der også, om hva enhet er, men en ting vet jeg helt sikkert. Selv om jeg tror at kvinner og menn skal kunne være likestilte så krever jeg ikke at alle skal mene det samme som meg.
Det er forskjellen. Å kreve enhet på noe som er kulturelt betinget- det leder sjeldent til noe godt.
En annen video, som svar på den første, har også blitt lagt ut på YouTube, satire, du kan se den HER. Den er god. Spott on, slik jeg ser det, men så er vi uenige da. Igjen. Uenige om hvordan vi skal være enige, om vi trenger å være enige, hva vi skal være enige i.
Uenige.
Vel, jeg er lei av å være politisk korrekt, selv om det er det mest fornuftige.
Jeg er kvinne, pastor og adventist.
Jeg er lei av å føle meg litt liten, med en litt mindre stemme, med en liten bagasje, som jeg ikke har bedt om, som bare er der, i hjørnet, titter.
Jeg tenker ofte på det, jeg hadde tenkt til å skrive at jeg ikke tenker på det, men jeg gjør faktisk det. I møte med mennesker så lurer jeg ofte på hva de tenker om den kvinnelige pastoren, om de tenker at hun er bra nok, kan gjøre en god jobb, en like god jobb som… en mann.
Det er litt rart. Heldigvis så har adventistkirken i Norge valgt å la være å diskriminere kvinner.
Det er jeg takknemlig for.
Vi blogges!
– Guro <3
